Frykten for konflikt er vanlig, spesielt blant de med sosial angst. Du kan bekymre deg for å si noe som andre vil være uenige med eller har generell frykt for å gjøre ting som vil irritere eller plage andre mennesker.
Selv om det å unngå konflikt lindrer angsten din på kort sikt, opprettholder det på lang sikt frykten for at du ikke kan håndtere situasjoner som involverer konflikter.
Eksponeringsterapi
En måte å gradvis overvinne frykten for konflikt er å møte situasjonene som forårsaker angst. Denne prosessen er kjent som eksponeringsterapi og utføres vanligvis som en del av et større behandlingsprogram som kognitiv atferdsterapi (CBT), men du kan øve på eksponeringer alene som en del av en selvhjelpsplan.
Tanken er ikke å løpe ut og starte en krangel med den første fremmede du ser. Tvert imot, en del av eksponeringstrening er å gradvis fordype deg i fryktede scenarier i et tempo du tåler.
Dette betyr å starte med situasjoner som gir deg minst angst og til slutt jobbe med det som gir deg mest frykt.
Du kan øve på disse eksponeringene enten i det virkelige liv (in vivo) eller i fantasien for å starte.
Hvis du synes det er vanskelig å konstruere de nøyaktige scenariene som gjør at du frykter, kan det være bedre å visualisere dem. Til slutt vil du imidlertid ønske å oppleve disse situasjonene i det virkelige liv.
Hvordan praktisere det trygt
I motsetning til annen eksponering har de som involverer konflikt med andre potensialet til å få andre mennesker til å bli utålmodige eller irriterte. Husk å nærme deg hver situasjon ved hjelp av selvsikker oppførsel (snarere enn en aggressiv holdning) og velg situasjoner der det er liten risiko.
For eksempel, ikke praktiser konflikteksponering med noen som du frykter kan bli altfor opphisset.
Husk også at poenget med disse eksponeringene er å øke din evne til å tåle konflikten, og et sannsynlig resultat er at du vil oppleve andre.
Selv om du kanskje føler at det du gjør er forferdelig, vil de i mottakersiden sannsynligvis se at det er et mindre problem. Tross alt skjer denne typen ting hver dag.
Tenk på hvordan du vil føle eller reagere hvis disse tingene skulle skje med deg. Mest sannsynlig vil du bli midlertidig plaget, men raskt glemme hendelsen.
Frykt Hierarki
Følgende korte liste gir deg noen eksempler på ting du kan plassere i et frykthierarki relatert til konflikt med andre.
Du bør lage din egen liste som er skreddersydd til din spesielle frykt og angstutløsere. Sørg for at listen starter med den enkleste oppgaven og gradvis fungerer opp til det vanskeligste.
- Ta lang tid på å gjøre noe. Vær ubesluttsom når en selger hjelper deg. Parallell park og ta lang tid å gjøre det. Bruk lang tid når du bruker en automatisk teller. Bruk en haug med kuponger i dagligvarebutikken, eller be dem gjøre en prismatch med en konkurrent.
- Si nei til noe. Hvis en telefonselger ringer, kan du be om å bli satt på en "ikke ring" -liste. Si nei til en venn som spør for mye av deg. Si nei til en kollega som ber deg om å gjøre mer enn din del av arbeidet.
- Returner noe eller klage på noe. Returner en vare til butikken uten kvittering. Si til frisøren at du ikke er fornøyd med hårklippet ditt og be om endring. Kommentar til en server etter at måltidet er gjort at tjenesten var for treg. Vær nøye med å velge gyldige klager som du realistisk kan formidle.
- Lag et problem. Gå til kassen og innsett at du ikke har nok penger til å betale for alt slik at du må sette en vare tilbake. Ta en vare til kassereren som ikke har en prislapp. Prøv å betale med et debetkort som du vet ikke fungerer.
- Be noen slutte å gjøre noe. Hvis noen kutter foran deg i køen, si noe påståelig. Hvis noen blir mobbet, stå opp for den personen. Hvis du er uenig i noens mening, fortell dem på en høflig måte.
Å komme over frykten for konflikt med andre vil ta tid. Sørg for å holde deg i situasjonen og oppleve angsten din i stedet for å velge å flykte. Med mindre du forblir i situasjonen til frykten din blir mindre, vil du ikke lære at det ikke er noe å frykte.
Et ord fra veldig bra
Hvis du opplever at angsten din er alvorlig og svekkende, kan det hende at selvhjelpsstrategier ikke er nok. Det er viktig å kontakte legen din eller en mental helsepersonell for diagnose og behandling. Kognitiv atferdsterapi (CBT) og medisiner er begge empirisk vist effektive i behandlingen av sosial angstlidelse (SAD).