Akkurat som de 12 trinnene legger den åndelige gjenopprettingsveien for de enkelte medlemmene, gir de 12 tradisjonene prinsippene som holder 12-trinns støttegrupper, som Alkoholikere Anonyme (AA) og Al-Anon Family Support Group, sunne og jordede og fokuserte på deres primære formål med fellesskap.
De 12 tradisjonene startet i 1939 i forordet til de første utgavene av "Big Anonyme Alkoholikere." På grunn av den raske veksten av gruppen, kom mange spørsmål rundt publisitet, religion og økonomi opp. I 1946 publiserte medstifter Bill Wilson "Twelve Points to Assure Our Future" i avisen AA Grapevine. I 1953 ga han ut boken "Tolv trinn og tolv tradisjoner."
Oversikt
Følgende er tradisjonene som fungerer som en retningslinje eller manual som definerer den interne driften av 12-trinnsprogrammene.
- Vår felles velferd bør komme først; personlig utvinning avhenger av AA-enhet.
- For vårt gruppeformål er det bare en ultimate autoritet - en kjærlig Gud som han kan uttrykke seg i vår gruppesamvittighet. Våre ledere er bare betrodde tjenere; de styrer ikke.
- Det eneste kravet for AA-medlemskap er et ønske om å slutte å drikke.
- Hver gruppe skal være autonome, bortsett fra i saker som berører andre grupper eller AA som helhet.
- Hver gruppe har bare ett hovedformål: å formidle budskapet til alkoholikeren som fortsatt lider.
- En AA-gruppe bør aldri godkjenne, finansiere eller låne ut AA-navnet til noe tilknyttet anlegg eller utenfor virksomheten, for ikke å få problemer med penger, eiendom og prestisje fra vårt primære formål.
- Hver AA-gruppe burde være fullstendig selvforsørgende og avta bidrag utenfor.
- Anonyme alkoholikere bør forbli for alltid ikke-profesjonelle, men servicesentrene våre kan ansette spesialarbeidere.
- AA, som sådan, burde aldri organiseres; men vi kan opprette tjenestestyrer eller komiteer som er direkte ansvarlige overfor de de tjener.
- Anonyme alkoholikere har ingen mening om utenforliggende spørsmål; Derfor bør AA-navnet aldri trekkes inn i offentlig kontrovers.
- Vår PR-policy er basert på tiltrekning snarere enn markedsføring; vi trenger alltid å opprettholde personlig anonymitet på nivå med presse, radio og film.
- Anonymitet er det åndelige grunnlaget for alle våre tradisjoner, og påminner oss om å sette prinsipper over personligheter.
Tradisjon 1: Enhet
"Vår felles velferd bør komme først; personlig fremgang avhenger av AA-enhet."
Mange prøver å komme seg etter avhengighet alene, men isolasjon gjør det ofte vanskeligere å avstå fra narkotika eller alkohol. Tradisjon 1 er basert på det faktum at enhet i gruppen vil tillate medlemmer av 12-trinns støttegrupper å gjøre mer fremgang. Den underliggende meldingen: Mens du ønsker å nå ditt eget individuelle mål om nøkternhet, kan reisen bli rorfri hvis du plasserer “selv” over andre.
Tradisjon 1 hjelper også til å sikre sammenheng, samtidig som vi respekterer alle stemmer i en åpen dialog. Både AA og Al-Anon er strukturert for å gi en plattform for alle, også de med minoritetsvisninger.
Når en gruppe forbereder seg på å ta en beslutning, må alle sider gis anledning til å snakke uten dom eller hån. Hvis gruppen trekkes inn i kontrovers eller blir dominert av enkeltpersoner, vil gruppens enhet bli satt i fare. Dette gjelder spesielt medlemmer som føler seg utestengt eller minimert; det er de som mest sannsynlig vil forsvinne eller forlate programmet helt.
