Mistenker du at du opplever symptomer på panikklidelse? Å finne ut om du har panikklidelse begynner med en diagnose. Følgende beskriver hvordan panikklidelse blir diagnostisert.
Evalueringsprosessen
Bare legen din eller en kvalifisert spesialist kan diagnostisere at du har en mental helsetilstand. Fagpersoner som behandler panikklidelse er opplært til å stille en nøyaktig diagnose. Selv om diagnosen panikklidelse i stor grad er klinisk, basert på legens intervju, kan han eller hun få deg til å fullføre selvvurderingsverktøy eller spørreskjemaer som vil stille deg spørsmål angående symptomene dine.
Denne vurderingen vil gi legen eller terapeuten din en ide om intensiteten og varigheten av symptomene dine, sammen med å gi annen relevant informasjon for diagnostiske formål.
I det kliniske intervjuet vil legen din eller terapeuten stille mer grundige spørsmål for å stille en nøyaktig diagnose. For eksempel kan du bli stilt spørsmål angående medisinsk historie, nåværende symptomer og nylige livsendringer. Hele diagnostiske evalueringsprosessen fullføres vanligvis innen ett til to besøk.
Å finne ut mer om deg vil hjelpe legen din eller terapeuten med å utelukke muligheten for andre medisinske eller psykiske helsemessige forhold.
Når du bestemmer diagnosen din, vil legen eller terapeuten din bestemme om du oppfyller diagnosekriteriene for panikklidelse. Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, femte utgave (DSM-5), er en håndbok som inneholder diagnostiske standarder for alle psykiske helsemessige forhold. Legen eller terapeuten din vil referere til DSM-5 når du bestemmer diagnosene dine.
Diskusjonsveiledning for panikklidelse
Få vår utskriftsguide som hjelper deg med å stille de riktige spørsmålene ved neste leges avtale.
Last ned PDF
Diagnostiske kriterier
I følge DSM-5 må en person oppleve tilbakevendende uventede panikkanfall for å få en diagnose av panikklidelse. Disse angrepene skjer vanligvis utenom det blå og involverer en kombinasjon av fysiske, emosjonelle og kognitive symptomer. Panikkanfall når ofte en topp innen 10 minutter før de gradvis avtar.
Som beskrevet i DSM-5 oppleves panikkanfall gjennom fire eller flere av følgende symptomer:
- Brystsmerter
- Frysninger eller hetetokter
- Avrealisering eller depersonalisering
- Overdreven svetting
- Frykt for å dø
- Frykt for å miste kontrollen eller bli gal
- Svimmel, ustø, svimmel eller svimmel
- Følelse av kvelning
- Følelser av nummenhet eller prikking
- Hjertebank eller akselerert hjertefrekvens
- Kvalme eller magesmerter
- Kortpustethet
- Skjelving eller skjelving
Beslektede og samtidig forekommende lidelser
Personer med panikklidelse har ofte større risiko for å utvikle en ekstra psykisk helseforstyrrelse. For eksempel anslår en studie at mer enn 55% av de som er diagnostisert med panikklidelse vil oppleve en episode av alvorlig depressiv lidelse i løpet av livet. Legen eller terapeuten din vil være i stand til å avgjøre om du opplever noen ekstra mental helsetilstander.
Bortsett fra depresjon, er det også mer sannsynlig at panikklidende har en angstlidelse. Vanlige relaterte lidelser inkluderer:
- Generalisert angstlidelse (GAD)
- Tvangslidelse (OCD)
- Posttraumatisk stresslidelse (PTSD)
- Sosial angstlidelse (SAD)
Gitt at disse tilstandene deler lignende symptomer på panikklidelse, er det mulig at du faktisk opplever en av disse separate lidelsene. Legen eller terapeuten din vil kunne avgjøre om du har noen av disse relaterte tilstandene. Nær en tredjedel av de som er diagnostisert med panikklidelse, vil også utvikle en tilstand som kalles agorafobi.
Denne lidelsen er vanlig blant personer med panikklidelse, da den innebærer frykt for å få panikkanfall i situasjoner som det vil være utfordrende eller pinlig å flykte. Denne frykten fører ofte til unngåelsesatferd der personen unngår visse situasjoner.
Unngåelser inkluderer vanligvis overfylte områder, forskjellige transportmåter og åpne områder. Følelsene av frykt knyttet til denne tilstanden kan bli så intense at en person kan bli hjemme med agorafobi.
Oppfølging og behandling
Med tanke på at agorafobi vanligvis utvikler seg det første året en person opplever spontane panikkanfall, er det viktig å begynne behandlingen tidlig. Når du har fått en diagnose av panikklidelse med eller uten agorafobi, må du følge opp behandlingsplanen din.
De vanligste behandlingsmulighetene for panikklidelse inkluderer foreskrevne medisiner, psykoterapi, selvhjelpsteknikker eller en kombinasjon av disse tilnærmingene. Medisiner mot panikklidelse kan bidra til å redusere intensiteten av panikkanfall og følelser av angst, og psykoterapi kan hjelpe deg i å bygge mestringsevner for å håndtere tilstanden din.
Selvomsorgsaktiviteter, som avslapningsteknikker, kan hjelpe deg med å håndtere følelser av stress og angst. Ved å få hjelp kan en person med panikklidelse lære å takle tilstanden og forbedre livskvaliteten.