Jean Piagets teori om kognitiv utvikling antyder at barn beveger seg gjennom fire forskjellige stadier av mental utvikling. Teorien hans fokuserer ikke bare på å forstå hvordan barn tilegner seg kunnskap, men også på å forstå intelligensen. Piagets trinn er:
- Sensorimotorisk stadium: fødsel til 2 år
- Føroperasjonsstadium: i alderen 2 til 7
- Konkret driftsstadium: i alderen 7 til 11
- Formell operasjonsscene: 12 år og oppover
Piaget mente at barn tar en aktiv rolle i læringsprosessen, og oppfører seg som små forskere når de utfører eksperimenter, gjør observasjoner og lærer om verden. Når barna samhandler med verden rundt dem, legger de kontinuerlig til ny kunnskap, bygger på eksisterende kunnskap og tilpasser tidligere holdt ideer for å imøtekomme ny informasjon.
Hvordan Piaget utviklet teorien
Piaget ble født i Sveits på slutten av 1800-tallet og var en eldgammel student og publiserte sin første vitenskapelige artikkel da han var bare 11 år gammel. Hans tidlige eksponering for barns intellektuelle utvikling kom da han jobbet som assistent for Alfred Binet og Theodore Simon mens de arbeidet for å standardisere deres berømte IQ-test.
Mye av Piagets interesse for barns kognitive utvikling ble inspirert av hans observasjoner av sin egen nevø og datter. Disse observasjonene forsterket hans spirende hypotese om at barns sinn ikke bare var mindre versjoner av voksnes sinn.
Fram til dette punktet i historien ble barn i stor grad behandlet bare som mindre versjoner av voksne. Piaget var en av de første som identifiserte at måten barn tenker på er forskjellig fra den måten voksne tenker på.
I stedet foreslo han at intelligens er noe som vokser og utvikler seg gjennom en serie trinn. Eldre barn tenker ikke bare raskere enn yngre barn, foreslo han. I stedet er det både kvalitative og kvantitative forskjeller mellom tenkningen til små barn versus eldre barn.
Basert på observasjonene hans konkluderte han med at barn ikke var mindre intelligente enn voksne, de bare tenker annerledes. Albert Einstein kalte Piagets oppdagelse "så enkelt at bare et geni kunne ha tenkt på det."
Piagets sceneteori beskriver barns kognitive utvikling. Kognitiv utvikling innebærer endringer i kognitiv prosess og evner. Etter Piagets syn involverer tidlig kognitiv utvikling prosesser basert på handlinger og senere utvikler seg til endringer i mentale operasjoner.
Scenen
Gjennom sine observasjoner av barna utviklet Piaget en sceneteori om intellektuell utvikling som inkluderte fire forskjellige stadier:
Sensorimotor scenen
Alder: Fødsel til 2 år
Viktige egenskaper og utviklingsendringer:
- Spedbarnet kjenner verden gjennom deres bevegelser og opplevelser
- Barn lærer om verden gjennom grunnleggende handlinger som suge, gripe, se og lytte
- Spedbarn lærer at ting fortsetter å eksistere selv om de ikke kan sees (objektets varighet)
- De er separate vesener fra menneskene og gjenstander rundt dem
- De innser at deres handlinger kan føre til at ting skjer i verden rundt dem
I løpet av dette tidligste stadiet av kognitiv utvikling får spedbarn og småbarn kunnskap gjennom sanseopplevelser og manipulering av gjenstander. Hele et barns opplevelse i den tidligste perioden av dette stadiet skjer gjennom grunnleggende reflekser, sanser og motoriske responser.
Det er under sensormotorisk stadium at barn går gjennom en periode med dramatisk vekst og læring. Når barna samhandler med miljøet, gjør de kontinuerlig nye oppdagelser om hvordan verden fungerer.
Den kognitive utviklingen som skjer i denne perioden foregår over en relativt kort periode og involverer mye vekst. Barn lærer ikke bare å utføre fysiske handlinger som å krype og gå; de lærer også mye om språk fra menneskene de kommuniserer med. Piaget brøt også denne fasen ned i en rekke forskjellige nettstrenger. Det er under den siste delen av sensormotorisk stadium at tidlig representasjonstanke dukker opp.