Når det er sagt, må alle medlemmer av gruppen være villige til å akseptere flertallsoppfatningen og jobbe sammen for å sette enhver beslutning i handling. Dette bidrar til å forhindre splittelsen som kan undergrave ikke bare gruppen, men hvert medlem av gruppen.
En gratis utveksling av ideer anses å være sunn, så lenge alle medlemmer er forpliktet til å beskytte prinsippene i tradisjon 1.
Hvordan bruke det på livet ditt
Tradisjon 1 kan brukes så mye på familien din som på gruppen din. Ved å plassere familiens felles interesser først, kan du oppnå mer og dra nytte av den enhetlige støtten. Dette krever at hvert familiemedlem blir hørt, at deres meninger respekteres, og at det oppnås enighet om du eller noen andre i familien ikke er helt enige.
Tradisjon 2: Ledelse
"For vårt gruppeformål er det bare en endelig autoritet - en kjærlig Gud, som han kan uttrykke seg i vår gruppesamvittighet. Våre ledere er bare betrodde tjenere; de styrer ikke."
Tradisjon 2 sørger for at intet medlem har myndighet "over" gruppen, og gir en følelse av "tilhørighet" til alle medlemmene - uansett bakgrunn, utdannelse eller profesjonell ekspertise. I 12-trinns grupper er det ikke noe som heter individuell autoritet eller styring, men det er gruppeledere som har ansvaret for å tjene gruppen, ikke ta beslutninger for den.
På denne måten når fellesskapet ut til alle som ønsker å trøste det og gir atmosfæren til en følelse av "tilhørighet" til alle medlemmer.
Men det er ledere …
Tradisjon 2 har blitt sitert feil mange ganger som "vi har ingen ledere." Men det står tydelig at hver gruppe har sine ledere - de har bare ingen myndighet over resten av gruppen. Enten de er gruppens representant for området eller distriktet, eller sekretæren eller kasserer, har de fått ansvaret for å betjene gruppen, ikke ta beslutninger for den.
Grupper har tydeligvis andre typer "ledere". Det er de som, ved å dele sin visdom og styrke i møtene, blir anerkjent av gruppen som "åndelige ledere". Det er de medlemmene som er så velbegrunnede i prinsippene og tradisjonene til programmet at gruppen henvender seg til dem når det oppstår spørsmål som innebærer mulige brudd på disse prinsippene og tradisjonene. Dette er også ledere, men de styrer heller ikke.
Tradisjon 3: Kvalifisering
"Det eneste kravet for AA-medlemskap er et ønske om å slutte å drikke."
Tradisjon 3 ble opprettet for å beskytte fellesskapet mot påvirkning utenforfra og sikre at møtene ville opprettholde sitt primære fokus og ikke bli utvannet av tilstrømningen av andre saker eller påvirkninger. For medlemmer av Al-Anon er det eneste kravet at du har en slektning eller venn med en alkoholforstyrrelse.
Både Anonyme Alkoholikere og Al-Anon åpner dørene og tilbyr fellesskap til alle som passer kvalifiseringen som er skissert i Tradisjon 3 og generelt overlater denne beslutningen til den enkelte. I utgangspunktet føler de som deltar på disse 12-trinnsmøtene enten en følelse av "tilhørighet", eller de gjør det ikke og går videre.
Noen gammeldags i dag mener at fellesskapet faktisk har blitt utvannet av inkludering av de som først og fremst har å gjøre med andre problemer enn alkoholproblemer, som rusmisbruk. De føler at programmet har kommet bort fra dets åndelige grunnlag og primære formål og kan bli utvannet til det ineffektiviteten.
Tradisjon 4: Autonomi
"Hver gruppe skal være autonom, bortsett fra i saker som berører andre grupper eller AA som helhet."
Tradisjon 4 gir individuelle grupper frihet til å variere møtene, inkludert hvor møtet skal holdes. enten det er åpent eller lukket; hvordan du begynner og avslutter møter (for eksempel å avslutte med en bønn eller et øyeblikk av stillhet); programinnholdet og temaene som er diskutert; og hvordan du bruker penger etter behov.
