Teorier om barns utvikling fokuserer på å forklare hvordan barn endrer seg og vokser i løpet av barndommen. Slike teorier fokuserer på ulike aspekter av utvikling, inkludert sosial, emosjonell og kognitiv vekst.
Studiet av menneskelig utvikling er et rikt og variert emne. Vi har alle personlig erfaring med utvikling, men det er noen ganger vanskelig å forstå hvordan og hvorfor mennesker vokser, lærer og handler som de gjør.
Hvorfor oppfører barn seg på bestemte måter? Er deres oppførsel knyttet til alder, familieforhold eller individuelle temperament? Utviklingspsykologer prøver å svare på slike spørsmål, samt å forstå, forklare og forutsi atferd som oppstår gjennom hele levetiden.
For å forstå menneskelig utvikling har det oppstått en rekke forskjellige teorier om barns utvikling for å forklare ulike aspekter av menneskelig vekst.
Bakgrunn
Teorier om utvikling gir et rammeverk for å tenke på menneskelig vekst og læring. Men hvorfor studerer vi utvikling? Hva kan vi lære av psykologiske utviklingsteorier? Hvis du noen gang har lurt på hva som motiverer menneskelig tanke og atferd, kan forståelse av disse teoriene gi nyttig innsikt i enkeltpersoner og samfunn.
Hvordan vår forståelse har endret seg
Barnets utvikling som oppstår fra fødsel til voksen alder ble i stor grad ignorert gjennom store deler av menneskets historie. Barn ble ofte sett på som små versjoner av voksne, og lite oppmerksomhet ble gitt til de mange fremskritt innen kognitive evner, språkbruk og fysisk vekst som oppstår i barndommen og ungdomsårene.
Interessen for barneutvikling begynte endelig å dukke opp tidlig på 1900-tallet, men den hadde en tendens til å fokusere på unormal oppførsel. Etter hvert ble forskere stadig mer interessert i andre temaer, inkludert typisk barneutvikling, samt innflytelse på utvikling.
Hvordan vi kommer til å forstå endringer
Hvorfor er det viktig å studere hvordan barn vokser, lærer og forandrer seg? En forståelse av barns utvikling er viktig fordi den lar oss fullt ut sette pris på den kognitive, emosjonelle, fysiske, sosiale og pedagogiske veksten som barn går gjennom fra fødselen og inn i tidlig voksen alder.
Noen av de viktigste teoriene om barns utvikling er kjent som store teorier; de prøver å beskrive alle aspekter av utviklingen, ofte ved hjelp av en scenetilnærming. Andre er kjent som miniteorier; de fokuserer i stedet bare på et ganske begrenset aspekt av utvikling som kognitiv eller sosial vekst.
Det er mange teorier om barns utvikling som er blitt foreslått av teoretikere og forskere. Nyere teorier skisserer utviklingsstadiene til barn og identifiserer de typiske aldrene der disse vekstmilepælene oppstår.
Freuds psykoseksuelle utviklingsteori
Psykoanalytisk teori stammer fra arbeidet til Sigmund Freud. Gjennom sitt kliniske arbeid med pasienter som lider av psykiske lidelser, trodde Freud at barndomsopplevelser og ubevisste ønsker påvirket atferd.
Ifølge Freud kan konflikter som oppstår i hvert av disse stadiene ha livslang innflytelse på personlighet og atferd. Freud foreslo en av de mest kjente store teoriene om barns utvikling.
I følge Freuds psykoseksuelle teori skjer barnets utvikling i en serie stadier som er fokusert på forskjellige gledeområder i kroppen. I løpet av hvert trinn møter barnet konflikter som spiller en viktig rolle i løpet av utviklingen.
Teorien hans antydet at libidoens energi var fokusert på forskjellige erogene soner på bestemte stadier. Unnlatelse av å gå videre gjennom et stadium kan føre til fiksering på det tidspunktet i utviklingen, noe Freud mente kunne ha innflytelse på voksnes oppførsel.
Så hva skjer når barn fullfører hvert trinn? Og hva kan det føre til hvis et barn klarer seg dårlig under et bestemt utviklingspunkt? Å fullføre hvert trinn fører til utvikling av en sunn voksen personlighet.
Unnlatelse av å løse konfliktene i et bestemt stadium kan føre til fikseringer som da kan ha innflytelse på voksnes oppførsel.
Mens noen andre teorier om barneutvikling antyder at personlighet fortsetter å endre seg og vokse gjennom hele livet, trodde Freud at det var tidlige opplevelser som spilte den største rollen for å forme utviklingen. I følge Freud er personligheten stort sett satt i stein etter fem år.
