Hva er det ubevisste?
I Sigmund Freuds psykoanalytiske teori om personlighet er det ubevisste sinnet definert som et reservoar av følelser, tanker, trang og minner som utenfor bevisst bevissthet.
Innenfor denne forståelsen betraktes det meste av innholdet i det ubevisste som uakseptabelt eller ubehagelig, for eksempel følelser av smerte, angst eller konflikt. Freud mente at det ubevisste fortsetter å påvirke atferd, selv om folk ikke er klar over disse underliggende påvirkningene.
Hvordan det fungerer
Når man konseptualiserer det ubevisste sinnet, kan det være nyttig å sammenligne sinnet med et isfjell. Alt over vannet representerer bevisst bevissthet mens alt under vannet representerer det ubevisste.
Tenk på hvordan et isfjell ville se ut hvis du kunne se det i sin helhet. Bare en liten del av isfjellet er faktisk synlig over vannet. Det du ikke kan se fra overflaten er den enorme mengden is som utgjør størstedelen av isfjellet, nedsenket dypt nede i vannet.
De tingene som representerer vår bevisste bevissthet er rett og slett "toppen av isfjellet." Resten av informasjonen som ligger utenfor bevisst bevissthet, ligger under overflaten. Selv om denne informasjonen kanskje ikke er tilgjengelig bevisst, påvirker den fremdeles den nåværende oppførselen.
Virkningen av det ubevisste
Ubevisste tanker, tro og følelser kan potensielt forårsake en rekke problemer, inkludert:
- Sinne
- Partiskhet
- Tvangsmessig atferd
- Vanskelige sosiale interaksjoner
- Nød
- Forholdsproblemer
Freud mente at mange av våre følelser, ønsker og følelser blir undertrykt eller holdt utenfor bevissthet fordi de rett og slett er for truende. Freud mente at noen ganger disse skjulte ønskene og ønskene gjør seg kjent gjennom drømmer og tunge glider (aka "Freudian slips").
Freud mente også at alle våre grunnleggende instinkter og oppfordringer også var inneholdt i det ubevisste sinnet. Livs- og dødsinstinktene ble for eksempel funnet i det bevisstløse. Livsinstinktene, noen ganger kjent som de seksuelle instinktene, er de som er relatert til overlevelse. Dødsinstinktene inkluderer ting som tanker om aggresjon, traumer og fare.
Slike oppfordringer holdes utenfor bevisstheten fordi våre bevisste sinn ofte ser på dem som uakseptable eller irrasjonelle. For å holde disse oppfordringene utenfor bevissthet, foreslo Freud at folk bruker en rekke forskjellige forsvarsmekanismer for å forhindre at de stiger til bevissthet.
Bruker
Freud mente at det å bringe innholdet i det bevisstløse til bevissthet var viktig for å lindre psykologisk nød. Mer nylig har forskere utforsket forskjellige teknikker for å se hvordan ubevisste påvirkninger kan påvirke atferd. Det er noen forskjellige måter informasjon fra det ubevisste kan bringes til bevisst bevissthet eller studeres av forskere.
Fri forening
Freud mente at han kunne bringe bevisstløse følelser til bevissthet gjennom bruk av en teknikk som kalles fri assosiasjon. Han ba pasientene slappe av og si hva som kom til hjernen uten noen vurdering av hvor trivielt, irrelevant eller pinlig det kunne være.
Ved å spore disse tankestrømmene trodde Freud at han kunne avdekke innholdet i det ubevisste sinnet der undertrykte ønsker og smertefulle barndomsminner eksisterte.
Drømmetolkning
Freud foreslo også at drømmer var en annen vei til det bevisstløse. Mens informasjon fra det bevisstløse sinnet noen ganger kan dukke opp i drømmer, mente han at det ofte var i en forkledd form.
Fra og med Freuds synspunkt vil drømmetolkning kreve å undersøke det bokstavelige innholdet i en drøm (kjent som manifestinnholdet) for å prøve å avdekke den skjulte, ubevisste betydningen av drømmen (det latente innholdet).