Grenser for frihet
Samtidig advarer den også mot å avvike for langt fra programmets grunnleggende prinsipper. Autonomien gitt i tradisjon 4 betyr ikke at en enkelt gruppe har myndighet til å omformulere de 12 trinnene eller tradisjonene, eller å lage sin egen litteratur. Det betyr heller ikke at grupper skal introdusere, diskutere eller selge utenfor litteratur på møtestedene.
Mange møter har kommet bort fra utseendet og følelsen av AAs primære formål ved å bruke ikke-konferansegodkjent litteratur, vise videoer av populære selvhjelpsforedragsholdere eller la behandlerne snakke på åpne møter om de nyeste terapiteknikkene.
Det er et ordtak som sier at det ikke er noen riktig eller feil måte å holde et møte på, men gruppen kan slutte å bære meldingen hvis den avviker for langt fra sine tradisjoner og konsepter.
Tradisjon 5: Bære budskapet
"Hver gruppe har bare ett hovedformål: å overføre budskapet til alkoholikeren som fortsatt lider."
Hovedformålet med enhver 12-trinns gruppe er å formidle budskapet og gi trøst til andre som fortsatt lider. Dette er skrevet ut i tradisjon 5.
Enkeltmedlemmer bringer sine egne behov inn i 12-trinnsrommene, og hver utvikler seg gjennom restitusjonsreisen i sitt eget tempo. Alle er forskjellige. Hvert medlem har en personlig grunn til å komme tilbake uke etter uke.
Men som en gruppe de har bare ett formål, å nå ut til andre som fortsatt lider. Hensikten er å dele med andre opplevelsen, styrken og håpet de har funnet inne i rommene.
En gammeldags ble en gang spurt hvorfor han fortsatte å komme tilbake etter alle disse årene. Svaret hans var enkelt: "Fordi det var noen der for meg da jeg kom gjennom dørene."
Tradisjon 6: Outside Enterprises
"Våre grupper bør aldri godkjenne, finansiere eller låne ut vårt navn til noe beslektet anlegg eller utenfor virksomheten, for at ikke problemer med penger, eiendom og prestisje avlede oss fra vårt primære formål."
Tradisjon 6 søker å bevare integriteten til 12-trinns programmet og opprettholde sitt primære åndelige mål ved å forhindre at grupper støtter noen utenforstående organisasjoner og årsaker. Som enkeltpersoner står medlemmer av 12-trinns støttegrupper fritt til å støtte, finansiere eller tilknytte enhver organisasjon, religion, politisk parti, veldedighet eller samfunnsorganisasjon de ønsker. Al-Anon-versjonen legger til: "Selv om vi er en egen enhet, bør vi alltid samarbeide med anonyme alkoholikere."
Med så mange utenforstående organisasjoner de siste årene som har forsøkt å bruke navnet Anonyme Alkoholikere eller Al-Anon-familiegrupper for å markedsføre deres behandlingsprogrammer eller terapitilnærminger, er det viktigere enn noen gang at Tradisjon 6 blir overholdt.
Selv om enkelte medlemmer kan anbefale eller til og med være ansatt av slike organisasjoner, bør gruppen som helhet unngå å knytte navnet til disse utenforstående virksomheter, nemlig profesjonelle behandlingsanlegg eller terapeuter.
Selv verdige prosjekter som å starte en 12-trinns klubb eller støtte et ly for mishandlede ektefeller, bør ikke inngås som et gruppeprosjekt, men heller som et forsøk på medlemmene som enkeltpersoner, hvis de ønsker det. Disse situasjonene kan alltid innebære kamp om økonomi og kontroll, og kan avlede en gruppe og fellesskapet fra det primære fokuset på utvinning.
