Aversjonsterapi er en type atferdsterapi som innebærer å gjenta parring av uønsket atferd med ubehag. For eksempel kan en person som gjennomgår aversjonsterapi for å slutte å røyke få et elektrisk støt hver gang de ser på et bilde av en sigarett. Målet med kondisjoneringsprosessen er å få individet til å assosiere stimulansen med ubehagelige eller ubehagelige opplevelser.
Under aversjonsterapi kan klienten bli bedt om å tenke på eller engasjere seg i oppførselen de liker mens de samtidig blir utsatt for noe ubehagelig som dårlig smak, dårlig lukt eller til og med milde elektriske støt. Når de ubehagelige følelsene blir assosiert med oppførselen, er håpet at uønsket atferd eller handlinger vil begynne å avta i frekvens eller stoppe helt.
Bruker
Aversjonsterapi kan brukes til å behandle en rekke problematiske atferd, inkludert følgende:
- Dårlige vaner
- Avhengighet
- Alkoholisme
- Røyking
- Gambling
- Vold eller sinne problemer
Aversjonsterapi brukes oftest til å behandle rus- og alkoholavhengighet. En subtil form for denne teknikken brukes ofte som en selvhjelpsstrategi for mindre atferdsproblemer.
I slike tilfeller kan folk ha et strikk rundt håndleddet. Når den uønskede oppførselen eller trangen til å engasjere seg i atferden presenterer seg, vil den enkelte knipse strikken for å skape en litt smertefull avskrekkende virkning.
Effektivitet
Den samlede effektiviteten av aversjonsterapi avhenger av en rekke faktorer, inkludert:
- Behandlingsmetodene og de aversive tilstandene som brukes.
- Hvorvidt klienten fortsetter å praktisere tilbakefallsforebygging etter at behandlingen er avsluttet.
- I noen tilfeller kan klienten gå tilbake til tidligere atferdsmønstre når de er ute av behandling og ikke lenger er utsatt for avskrekkende.
Generelt har aversjonsterapi en tendens til å lykkes mens den fremdeles er under ledelse av en terapeut, men tilbakefall er høy.
Når individet er ute i den virkelige verden og utsatt for stimulansen uten nærvær av den aversive følelsen, er det høyst sannsynlig at de vil gå tilbake til de tidligere atferdsmønstrene.
Problemer med aversjonsterapi
En av de viktigste kritikkene av aversjonsterapi er at den mangler strenge vitenskapelige bevis som viser dens effektivitet. Etiske spørsmål om bruk av straffer i terapi er også et viktig bekymringspunkt.
Utøvere har funnet ut at i noen tilfeller kan aversjonsterapi øke angsten som faktisk forstyrrer behandlingsprosessen. I andre tilfeller har noen pasienter også opplevd sinne og fiendtlighet under behandlingen.
I noen tilfeller har alvorlige skader og til og med dødsfall skjedd i løpet av aversjonsterapi. Historisk sett, da homofili ble ansett som en psykisk sykdom, ble homofile individer utsatt for former for aversjonsterapi for å prøve å endre deres seksuelle preferanser og atferd. Depresjon, angst og selvmord har vært knyttet til noen tilfeller av aversjonsterapi.
Hvis du har selvmordstanker, kan du kontakte den nasjonale selvmordsforebyggende livslinjen på 1-800-273-8255 for støtte og hjelp fra en utdannet rådgiver. Ring 911 hvis du eller en kjær er i umiddelbar fare.
For mer psykiske ressurser, se vår nasjonale hjelpelinjedatabase.
Bruken av aversjonsterapi for å "behandle" homofili ble erklært farlig av American Psychological Association (APA) i 1994. I 2006 ble det etablert etiske koder av både APA og American Psychiatric Association. I dag ble det brukt aversjonsterapi i en forsøk på å endre homofil oppførsel betraktes som et brudd på profesjonell oppførsel.
De 9 beste online terapiprogrammene Vi har prøvd, testet og skrevet objektive anmeldelser av de beste online terapiprogrammene, inkludert Talkspace, Betterhelp og Regain.