Freud mente også at drømmer var en form for ønskeoppfyllelse. Fordi disse ubevisste oppfordringene ikke kunne uttrykkes i det våkne livet, mente han at de fant uttrykk i drømmer.
Kontinuerlig blitsundertrykkelse
Moderne kognitiv psykologif.webporskning har vist at selv oppfatninger som vi ikke bevisst ivaretar kan ha en sterk innvirkning på atferd. Ved hjelp av en teknikk som kalles kontinuerlig blitsundertrykkelse, er forskere i stand til å vise et bilde uten at folk bevisst ser det fordi de i stedet blir distrahert av en annen visuell skjerm.
Forskning har vist at folk vil rangere visse visuelle skjermer mer negativt når de er parret med et negativt eller mindre ønskelig "usynlig" bilde (for eksempel et bilde av et sint ansikt). Selv om folk ikke har noen bevisst bevissthet om å selv se de negative bildene, har eksponering for dem fortsatt en innvirkning på deres oppførsel og valg.
Potensielle fallgruver
Selve ideen om det ubevisstes eksistens har ikke vært uten kontrovers. En rekke forskere har kritisert forestillingen og bestrider at det faktisk er et bevisstløst sinn.
Mer nylig innen kognitiv psykologi har forskere fokusert på automatiske og implisitte funksjoner for å beskrive ting som tidligere ble tilskrevet det ubevisste. I følge denne tilnærmingen er det mange kognitive funksjoner som foregår utenfor vår bevisste bevissthet. Denne forskningen støtter kanskje ikke Freuds konseptualisering av det ubevisste sinnet, men det gir bevis for at ting som vi ikke er klar over bevisst fortsatt kan ha innflytelse på vår atferd.
En av de viktigste fallgruvene i Freuds arbeid er hans mangel på vitenskapelig metodikk i utviklingen av hans teorier. Mange av hans ideer var basert på casestudier eller observasjoner av et enkelt individ. I motsetning til tidlige psykoanalytiske tilnærminger til det ubevisste, er moderne forskning innen kognitiv psykologi drevet av vitenskapelige undersøkelser og empiriske data som støtter eksistensen av disse automatiske kognitive prosessene.
Det bevisstløses historie
Tanken om at det er krefter utenfor bevisst bevissthet har eksistert i tusenvis av år. Begrepet "bevisstløs" ble først laget av filosofen Friedrich Schelling på slutten av 1700-tallet og ble senere oversatt til engelsk av dikteren Samuel Taylor Coleridge.
Innen psykologif.webpeltet ble forestillingen om ubevisst påvirkning berørt av tenkere som William James og Wilhelm Wundt, men det var Freud som populariserte ideen og gjorde den til en sentral komponent i hans psykoanalytiske tilnærming til psykologi.
Den sveitsiske psykiateren Carl Jung mente også at det ubevisste spilte en viktig rolle i å forme personligheten. Imidlertid mente han at det var en personlig bevisstløs som besto av individets undertrykte eller glemte minner og oppfordringer, så vel som det han refererte til som den kollektive bevisstløse. Det kollektive bevisstløse ble sagt å inneholde arvelige forfedres minner som er felles for hele menneskeheten.
Mens mange av Freuds ideer siden har falt i favør, fortsetter moderne psykologer å utforske påvirkningen fra ubevisste mentale prosesser, inkludert relaterte emner som ubevisst skjevhet, implisitt minne, implisitte holdninger, grunning og ubevisst læring.
Et ord fra veldig bra
Mens Sigmund Freud ikke oppfant begrepet det ubevisste sinnet, populariserte han det til det punktet at det nå i stor grad er assosiert med hans psykoanalytiske teorier. Forestillingen om det ubevisste fortsetter å spille en rolle i moderne psykologi ettersom forskere prøver å forstå hvordan sinnet fungerer utenfor bevisst bevissthet.