Når du løser et problem, er det ofte nøkkelen til å finne den beste løsningen å velge riktig tilnærming. I psykologi er en av disse problemløsningsmetodene kjent som en algoritme. En algoritme er et definert sett med trinnvise prosedyrer som gir riktig svar på et bestemt problem.
Ved å følge instruksjonene riktig, kommer du garantert til riktig svar. Selv om det ofte betraktes som et matematisk begrep, kan samme type prosess følges for å sikre at du finner riktig svar når du løser et problem eller tar en beslutning.
En algoritme uttrykkes ofte i form av en graf, der et kvadrat representerer hvert trinn. Pilene forgrener seg fra hvert trinn for å peke på mulige retninger du kan ta for å løse problemet. I noen tilfeller må du følge et bestemt sett med trinn for å løse problemet. I andre tilfeller kan du kanskje følge forskjellige veier som alle vil føre til den samme løsningen.
Hvorfor bør du bruke en algoritme?
Oppsiden av å bruke en algoritme for å løse et problem eller ta en beslutning er at det gir best mulig svar hver gang. Dette er nyttig i situasjoner hvor nøyaktighet er kritisk eller der lignende problemer ofte må løses. I mange tilfeller kan dataprogrammer utformes for å øke hastigheten på denne prosessen. Data må deretter plasseres i systemet slik at algoritmen kan utføres for å komme opp med riktig løsning.
Slike trinnvise tilnærminger kan være nyttige i situasjoner der hver beslutning må tas etter samme prosess og hvor nøyaktighet er kritisk. Fordi prosessen følger en foreskrevet prosedyre, kan du være sikker på at du kommer til riktig svar hver gang.
Ulempen med å bruke en algoritme for å løse problemet er at denne prosessen har en tendens til å være veldig tidkrevende. Så hvis du står overfor en situasjon der en beslutning må tas veldig raskt, kan det være bedre å bruke en annen problemløsningsstrategi.
For eksempel kan en lege som tar en beslutning om hvordan en pasient skal behandles, bruke en algoritmetilnærming, men dette vil være svært tidkrevende, og behandlingen må implementeres raskt. I dette tilfellet vil legen i stedet stole på deres ekspertise og tidligere erfaringer for å raskt velge hva de mener er riktig behandlingsmetode.
Algoritmer vs. heuristikk
I psykologi står algoritmer ofte i kontrast med heuristikk. En heuristikk er en mental snarvei som gjør at folk raskt kan dømme og løse problemer. Disse mentale snarveiene blir vanligvis informert av våre tidligere erfaringer og lar oss handle raskt. Heuristikk er imidlertid egentlig mer en tommelfingerregel; de garanterer ikke alltid en riktig løsning.
Så hvordan bestemmer du når du skal bruke en heuristikk og når du skal bruke en algoritme? Når du løser problemer, avhenger det av behovet for enten nøyaktighet eller hastighet å bestemme hvilken metode du skal bruke. Hvis det kreves fullstendig nøyaktighet, er det best å bruke en algoritme. Ved å bruke en algoritme øker nøyaktigheten og potensielle feil minimeres. På den annen side, hvis tiden er et problem, så kan det være best å bruke en heuristikk. Det kan oppstå feil, men denne tilnærmingen gir mulighet for raske avgjørelser når tiden er viktig.
Heuristikk brukes oftere i hverdagssituasjoner, for eksempel å finne ut den beste ruten for å komme fra punkt A til punkt B. Mens du kan bruke en algoritme til å kartlegge alle mulige ruter og bestemme hvilken som vil være raskest, vil det være en veldig tidkrevende prosess. I stedet vil det beste alternativet være å bruke en rute som du vet har fungert bra tidligere.
Hvis du jobber i en situasjon der du absolutt trenger riktig eller best mulig svar, er det best å bruke en algoritme. Når du skal løse problemer for leksene dine i matematikk, vil du ikke risikere karakteren din på en gjetning. Ved å følge en algoritme kan du sikre at du kommer til riktig svar på hvert problem.
