Psykomotorisk agitasjon er en økning i meningsløs fysisk aktivitet ofte assosiert med depressive og maniske episoder av bipolar lidelse. Psykomotorisk agitasjon er et klassisk symptom som de fleste lett forbinder med mani: rastløshet, pacing, tappende fingre, stryker om meningsløst eller brått starter og stopper oppgaver.
Selv om det kan ha mange former og variere i alvorlighetsgrad, er det en indikasjon på en mental spenning som ikke kan håndteres og en som manifesterer seg fysisk med frenetisk aktivitet.
Årsaker til psykomotorisk agitasjon
Selv om tilstanden ikke er godt forstått, erkjenner vi at psykomotorisk agitasjon er et integrert trekk ved ikke bare bipolar lidelse, men også andre mentale og fysiologiske tilstander, inkludert:
- Uttak av alkohol
- Angstlidelse
- Klaustrofobi
- Demens
- Panikk anfall
- Parkinsons sykdom
- Posttraumatisk stresslidelse (PTSD)
- Psykoaktiv narkotikabruk
- Traumatisk hjerneskade
Psykomotorisk agitasjon ved bipolar lidelse
Funksjonene ved psykomotorisk agitasjon kan endres, noen ganger subtilt, basert på hvilken type episode en bipolar person opplever:
Manisk episode
I løpet av en manisk episode vil psykomotorisk agitasjon vanligvis være ledsaget av raske tanker eller "idéflykt." Når dette skjer, blir tanker og følelser ofte så overveldende at de bokstavelig talt kanaliseres til fysisk bevegelse. Denne agitasjonen blir ofte ledsaget av noe som kalles presset tale, en type vanvittig, hurtigbålprat som kan grense til pludring.
Manisk eller hypomanisk episode med blandede funksjoner
I løpet av en manisk eller hypomanisk episode med blandede trekk, vil personer med bipolar lidelse oppleve depresjon sammen med uro og angst som følger med mani. Det er en periode med økt sårbarhet der en person kan virke mer irritabel og følelsesmessig skjør enn i en manisk fase.
Depressiv episode
I løpet av en depressiv episode kan agitasjon virke motstridende med den emosjonelle tilstanden, men er faktisk et vanlig trekk i denne fasen. I stedet for at det er et uttrykk for manisk oppførsel, blir psykomotorisk agitasjon drevet av angst og hjelpeløshet man iboende føler under en alvorlig depresjon.
Behandling
Når du står overfor psykomotorisk agitasjon, er det viktig å utforske alle mulige årsaker før du foreskriver medisiner for å behandle det. I noen tilfeller kan medisinene som brukes til å stabilisere stemningen under depresjon forårsake ekstrem angst og i noen tilfeller til og med selvmordstanker.
Andre ganger kan en hendelse, en eksisterende tilstand eller en sykdom som ikke er relatert til bipolar lidelse ha utløst responsen. Til slutt er det viktig å aldri gjøre antakelser, enten du er personen som lever med bipolar lidelse eller en kjær som takler de til tider ekstreme følelsesmessige endringene.
Når alle andre problemer er utelukket, vil behandlingen fokusere på gradvis reduksjon av angst ved bruk av medisiner, rådgivning, selvhjelpsteknikker eller en kombinasjon av ovennevnte.
Antikonvulsiva eller stemningsstabiliserende medisiner kan være spesielt nyttige under en manisk fase, derimot kan atypiske antipsykotika ofte hjelpe når uro oppstår under en depressiv episode. Anti-angst medisiner som benzodiazepiner kan være foreskrevet for å hjelpe til med å håndtere generalisert angst.
I tillegg til medikamentell behandling, anses kognitiv (samtale) terapi som viktig i behandlingen av angstlidelser. Selvhjelpsteknikker kan omfatte meditasjon, trening, yoga, pusteøvelser, musikkterapi og unngåelse av følelsesmessig utløser som er kjent for å forårsake angst.
Hvis du eller en elsket sliter med en psykisk helsetilstand, kan du kontakte Stoffmisbruk og mental helsetjenesteadministrasjon (SAMHSA) nasjonale hjelpelinje på 1-800-662-4357 for informasjon om støtte- og behandlingsanlegg i ditt område.
For mer psykiske ressurser, se vår nasjonale hjelpelinjedatabase.