Hvorfor tradisjon 6 er viktig
Medlemmer kommer inn i rommene hver uke og søker hjelp fra andre medlemmers erfaring, styrke og håp. Denne prosessen kan avbrytes hvis gruppen bruker en del av den tildelte tiden til diskusjon av utenforliggende aktiviteter. Når en gruppes diskusjon blir dominert av spørsmål utenfor, frarøver den individuelle medlemmer møtetiden. Kort sagt, Tradisjon 6 sikrer enhet i gruppen.
Tradisjon 7: Selvbærende
"Hver AA-gruppe burde være fullstendig selvforsørgende og avta eksterne bidrag."
Tradisjon 7 gjør det klart at medlemmer av hver lokale gruppe kan velge om de vil plassere penger i kurven for bidrag, men det sørger også for at fellesskapet ikke blir involvert i utenforliggende spørsmål eller konflikter ved å akseptere "eksterne bidrag."
Et av prinsippene i 12-trinns støttegrupper er at hvert medlem er ansvarlig for sin egen bedring. Den første delen av tradisjon 7 gjør det klart at ansvaret utvides til medlemmene i hver lokal gruppe når den passerer kurven for bidrag til å betale leien og vedlikeholde litteraturbiblioteket.
Tradisjon 7 sier at 12-trinns grupper er selvforsørgende gjennom sine egne bidrag. Disse bidragene brukes til å ansette spesialarbeidere og opprettholde distrikt, område og verdensomspennende struktur. Denne tradisjonen gjenspeiles i AA-historien da John D. Rockefeller, Jr. avviste å gi en stor donasjon, da det ville "ødelegge tingen", og de må bli selvbærende for å lykkes.
Hvis gruppen samler inn mer enn det som er nødvendig for å dekke utgif.webptene, kan gruppen bidra til sitt verdensservicekontor, som også følger denne tradisjonen ved ikke å akseptere eksterne bidrag. Selv om slike bidrag har falt av de siste årene, er de viktige for å bidra til å formidle budskapet over hele verden.
Avviser eksterne bidrag
Den andre delen av denne tradisjonen tar for seg spørsmålet om at fellesskapet ikke blir involvert i utenforliggende spørsmål eller konflikter som kan oppstå ved å akseptere "ytre bidrag." Hvis slike bidrag ble akseptert, kan gruppen og dens medlemmer føle seg forpliktet til å gjøre noen form for innrømmelser til den enkelte eller organisasjonen som gir donasjonen.
Å avvise disse bidragene holder fellesskapet uavhengig av innflytelse utenfor. Det kutter også ut behovet for konstant å jage donorfinansiering og statlige tilskudd.
Da Internett ble en del av det daglige, begynte medlemmer av 12-trinns grupper naturlig å samles online for gjensidig støtte. Mange 12-trinns online støttegrupper (men ikke alle) var i stand til å følge Tradisjon 7 og forbli selvforsørgende, og holdt utenfor reklame utenfor sine nettsteder og utenfor deres online møter.
Tradisjon 8: Gi det vekk
"Anonyme alkoholikere bør forbli for alltid ikke-profesjonelle, men servicesentrene våre kan ansette spesialarbeidere."
Tradisjon 8 tillater at bidrag brukes til støttetjenester, mens gruppene bare gir ikke-profesjonell, gjensidig støtte, noe som sikrer at AA eller Al-Anon forblir en ulønnet, ikke-profesjonell organisasjon. Hver gang en nykommer rekker hjelp, vil de motta den gratis. Når medlemmene fritt deler sin egen erfaring, styrke og håp med nykommeren, hjelper de seg selv og forsterker sin egen gjenoppretting.
Ikke-profesjonell gjensidig støtte
Det er ikke å si at medlemmer ikke kan være leger og fagpersoner, men de lar de utenforstående tilknytningene være på døren. Slik fungerer 12-trinnsprogrammene. Det er et ordtak i rommene: "For å beholde det, må du gi det bort."
Å gå til en profesjonell rådgiver er forskjellig fra å gå til en gruppe andre som er i bedring. Tolvtrinnsgrupper er forskjellige fra profesjonelle gjenopprettingstjenester, og tilbyr støtten medlemmene føler i å dele og lytte til hverandres historier. Det er ingen myndighet medlemmet kan gjøre opprør mot.