Piaget mente at utvikling av objektets varighet eller gjenstandsbestandighet, forståelsen av at objekter fortsetter å eksistere selv når de ikke kan sees, var et viktig element på dette utviklingspunktet.
Ved å lære at objekter er separate og forskjellige enheter, og at de har en egen eksistens utenfor individuell oppfatning, er barna i stand til å begynne å knytte navn og ord til objekter.
Sensorimotorisk fase av kognitiv utviklingDet preoperasjonelle scenen
Alder: 2 til 7 år
Viktige egenskaper og utviklingsendringer:
- Barn begynner å tenke symbolsk og lære å bruke ord og bilder til å representere objekter.
- Barn på dette stadiet har en tendens til å være egosentriske og sliter med å se ting fra andres perspektiv.
- Mens de blir bedre med språk og tenkning, har de fortsatt en tendens til å tenke på ting i veldig konkrete termer.
Grunnlaget for språkutvikling kan ha blitt lagt i forrige fase, men det er fremveksten av språk som er et av de viktigste kjennetegnene på det preoperasjonelle utviklingsstadiet.
Barn blir mye dyktigere til å late som lek i løpet av dette utviklingsstadiet, men fortsetter å tenke veldig konkret om verden rundt dem.
På dette stadiet lærer barna gjennom later som lek, men fortsatt sliter med logikken og tar synspunktet til andre mennesker. De sliter også ofte med å forstå ideen om konstantitet.
For eksempel kan en forsker ta en leirklump, dele den i to like store biter, og deretter gi et barn valget mellom to leirstykker å leke med. Det ene leirestykket rulles til en kompakt kule mens det andre knuses til en flat pannekakeform. Siden den flate formen utseende større, vil det preoperasjonelle barnet sannsynligvis velge det stykket selv om de to brikkene er nøyaktig like store.
Den konkrete operasjonelle scenen
Alder: 7 til 11 år
Viktige egenskaper og utviklingsendringer
- I løpet av denne fasen begynner barna å tenke logisk på konkrete hendelser
- De begynner å forstå konseptet med bevaring; at mengden væske i en kort, bred kopp er lik den i et høyt, tynt glass, for eksempel
- Tenkningen deres blir mer logisk og organisert, men fortsatt veldig konkret
- Barn begynner å bruke induktiv logikk eller resonnement fra spesifikk informasjon til et generelt prinsipp
Mens barn fremdeles er veldig konkrete og bokstavelige i tankene sine på dette tidspunktet i utviklingen, blir de mye mer dyktige til å bruke logikk. Egosentrismen fra forrige fase begynner å forsvinne når barna blir flinkere til å tenke på hvordan andre mennesker kan se en situasjon.
Mens tenkning blir mye mer logisk under den konkrete operasjonelle tilstanden, kan det også være veldig stivt. Barn på dette punktet i utviklingen har en tendens til å slite med abstrakte og hypotetiske begreper.
I løpet av dette stadiet blir barna også mindre egosentriske og begynner å tenke på hvordan andre mennesker kan tenke og føle. Barn i det konkrete operasjonelle stadiet begynner også å forstå at tankene deres er unike for dem, og at ikke alle andre nødvendigvis deler sine tanker, følelser og meninger.
Den konkrete operasjonelle fasen i kognitiv utviklingDen formelle operasjonsscenen
Alder: 12 og oppover
Viktige egenskaper og utviklingsendringer:
- På dette stadiet begynner den unge eller den unge voksne å tenke abstrakt og resonnere om hypotetiske problemer
- Abstrakt tanke dukker opp
- Tenåringer begynner å tenke mer på moralske, filosofiske, etiske, sosiale og politiske spørsmål som krever teoretisk og abstrakt resonnement
- Begynn å bruke deduktiv logikk, eller resonnement fra et generelt prinsipp til spesifikk informasjon
Den siste fasen av Piagets teori innebærer en økning i logikken, evnen til å bruke deduktivt resonnement og en forståelse av abstrakte ideer. På dette tidspunktet blir folk i stand til å se flere potensielle løsninger på problemer og tenke mer vitenskapelig om verden rundt dem.
