Begrepet teori brukes med overraskende frekvens i hverdagsspråket. Det brukes ofte til å bety en gjetning, anelse eller antagelse. Du kan til og med høre folk avvise viss informasjon fordi det er "bare en teori." Når du studerer psykologi og andre vitenskapelige emner, er det viktig å merke seg at en teori i naturvitenskap ikke er den samme som den brukte begrepet.
For den gjennomsnittlige lekmannen kan en teori være sant, eller ikke. Men innen vitenskapen presenterer en teori et konsept eller idé som er testbar. Forskere kan teste teorien gjennom empirisk forskning og samle bevis som støtter eller tilbakeviser den.
I vitenskapen er en teori ikke bare et gjetning. En teori er basert på en hypotese som støttes av bevis. En teori er et faktabasert rammeverk for å beskrive et fenomen.
Vitenskapelig amerikaner oppført "teori" som en av de syv mest misbrukte vitenskapelige begrepene. Det er disse misoppfatningene om begrepets betydning som får folk til å avfeie emner som evolusjon og klimaendringer som "bare teorier" til tross for en overflod av overveldende vitenskapelige bevis.
En vitenskapelig teori presenterer en forklaring om et eller annet aspekt av menneskelig atferd eller den naturlige verden som støttes gjennom gjentatte tester og eksperimenter. Dette betyr at forskere har samlet bevis som støtter teorien. Mange forskjellige forskere har samlet bevisene som støtter teorien.
Etter hvert som nye bevis og forskning blir lagt til, kan en teori bli raffinert, modifisert eller til og med avvist hvis den ikke passer med de nyeste vitenskapelige funnene. Den generelle styrken til en vitenskapelig teori henger på dens evne til å forklare forskjellige fenomener.
Formålet med en psykologisteori
I psykologi brukes teorier for å gi en modell for forståelse av menneskelige tanker, følelser og atferd. Gjennom psykologiens historie har en rekke teorier blitt foreslått for å forklare og forutsi ulike aspekter av menneskelig atferd.
En psykologisk teori har to hovedkomponenter:
- Det må beskrive en atferd.
- Det må gi spådommer om fremtidig atferd.
Hver teori har bidratt til å bidra til vår kunnskap om menneskets sinn og atferd. Noen teorier, som klassisk kondisjonering, er fortsatt godt akseptert i dag, andre, som Freuds teorier, har ikke holdt seg så bra og har for det meste blitt erstattet av nye teorier som bedre forklarer menneskelig utvikling.
Ulike typer psykologiske teorier
Det er mange teorier om psykologi, men de fleste kan kategoriseres som en av fire nøkkeltyper.
Utviklingsteorier
Teorier om utvikling gir et rammeverk for å tenke på menneskelig vekst, utvikling og læring. Hvis du noen gang har lurt på hva som motiverer menneskelig tanke og atferd, kan forståelse av disse teoriene gi nyttig innsikt i enkeltpersoner og samfunn.
Utviklingsteorier gir et sett med ledende prinsipper og begreper som beskriver og forklarer menneskelig utvikling. Noen utviklingsteorier fokuserer på dannelsen av en bestemt kvalitet, som Kohlbergs teori om moralsk utvikling. Andre utviklingsteorier fokuserer på vekst som skjer gjennom hele levetiden, for eksempel Eriksons teori om psykososial utvikling.
Store teorier
Store teorier er de omfattende ideene som ofte blir foreslått av store tenkere som Sigmund Freud, Erik Erikson og Jean Piaget. Store teorier om utvikling inkluderer psykoanalytisk teori, læringsteori og kognitiv teori.
Disse teoriene søker å forklare mye av menneskelig atferd, men blir ofte ansett som utdaterte og ufullstendige i møte med moderne forskning. Psykologer og forskere bruker ofte store teorier som grunnlag for utforskning, men vurderer også mindre teorier og nyere forskning.
Mini-teorier
Mini-teorier beskriver et lite, veldig spesielt aspekt av utviklingen. En miniteori kan forklare relativt smal oppførsel, for eksempel hvordan selvtillit dannes eller sosialisering i tidlig barndom. Disse teoriene er ofte forankret i ideene som ble etablert av store teorier, men de søker ikke å beskrive og forklare hele menneskelig atferd og vekst.