Ansette spesialarbeidere
Tolvtrinns organisasjoner på nasjonalt, statlig og regionalt nivå kan ha servicesentre som tjener stipendiene som helhet ved å trykke og distribuere litteratur og møte tidsplaner, opprettholde svartjenester og andre oppgaver.
Mange ganger involverer disse sentralkontorene og servicesentrene mer arbeid enn frivillige servicearbeidere kan tilby, så noen ansetter heltids- og deltidsansatte for å gjøre det nødvendige arbeidet for å holde dem i orden. Tradisjon 8 tillater derfor at "spesialarbeidere" kan ansettes og betales lønn for å utføre arbeidet som frivillige ikke kan dekke.
Spesialarbeidere kan bli ansatt for å holde AA-meldingen levende over hele verden gjennom utskrift, kommunikasjon og annen teknologi. Dette betaler ikke for 12-trinns arbeid, men betaler for tjenestene som trengs for å støtte det med litteratur og oppsøkende arbeid. Medlemmer forstår forskjellen mellom å betale for støttetjenester, men ikke å betale for profesjonelle rådgivere.
Tradisjon 9: Organisasjon
"AA som sådan burde aldri organiseres; men vi kan opprette tjenestestyrer eller komiteer som er direkte ansvarlige overfor de de tjener."
Ved ikke å være høyt organisert, holder støttegrupper vekt på ekte fellesskap og deres primære formål. I motsetning til mange andre tradisjoner krever ikke Tradisjon 9 mye av medlemmene.
I den virkelige verden er virksomheter og andre grupper "organisert". Det er et hierarki av autoritet etablert slik at noen medlemmer av organisasjonen har myndighet til å "lede" andres handlinger.
Men i 12-trinns gruppen har ingen denne typen autoritet. Gruppene er et "fellesskap av likeverdige." Beslutninger tas av gruppen som helhet og ikke av ett eller noen få medlemmer. Det kan være komiteer eller en sekretær som kan hjelpe deg med å håndtere bidrag.
Ved å skape og opprettholde denne atmosfæren av "ekte fellesskap" sørger 12-trinns grupper for at selv de nyeste medlemmene raskt kan få en følelse av "tilhørighet."
Hvis ingen har myndighet, hvordan tas "utøvende" beslutninger? Beslutninger tas av gruppen som helhet gjennom det som kalles en samvittighetsstemme. Ethvert medlem av gruppen kan be om at det holdes et "forretningsmøte", atskilt fra gruppens vanlige møtetid, for diskusjon av ethvert spørsmål som berører gruppen som helhet.
Etter en diskusjon av saken, der alle medlemmene har mulighet til å uttrykke sine meninger, stemmer gruppen om saken og flertallet avgjør spørsmålet. På denne måten opprettholder gruppen enhet ved å sørge for en atmosfære der alle stemmer høres - fra den eldste langtidstaker til nykommeren - og alle har like stemme og stemme.
Tradisjon 10: Utenfor meninger
"Anonyme alkoholikere har ingen mening om spørsmål utenfor, derfor bør AA-navnet aldri trekkes inn i offentlig kontrovers."
Ved å velge å ikke uttrykke meninger om utenforstående spørsmål som politikk, alkoholreform eller religion, unngår AA og Al-Anon kontrovers, både offentlig og innenfor selve fellesskapet. Tradisjon 10 hjelper også medlemmene med å opprettholde fokus på deres felles formål.
Som Al-Anons innledning til de tolv trinnene og tradisjonene sier, "Al-Anon er ikke alliert med noen sekt, trossamfunn, politisk enhet, organisasjon eller institusjon. Den engasjerer seg ikke i noen kontrovers, verken støtter eller motsetter seg noen sak."
