Når folk snakker om det lykkerelaterte feltet positiv psykologi, snakker de om positiv tenking, positive bekreftelser og tankebasert positivitet.
Når jeg har snakket med folk om positiv psykologi, en spennende og relativt ny gren av psykologi, nevner folk ofte at de er fans av positiv psykologi og at de allerede har brukt positiv tenkning i livet i årevis. Noen ganger hører jeg mindre entusiastiske påstander om at positiv psykologi egentlig bare er selvforvirring (eller noen av en rekke misforståelser om positiv tenkning), og at handlingsbaserte teknikker for å komme i godt humør er mye bedre enn tenkestrategier. Interessant er at begge disse svarene er basert på en felles tro på at "positiv tenkning" og "positiv psykologi" er den samme tingen. Det er viktig å forstå skillet mellom de to, ikke bare for stresshåndteringsnivåer, men for generell velvære, lykke og livsglede. La oss bryte det ned.
Positiv tenking kan være en fantastisk måte å avlaste stress på. Det kan omfatte kognitiv omramning for å bekjempe vanlige kognitive forvrengninger; det kan innebære et bevisst fokus på fordelene ved en situasjon i stedet for ulempene, eller på et fokus vekk fra negative hendelser; det kan inkludere et bevisst forsøk på å vike tilbake fra å fokusere på det negative i livet. Det innebærer optimisme, takknemlighet og støtte, og kan omfatte positive bekreftelser, samt en målrettet innsats for å slutte å klage.
Positiv tenkning er for en stor del basert på kognitive (tankebaserte) måter å oppnå en mer følelsesmessig positiv tankegang, med den forståelse at når vi tenker mer positivt, føler vi oss bedre, og vi opererer fra et sterkere, mer funksjonelt sted i oss.
Positiv tenking er en måte å tenke oss selv på bedre oppførsel og større motstandskraft, snarere enn å oppføre oss inn i en annen tankegang. Positiv tenkning kan faktisk hjelpe til med stressavlastning på mange måter.
Positiv psykologi er litt annerledes. Det kan inkludere alle disse tingene, men det er den vitenskapelige studien av hva som får folk til å trives, og det går litt lenger enn hva mange anser som "varme og uklare tanker" og inn i noen kjøttfulle inngrep basert på forskningsresultater. Positiv psykologi fokuserer på atferd som kan føre til en mer optimalisert sinnstilstand så mye som på tankemønstre som fører til mer funksjonell atferd, omtrent som kognitiv atferdsterapi (CBT). Men sammenlignet med CBT fokuserer positiv psykologi mer på det som gjør at allerede funksjonelle mennesker trives enda mer, snarere enn på å fikse et problem som kan forårsake vanskeligheter i noens liv. Positiv psykologi kan hjelpe mennesker som har det ganske bra å maksimere potensialet, og kan hjelpe folk som takler stress med rimelig effektivitet blir mennesker som er mer motstandsdyktige mot stress og som virkelig nyter livet i større grad også.
Positiv psykologi er et stort studieretning, men det involverer noen hovedkomponenter. Følgende er noen av de mer populære ideene og anbefalingene fra feltet positiv psykologi, en av mine favorittgrener av vitenskap for stressavlastning.
- Takknemlighet: Hvordan det fungerer, og hvordan du bruker det i livet ditt.
- Fornøyelser: Dette er kanskje ikke det du synes, men de kan hjelpe deg med å bygge motstandsdyktighet mot stress.
- Gratifikasjoner: Disse tar litt mer innsats enn gleder, men er vel verdt det når det gjelder fordeler; de kan bokstavelig talt endre livet ditt.
- Betydning: Det er viktig å finne mening i livet. Her er hvorfor og hvordan.
- Optimisme: Hva betyr optimisme nøyaktig (ikke nødvendigvis hva folk tenker), og hvordan hjelper det oss?
- 16 livsområder: Visste du at det er 16 områder i livet ditt som kan undersøkes og maksimeres for å gi større lykke, motstandskraft og tilfredshet i livet?