Evnen til å tenke på abstrakte ideer og situasjoner er det sentrale kjennetegnet for den formelle operasjonelle fasen av kognitiv utvikling. Evnen til systematisk å planlegge for fremtiden og resonnere om hypotetiske situasjoner er også kritiske evner som dukker opp i løpet av dette stadiet.
Det er viktig å merke seg at Piaget ikke så på barns intellektuelle utvikling som en kvantitativ prosess; det vil si at barn ikke bare legger til mer informasjon og kunnskap i sin eksisterende kunnskap når de blir eldre. I stedet foreslo Piaget at det er en kvalitativ endring i hvordan barn tenker når de gradvis prosesserer gjennom disse fire trinnene. Et barn i en alder av 7 år har ikke bare mer informasjon om verden enn det han gjorde i en alder av 2; det er en grunnleggende endring i hvordan han tenker på verden.
Formell operativ fase av kognitiv utviklingViktige begreper
For å bedre forstå noen av tingene som skjer under kognitiv utvikling, er det viktig først å undersøke noen av de viktige ideene og konseptene som Piaget introduserte.
Følgende er noen av faktorene som påvirker hvordan barn lærer og vokser:
Skjemaer
Et skjema beskriver både de mentale og fysiske handlingene som er involvert i forståelse og kunnskap. Skjemaer er kunnskapskategorier som hjelper oss med å tolke og forstå verden.
Etter Piagets syn inkluderer et skjema både en kunnskapskategori og prosessen med å skaffe den kunnskapen. Etter hvert som erfaringer skjer, brukes denne nye informasjonen til å modifisere, legge til eller endre tidligere eksisterende skjemaer.
For eksempel kan et barn ha et skjema om en type dyr, for eksempel en hund. Hvis barnets eneste erfaring har vært med små hunder, kan et barn tro at alle hunder er små, lodne og har fire ben. Anta da at barnet møter en enorm hund. Barnet vil ta inn denne nye informasjonen og endre det tidligere eksisterende skjemaet for å inkludere disse nye observasjonene.
Assimilering
Prosessen med å ta inn ny informasjon i våre allerede eksisterende skjemaer er kjent som assimilering. Prosessen er noe subjektiv fordi vi har en tendens til å modifisere opplevelser og informasjon litt for å passe inn i vår allerede eksisterende tro. I eksemplet ovenfor er det å se en hund og merke den som "hund" et tilfelle av å assimilere dyret i barnets hundeskjema.
Overnatting
En annen del av tilpasningen innebærer å endre eller endre våre eksisterende skjemaer i lys av ny informasjon, en prosess kjent som innkvartering. Innkvartering innebærer endring av eksisterende skjemaer, eller ideer, som et resultat av ny informasjon eller nye erfaringer. Nye skjemaer kan også utvikles under denne prosessen.
Ekvilibrering
Piaget mente at alle barn prøver å finne en balanse mellom assimilering og innkvartering, noe som oppnås gjennom en mekanisme Piaget kalt ekvilibrering. Når barn utvikler seg gjennom stadiene av kognitiv utvikling, er det viktig å opprettholde en balanse mellom å bruke forkunnskap (assimilering) og å endre atferd for å ta hensyn til ny kunnskap (overnatting). Ekvilibrering hjelper til med å forklare hvordan barn kan bevege seg fra et tankefase til det neste.
Et ord fra veldig bra
Et av de viktigste elementene å huske på Piagets teori er at det tar den oppfatningen at det å skape kunnskap og intelligens er en iboende aktiv prosess.
"Jeg er motstander av visningen av kunnskap som en passiv kopi av virkeligheten," forklarte Piaget. "Jeg tror at det å kjenne et objekt betyr å handle på det, konstruere transformasjonssystemer som kan utføres på eller med dette objektet. Å kjenne virkeligheten betyr å konstruere transformasjonssystemer som tilsvarer, mer eller mindre tilstrekkelig, med virkeligheten."
Piagets teori om kognitiv utvikling bidro til å øke vår forståelse av barns intellektuelle vekst. Det understreket også at barn ikke bare var passive mottakere av kunnskap. I stedet undersøker og eksperimenterer barna stadig når de bygger sin forståelse av hvordan verden fungerer.
Hva er sensormotorisk stadium av kognitiv utvikling?