Antipsykotika for borderline personlighetsforstyrrelse

Psykiateren din kan foreskrive antipsykotika for en eller flere av dine borderline personlighetsforstyrrelser (BPD).

Hvorfor antipsykotika mot borderline personlighetsforstyrrelse?

Begrepet "borderline" ble laget fordi tidlige psykiatere mente at symptomene på BPD var "på grensen" mellom neurose og psykose. Av denne grunn var noen av de første medisinene som ble testet for BPD antipsykotika.

Selv om vi nå vet at BPD ikke deler funksjoner med psykose (og ikke er en psykotisk lidelse), har forskning vist at antipsykotiske medisiner kan være effektive for å redusere noen av symptomene på BPD - spesielt sinne og fiendtlighet, intense humørsvingninger og kognitive symptomer, som paranoid tenkning.

Når det er sagt, viser forskning at antipsykotika ikke er effektive for å forbedre angst, deprimert humør og impulsivitet i BPD. I tillegg, mens kortvarig bruk av antipsykotika kan være effektiv ved BPD, er fordelen ved hyppig og langvarig bruk av antipsykotika kontroversiell.

Typer av antipsykotika

Det er to hovedtyper av antipsykotika: typisk og atypisk.

Typiske antipsykotika. Typiske antipsykotika er det eldre utvalget av antipsykotiske medisiner, kjent som første generasjons antipsykotika. De brukes mindre på grunn av potensialet for alvorlige bivirkninger som bevegelsesforstyrrelser. Noen typiske antipsykotika er:

Haldol (haloperidol)
Navane (thiothixene)
Stelazine (trifluoperazin)

Atypiske antipsykotika. Atypiske antipsykotika er den nyere generasjonen av antipsykotiske medisiner, og de produserer mindre av bevegelsen knyttet til bivirkninger. Atypiske antipsykotika inkluderer:

Abilify (aripiprazol)
Caplyta (lumateperone)
Fanapt (iloperidon)
Geodon (ziprasidon)
Invega (paliperidon)
Latuda (lurasidon)
Rexulti (brexipiprazole)
Risperdal (risperidon)
Saphris (asenapin)
Seroquel (quetiapin)
Vraylar (kariprazin)
Zyprexa (olanzapin)

Bivirkninger av antipsykotika

Tardiv dyskinesi, en bivirkning som kan oppstå ved langvarig bruk av antipsykotika, innebærer ukontrollerbare bevegelser i ansiktet, leppene, tungen, lemmer og fingre. Det er irreversibelt, og risikoen for å utvikle det er høyere med de typiske antipsykotika enn de atypiske antipsykotika.

Andre potensielle bivirkninger kalles ekstrapyramidale symptomer, som akatisi, en intens følelse av rastløshet og uro. Ekstrapyramidale symptomer er også vanligere med de typiske enn atypiske antipsykotika.

Malignt neuroleptisk syndrom er en sjelden, men svært alvorlig tilstand assosiert med antipsykotika som involverer høy feber, delirium og muskelstivhet. Malignt neuroleptisk syndrom er også assosiert med anfall, rabdomyolyse (muskelsammenbrudd som kan føre til nyresvikt), koma og død.

Mens de atypiske antipsykotika er mindre sannsynlig å forårsake tardiv dyskinesi og ekstrapyramidale symptomer, er de assosiert med andre bivirkninger som vektøkning, nyoppstått diabetes, økning i kolesterol, seksuell dysfunksjon og hjerteproblemer.

Som vist er det en rekke potensielle bivirkninger assosiert med antipsykotika, og de varierer etter typen (typisk vs atypisk) antipsykotisk, så vel som den enkelte medisinen. Hvis legen din foreskriver et antipsykotisk middel, må du gå gjennom bivirkningene hos legen din og ta medisinen som anvist.

Bunnlinjen

Behandling av BPD krever en individualisert tilnærming, noe som betyr at det som fungerer for deg, sannsynligvis er forskjellig fra det som fungerer for noen andre. Det vil ta tid for deg og legen din å lage en plan for å optimalisere din omsorg for BPD, og denne planen kan omfatte både medisiner og psykoterapi.

Den gode nyheten er at det er gode behandlingsalternativer tilgjengelig som kan hjelpe deg til å føle deg bedre og bli frisk. En skikkelig diskusjon og å stille de riktige spørsmålene kan få deg på vei til å finne ut det riktige alternativet for deg.