Behandlingsprogrammer rettet mot de som har alkohol- og narkotikamisbruksproblemer, kan få bedre resultater hvis overgriperens familie eller nærstående er også involvert i prosessen.
Faktisk, hvis familien ikke blir involvert i å lære om rusmisbruk og hvilken rolle den kan spille i familiens dynamikk, kan det faktisk hindre alkoholiker eller rusmisbrukeres gjenoppretting hvis familiemedlemmer fortsetter sin dysfunksjonelle eller aktiverende atferd.
Behandlingseksperter anbefaler rusmisbrukere å ta med familieterapiteknikker i behandlingsprotokollen.
For dette formål har stoffmisbruk og mental helsetjenesteadministrasjon utgitt en manual, "Rusmisbruk og familieterapi", som er en veiledning for rusmisbrukere og for familieterapeuter.
Veiledningen gir familieterapeuten grunnleggende informasjon om rusmisbruksmodeller og rollen som 12-trinns, selvhjelpsprogrammer i behandlingen av rusmisbrukere og deres familier.
Veiledningen inkluderer diskusjon av behandlingsmodeller som integrerer rusmisbruk og familieterapi. Disse modellene kan tjene som en veiledning for felles behandling av den avhengige og hans eller hennes familie og andre med nære følelsesmessige forbindelser.
Familieterapi kan hjelpe
"Familieterapi i rusmisbruksbehandling kan hjelpe ved å bruke familiens styrker og ressurser til å finne måter for den som misbruker alkohol eller narkotika å leve uten stoffer av misbruk og for å forbedre virkningen av kjemisk avhengighet for både pasienten og familien, ifølge til SAMHSA. "Familieterapi kan hjelpe familier til å bli oppmerksomme på sine egne behov og hjelpe i målet om å hindre rusmisbruk i å flytte fra generasjon til generasjon."
SAMSHA-guiden advarer rusmisbrukerrådgivere om at de alltid må være klar over at familierådgivningsteknikker ikke skal brukes der en voldsmann risikerer en klient eller et barn. Første prioritet er å beskytte alle parter.
Veiledningen advarer også om at familieterapi for kvinner med rusmiddelforstyrrelser ikke er hensiktsmessig i tilfeller av pågående misbruk av partnere. Også kvinner som har mistet omsorgen for barna sine, kan være sterkt motivert for å overvinne rusmisbruket siden de ofte jobber for å få barna tilbake.
Rusmisbruk påvirker familier
SAMHSAs Treatment Improvement Protocol (TIP) # 39 identifiserer følgende familiestrukturer og hvordan rusmisbruk kan påvirke disse familiene:
- En klient som bor alene eller sammen med en partner - I denne situasjonen trenger begge partnere hjelp. Hvis den ene er kjemisk avhengig og den andre ikke, oppstår det spørsmål om medavhengighet.
- Kunder som bor sammen med ektefelle eller partner og mindreårige barn - De fleste tilgjengelige data indikerer at foreldrenes drikkeproblem ofte har en skadelig effekt på barn. Ektefellen til personen som misbruker stoffer, vil sannsynligvis beskytte barna og påta seg foreldreoppgavene til foreldrene som misbruker stoffer. Effekten på barn er verre hvis begge foreldrene misbruker alkohol eller narkotika.
- En klient som er en del av en blandet familie - Stesfamilier byr på spesielle utfordringer, og rusmisbruk kan bli et hinder for trinnfamiliens integrering og stabilitet.
- En eldre klient med voksne barn - Det kan være behov for ytterligere familieressurser for å behandle rusforstyrrelsen til den eldre voksne. Det kan være problemer med mishandling av eldre som må rapporteres til lokale myndigheter.
- En ungdomsmisbruker som bor sammen med sin familie - Søsken i familien kan oppleve at deres behov og bekymringer blir ignorert mens foreldrene reagerer på de kontinuerlige kriser som involverer den unge som misbruker alkohol eller narkotika. Hvis det er en forelder som også misbruker stoffer, kan dette sette i gang en kombinasjon av fysiske og følelsesmessige problemer som kan være veldig farlige.
Noen ganger blir stoffmisbruk oversett
SAMHSA-guiden påpeker også at familieterapeuter ofte ikke søker etter rusmisbruk fordi terapeuter ikke er kjent med spørsmålene de stiller eller ledetrådene som klientene deres gir.
Den understreker også at rusmisbrukere ikke bør praktisere familieterapi uten riktig opplæring og lisensiering, men de bør lære nok til å avgjøre når en henvisning er indikert.