Eriksons psykososiale utviklingsteori
Psykoanalytisk teori var en enorm innflytelsesrik kraft i første halvdel av det tjuende århundre. De som var inspirert og påvirket av Freud, fortsatte med å utvide Freuds ideer og utvikle egne teorier. Av disse ny-freudianerne har Erik Eriksons ideer blitt kanskje de mest kjente.
Eriksons åtte-trinns teori om psykososial utvikling beskriver vekst og endring gjennom hele livet, med fokus på sosial interaksjon og konflikter som oppstår i forskjellige utviklingsstadier.
Mens Eriksons teori om psykososial utvikling delte noen likheter med Freuds, er den dramatisk annerledes på mange måter. I stedet for å fokusere på seksuell interesse som en drivkraft i utviklingen, mente Erikson at sosial interaksjon og erfaring spilte avgjørende roller.
Hans åtte-trinns teori om menneskelig utvikling beskrev denne prosessen fra barndom til død. I løpet av hvert trinn står folk overfor en utviklingskonflikt som påvirker senere funksjon og videre vekst.
I motsetning til mange andre utviklingsteorier, fokuserer Erik Eriksons psykososiale teori på utvikling gjennom hele levetiden. På hvert trinn møter barn og voksne en utviklingskrise som fungerer som et stort vendepunkt.
Å lykkes med å håndtere utfordringene på hvert trinn fører til fremveksten av en livslang psykologisk dyd.
Atferdsmessige teorier om barns utvikling
I løpet av første halvdel av det tjuende århundre vokste en ny tankeskole kjent som behaviorisme til å bli en dominerende kraft innen psykologien. Behaviorists mente at psykologi bare måtte fokusere på observerbar og kvantifiserbar atferd for å bli en mer vitenskapelig disiplin.
I følge atferdsperspektivet kan all menneskelig atferd beskrives i form av miljøpåvirkninger. Noen behaviorister, som John B. Watson og B.F. Skinner, insisterte på at læring skjer utelukkende gjennom tilknytningsprosesser og forsterkning.
Atferdsteorier om barns utvikling fokuserer på hvordan miljøinteraksjon påvirker atferd og er basert på teorier som John B. Watson, Ivan Pavlov og B. F. Skinner. Disse teoriene handler bare om observerbar atferd. Utvikling betraktes som en reaksjon på belønning, straff, stimuli og forsterkning.
Denne teorien skiller seg betydelig fra andre barns utviklingsteorier fordi den ikke tar hensyn til indre tanker eller følelser. I stedet fokuserer den utelukkende på hvordan opplevelsen former hvem vi er.
To viktige typer læring som dukket opp fra denne tilnærmingen til utvikling er klassisk kondisjonering og operant kondisjonering. Klassisk kondisjonering innebærer læring ved å parre en naturlig forekommende stimulus med en tidligere nøytral stimulus. Operatørkondisjonering bruker forsterkning og straff for å modifisere atferd.
Piagets kognitive utviklingsteori
Kognitiv teori er opptatt av utviklingen av en persons tankeprosesser. Det ser også på hvordan disse tankeprosessene påvirker hvordan vi forstår og samhandler med verden.
Teoretikeren Jean Piaget foreslo en av de mest innflytelsesrike teoriene om kognitiv utvikling.
Piaget foreslo en idé som virker åpenbar nå, men bidro til å revolusjonere hvordan vi tenker på barns utvikling: Barn tenker annerledes enn voksne.
Hans kognitive teori søker å beskrive og forklare utviklingen av tankeprosesser og mentale tilstander. Det ser også på hvordan disse tankeprosessene påvirker måten vi forstår og samhandler med verden på.
Piaget foreslo deretter en teori om kognitiv utvikling for å redegjøre for trinnene og sekvensen av barns intellektuelle utvikling.
- Sensorimotor scenen: En periode mellom fødsel og to år hvor et spedbarns kunnskap om verden er begrenset til hans eller hennes sensoriske oppfatninger og motoriske aktiviteter. Atferd er begrenset til enkle motoriske responser forårsaket av sensoriske stimuli.
- Føroperasjon: En periode mellom 2 og 6 år hvor et barn lærer å bruke språk. I løpet av dette stadiet forstår barna ikke konkret logikk ennå, kan ikke mentalt manipulere informasjon og klarer ikke å ta synspunktet til andre mennesker.
