Mens det eksisterer mange teorier for å forklare hvorfor vi drømmer, er det ingen som ennå forstår formålet deres, enn si hvordan man skal tolke drømmenes betydning. Drømmer kan være mystiske, men å forstå meningen med drømmene våre kan være rett og slett forvirrende.
Våre drømmers innhold kan skifte plutselig, inneholde bisarre elementer eller skremme oss med skremmende bilder. Det at drømmer kan være så rike og overbevisende, er det som får mange til å tro at det må være noen mening med drømmene våre.
Noen fremtredende forskere, som G. William Domhoff, antyder at drømmer mest sannsynlig ikke tjener noe reelt formål. Til tross for dette har drømmetolkning blitt stadig mer populær. Selv om forskning ikke har vist et formål med drømmer, tror mange eksperter at drømmer gjøre har mening.
"" Betydning "har å gjøre med sammenheng og med systematiske forhold til andre variabler, og i den forbindelse har drømmer betydning," sa Domhoff i et intervju med Daily Mail. "Videre er de veldig" avslørende "hva vi tenker på.
"Vi har vist at syttifem til hundre drømmer fra en person gir oss et veldig godt psykologisk portrett av den personen. Gi oss tusen drømmer over et par tiår, og vi kan gi deg en profil av personens sinn som nesten er så individualisert og nøyaktig som hennes eller hans fingeravtrykk. "
1:497 teorier om hvorfor vi drømmer forenklet
Freud: Drømmer som veien til det ubevisste sinnet
I sin bok "The Interpretation of Dreams" foreslo Sigmund Freud at innholdet i drømmer er relatert til ønskeoppfyllelse. Freud mente at det åpenbare innholdet i en drøm, eller selve bildene og hendelsene i drømmen, tjente til å skjule det latente innholdet eller drømmerens ubevisste ønsker. Freud beskrev også fire elementer i denne prosessen som han refererte til som "drømmeverk":
- Kondensasjon: Mange forskjellige ideer og konsepter er representert i løpet av en enkelt drøm. Informasjon blir kondensert til en enkelt tanke eller et bilde.
- Forskyvning: Dette elementet i drømmearbeid skjuler den følelsesmessige betydningen av det latente innholdet ved å forvirre de viktige og ubetydelige delene av drømmen.
- Symbolisering: Denne operasjonen sensurerer også de undertrykte ideene i drømmen ved å inkludere objekter som er ment å symbolisere det latente innholdet i drømmen.
- Sekundær revisjon: I løpet av denne siste fasen av drømmeprosessen foreslo Freud at de bisarre elementene i drømmen skulle omorganiseres for å gjøre drømmen forståelig, og dermed generere det åpenbare innholdet i drømmen.
Jung: Arketyper og det kollektive ubevisste
Mens Carl Jung delte noen fellestrekk med Freud, følte han at drømmer var mer enn et uttrykk for undertrykte ønsker. Jung foreslo at drømmer avslørte både det personlige og kollektive ubevisste og mente at drømmer tjener til å kompensere for deler av psyken som er underutviklet i det våkne livet.
Jung foreslo også at arketyper som anima, skyggen og animus ofte representeres symbolske gjenstander eller figurer i drømmer. Disse symbolene, trodde han, representerte holdninger som er undertrykt av det bevisste sinnet.
I motsetning til Freud, som ofte foreslo at spesifikke symboler representerer spesifikke ubevisste tanker, trodde Jung at drømmer kan være svært personlige, og at tolkning av disse drømmene innebar å vite mye om den enkelte drømmer.
Hall: Dreams as a Cognitive Process
Calvin S. Hall foreslo at drømmer er en del av en kognitiv prosess der drømmer fungerer som "oppfatninger" av elementer i våre personlige liv. Hall så etter temaer og mønstre ved å analysere tusenvis av drømmedagbøker fra deltakerne, og til slutt skape en kvantitativ koding system som delte det som er i drømmene våre, inn i en rekke kategorier.
I følge Halls teori krever tolking av drømmer å vite:
- Dreamerens handlinger i drømmen
- Objektene og figurene i drømmen
- Samspillet mellom drømmeren og tegnene i drømmen
- Drømmens innstilling, overganger og utfall
Det endelige målet med denne drømmetolkningen er imidlertid ikke å forstå drømmen, men å forstå drømmeren. Forskning av Hall avslørte at egenskapene folk viser mens de våkner, er de samme som de som kommer til uttrykk i drømmer.
Domhoff: Dreams as a Reflection of Waking Life
G. William Domhoff er en fremtredende drømmeforsker som studerte med Calvin Hall ved University of Miami. I store studier om innholdet i drømmer har Domhoff funnet at drømmer gjenspeiler tankene og bekymringene i en drømmers våkne liv.
Domhoff foreslår en nevrokognitiv modell av drømmer der drømmeprosessen er et resultat av nevrologiske prosesser og et system av skjemaer. Drømmeinnhold, antyder han, er resultat av disse kognitive prosessene.
Popularisering av drømmetolkning
Siden 1970-tallet har drømmetolkning blitt stadig mer populær. Ann Faradays bok "The Dream Game" fra 1974 skisserte teknikker og ideer enn noen kan bruke til å tolke sine egne drømmer. I dag kan forbrukerne kjøpe et bredt utvalg av bøker som tilbyr drømmeordbøker, symbolguider og tips for å tolke og forstå drømmer.
Drømmeforskning vil utvilsomt fortsette å vokse. Imidlertid anbefaler drømmeekspert G. William Domhoff at "… med mindre du synes drømmene dine er morsomme, intellektuelt interessante eller kunstnerisk inspirerende, så glem gjerne drømmene dine." Andre, som Cartwright og Kaszniak, foreslår at drømmetolkning faktisk kan avsløre mer om tolken enn den gjør om meningen med selve drømmen.
Hvordan skjevheter påvirker drømmetolkning
Forskerne Carey Morewedge og Michael Norton har studert drømmene til over 1000 individer fra USA, India og Sør-Korea. Det de oppdaget er at få av studenter som deltok i forskningen trodde at deres drømmer bare var hjernens respons på tilfeldig stimulering. I stedet støttet de fleste Freuds forestilling om at drømmer avslører ubevisste ønsker og oppfordringer.
Det de imidlertid også oppdaget, er at vekten og viktigheten folk legger til drømmene deres, avhenger i stor grad av deres skjevheter. Det er mer sannsynlig at folk husker negative drømmer hvis de involverer mennesker som de allerede ikke liker. Det er også mer sannsynlig at de tar positive drømmer på alvor hvis de involverer venner eller kjære.
Med andre ord er folk motivert til å tolke drømmene sine på måter som støtter deres allerede eksisterende tro på seg selv, verden og menneskene rundt dem. Forskerne fant at slike ting som bekreftelsesskjevhet og den selvbetjente skjevheten kan påvirke hvordan folk reagerer på sine egne drømmer.
Fordi folk har en tendens til å ta drømmene sine på alvor, foreslår forskerne at disse drømmene også kan bli noe av en selvoppfyllende profeti. Hvis du drømmer om at du skal bestå en eksamen, er du kanskje mindre motivert for å studere eller til og med bli så stresset at du presterer dårlig.
Drømmer har kanskje ikke mening, men faktum er at tolking av drømmer har blitt et populært tidsfordriv. Noen mennesker baserer til og med store livsbeslutninger på innholdet i drømmene sine.