Emergent Theories
Fremvoksende teorier er de som er opprettet relativt nylig og ofte blir dannet ved systematisk å kombinere ulike miniteorier. Disse teoriene trekker på forskning og ideer fra forskjellige fagdisipliner, men er ennå ikke så brede eller vidtrekkende som store teorier. Den sosiokulturelle teorien foreslått av Lev Vygotsky er et godt eksempel på en fremvoksende teori om utvikling.
Eksempler på psykologisteorier
Noen av de mest kjente teoriene om psykologi fokuserer på spesifikke grener innen psykologi. Noen av disse inkluderer:
Atferdsteorier
Behavioral psychology, også kjent som behaviorisme, er en teori om læring basert på ideen om at all atferd ervervet gjennom kondisjonering. Oppfordret av kjente psykologer som John B. Watson og B.F. Skinner, atferdsteorier dominerte psykologien i begynnelsen av det tjuende århundre. I dag brukes atferdsteknikker fortsatt mye av terapeuter for å hjelpe klienter med å lære nye ferdigheter og atferd.
Kognitive teorier
Kognitive teorier om psykologi er fokusert på interne tilstander, som motivasjon, problemløsning, beslutningstaking, tenkning og oppmerksomhet. Slike teorier prøver å forklare forskjellige mentale prosesser, inkludert hvordan sinnet behandler informasjon.
Humanistiske teorier
Teorier om humanistisk psykologi begynte å vokse i popularitet i løpet av 1950-tallet. Mens tidligere teorier ofte fokuserte på unormal atferd og psykologiske problemer, la humanistiske teorier i stedet vekt på menneskers grunnleggende godhet. Noen av de største humanistiske teoretikerne inkluderte Carl Rogers og Abraham Maslow.
Personlighetsteorier
Personlighetspsykologi ser på mønstrene til tanker, følelser og atferd som gjør en person unik. Noen av de mest kjente teoriene innen psykologi er viet til emnet personlighet, inkludert personlighetstrekkens teori, den "store 5" personlighetsteorien og Eriksons teori om psykososial utvikling.
Teorier om sosialpsykologi
Sosialpsykologi er fokusert på å hjelpe oss med å forstå og forklare sosial atferd. Sosiale teorier er generelt sentrert om spesifikke sosiale fenomener, inkludert gruppeatferd, prososial atferd, sosial innflytelse, kjærlighet og mye mer.
Hvorfor teorier betyr noe?
På psykologikursene dine kan det hende du stiller spørsmål ved hvor nødvendig det er å lære om forskjellige psykologiteorier, spesielt de som anses som unøyaktige eller utdaterte. Imidlertid gir alle disse teoriene verdifull informasjon om psykologiens historie, tankens progresjon om et bestemt emne og en dypere forståelse av aktuelle teorier.
Ved å forstå hvordan tenkning har utviklet seg, kan du få en bedre ide ikke bare om hvor psykologi har vært, men hvor den kan gå i fremtiden.
Å studere vitenskapelige teorier kan hjelpe deg med å få bedre forståelse av hva forskere mener når de snakker om vitenskapelige studier. Det kan forbedre din forståelse av hvordan vitenskapelige forklaringer for atferd og andre fenomener i den naturlige verden blir dannet, undersøkt og akseptert av det vitenskapelige samfunnet.
Mens debatter fortsetter å rase om varme temaer, er det verdt å studere vitenskap og teoriene som har kommet frem fra slik forskning, selv når det som ofte blir avslørt, kan komme som en hard eller upraktisk sannhet. Som Carl Sagan en gang forklarte: "Det er langt bedre å forstå universet som det egentlig er enn å fortsette i villfarelse, uansett hvor tilfredsstillende og betryggende."
Et ord fra veldig bra
Mye av det vi vet om menneskelig tanke og atferd har dukket opp takket være ulike psykologiteorier. For eksempel demonstrerte atferdsteorier hvordan kondisjonering kan brukes til å fremme læring. Ved å lære mer om disse teoriene, kan du få en dypere og rikere forståelse av psykologiens fortid, nåtid og fremtid.