- Betongoperasjon: En periode mellom 7 og 11 år hvor barn får bedre forståelse av mentale operasjoner. Barn begynner å tenke logisk på konkrete hendelser, men har vanskeligheter med å forstå abstrakte eller hypotetiske begreper.
- Formell operasjonsscene: En periode mellom 12 år og til voksen alder når mennesker utvikler evnen til å tenke på abstrakte begreper. Ferdigheter som logisk tanke, deduktiv resonnement og systematisk planlegging dukker også opp i løpet av dette stadiet.
Bowlby's Attachment Theory
Det er mye forskning på barns sosiale utvikling. John Bowbly foreslo en av de tidligste teoriene om sosial utvikling. Bowlby mente at tidlige forhold til omsorgspersoner spiller en viktig rolle i barns utvikling og fortsetter å påvirke sosiale forhold gjennom hele livet.
Bowlbys tilknytningsteori antydet at barn blir født med et medfødt behov for å danne vedlegg. Slike tilknytninger hjelper til å overleve ved å sikre at barnet får omsorg og beskyttelse. Ikke bare det, men disse vedleggene er preget av tydelige atferds- og motivasjonsmønstre.
Med andre ord, både barn og omsorgspersoner engasjerer seg i atferd designet for å sikre nærhet. Barn strever for å holde seg nær og koblet til omsorgspersonene som igjen gir en trygg havn og en trygg base for utforskning.
Forskere har også utvidet Bowlbys originale verk og har antydet at det finnes en rekke forskjellige vedleggsstiler. Barn som får jevnlig støtte og omsorg, har større sannsynlighet for å utvikle en sikker tilknytningsstil, mens de som får mindre pålitelig omsorg kan utvikle en ambivalent, unngående eller uorganisert stil.
Banduras sosiale læringsteori
Sosial læringsteori er basert på arbeidet til psykolog Albert Bandura. Bandura mente at kondisjonerings- og forsterkningsprosessen ikke i tilstrekkelig grad kunne forklare all menneskelig læring.
For eksempel hvordan kan kondisjoneringsprosessen redegjøre for lært atferd som ikke har blitt forsterket gjennom klassisk kondisjonering eller operant kondisjonering I følge sosial læringsteori kan atferd også læres gjennom observasjon og modellering.
Ved å observere andres handlinger, inkludert foreldre og jevnaldrende, utvikler barn nye ferdigheter og tilegner seg ny informasjon.
Banduras barneutviklingsteori antyder at observasjon spiller en kritisk rolle i læring, men denne observasjonen trenger ikke nødvendigvis å ta form av å se på en levende modell.
I stedet kan folk også lære ved å lytte til verbale instruksjoner om hvordan man utfører en oppførsel, så vel som ved å observere enten ekte eller fiktive karakterer som viser atferd i bøker eller filmer.
Vygotskys sosiokulturelle teori
En annen psykolog ved navn Lev Vygotsky foreslo en seminal læringsteori som har blitt veldig innflytelsesrik, spesielt innen utdanning. I likhet med Piaget mente Vygotsky at barn lærer aktivt og gjennom praktiske erfaringer.
Hans sosiokulturelle teori antydet også at foreldre, omsorgspersoner, jevnaldrende og kulturen generelt var ansvarlige for å utvikle funksjoner av høyere orden. Etter Vygotskys syn er læring en iboende sosial prosess. Gjennom samhandling med andre blir læring integrert i individets forståelse av verden.
Denne teorien om barneutvikling introduserte også begrepet sonen for proksimal utvikling, som er gapet mellom hva en person kan gjøre med hjelp og hva de kan gjøre alene. Det er ved hjelp av mer kunnskapsrike andre at folk gradvis kan lære og øke sine ferdigheter og omfang av forståelse.
Et ord fra veldig bra
Som du kan se, har noen av psykologens mest kjente tenkere utviklet teorier for å hjelpe til med å utforske og forklare forskjellige aspekter av barns utvikling. Selv om ikke alle disse teoriene er fullstendig akseptert i dag, hadde de alle en viktig innflytelse på vår forståelse av barns utvikling.
I dag trekker moderne psykologer ofte på en rekke teorier og perspektiver for å forstå hvordan barna vokser, oppfører seg og tenker. Disse teoriene representerer bare noen få av de forskjellige måtene å tenke på barns utvikling.
I virkeligheten krever det å forstå hvordan barn endrer seg og vokser i løpet av barndommen, å se på mange forskjellige faktorer som påvirker fysisk og psykologisk vekst. Gener, miljøet og samspillet mellom disse to kreftene bestemmer hvordan barna vokser fysisk så vel som mentalt.