Likeledes gir AA ikke navnet sitt til utenforstående organisasjoner, for eksempel profesjonelle behandlingsanlegg. Du ser kanskje annonser for behandlingsprogrammer som hevder å være "12-trinns basert", men du vil ikke se noen som sier at de er tilknyttet AA.
Bruk av prinsippet på personlige liv
Hvis denne tradisjonen følges, fungerer den for å holde fellesskapet som helhet fra å engasjere seg i offentlig kontrovers, men prinsippet kan også brukes på "alle saker" til individuelle medlemmer.
For eksempel, hvis Al-Anon-medlemmer bruker dette prinsippet i deres liv, så blir andres utvinning (eller enda viktigere, mangel på utvinning) et utenforstående spørsmål, slik at de kan "løsrive" seg fra andres problemer og fokusere på egen bedring. prosess.
Tradisjon 11: PR
"Vår PR-policy er basert på tiltrekning snarere enn markedsføring. Vi trenger alltid å opprettholde personlig anonymitet på nivå med presse, radio og film."
Anonymitet i media beskytter ikke bare det enkelte medlem, men fellesskapet som helhet. Det er AAs PR-politikk å tiltrekke seg fremfor å fremme. En del av tradisjon 11 bruker ikke fulle navn eller navngivningsgrupper. For eksempel, hvis et medlem ønsker å diskutere fordelene ved å være medlem av AA med media, bør de bare identifisere seg med fornavnet.
For eksempel, hvis John Doe bruker hele navnet sitt i et intervju, bør han ikke navngi utvinningsgruppen sin. Han kan bare si at han er i "en gjenopprettingsgruppe." Hvis han vil diskutere Al-Anon eller AA ved navn, bør han bare identifisere seg som John D.
Denne anonymiteten er til beste for fellesskapet i stedet for å beskytte medlemmets identitet. Eksemplet er gitt av en berømt atlet eller TV-personlighet - et forbilde - som kommer i restitusjon og kunngjør for hele verden at AA har reddet livet hans. Hva skjer hvis vedkommende får tilbakefall? Da kan folk tro at AA er ubrukelig og vil være mindre sannsynlig å søke det når de trenger å søke edruelighet.
Men Tradisjon 11 ble også utviklet av grunnleggerne av de 12 trinnsprogrammene for å unngå andre potensielt skadelige situasjoner.
Hensikten med 12-trinns grupper er at ett medlem skal hjelpe et annet og å være ansvarlig for å være tiltrekningen til programmet. Et medlem overlater ikke dette ansvaret til en talsperson eller promoteringskampanje.
Tradisjon 12: Anonymitet
"Anonymitet er det åndelige grunnlaget for alle våre tradisjoner, og påminner oss om å sette prinsipper over personligheter."
Et kjennetegn på 12-trinns gjenopprettingsprogrammer er tilbudet om anonymitet til deltakerne. Anonymitet hjelper til med å beskytte gruppen og holde fokus på prinsipper i stedet for personligheter. I følge Tradisjon 12 bør personlig anonymitet opprettholdes på alle nivåer av deltakelse i 12-trinns fellesskap, inkludert i møter, i 12. trinns arbeid og til og med i sponsing.
Mange ganger kommer nykommere til programmet til sitt første møte og forventer å finne utdannede fagpersoner som er der for å hjelpe dem. Det de finner i stedet er et fellesskap av likemenn som er samlet for gjensidig støtte. Det er ingen leger, terapeuter eller rådgivere, bare andre medlemmer som har eller har hatt det samme problemet i livet.
Som alle deler av et 12-trinns program, krever å leve opp til disse 12 tradisjonene arbeid og engasjement når du eller noen du bryr deg om, tar turen mot varig gjenoppretting.
Hvis du eller en elsket sliter med rusmiddelbruk eller avhengighet, kan du kontakte den nasjonale hjelpelinjen for stoffmisbruk og mental helse (SAMHSA) på 1-800-662-4357 for informasjon om støtte- og behandlingsanlegg i ditt område.
For mer psykiske ressurser, se vår nasjonale hjelpelinjedatabase.