Studenter i psykologi bruker en god del tid på å lære om Sigmund Freuds teorier. Selv mennesker som er relativt ukjente med psykologi, har en viss bevissthet om psykoanalyse, tankeskolen opprettet av Sigmund Freud.
Selv om du kanskje har litt passerende kunnskap om nøkkelbegreper i psykoanalyse som det ubevisste, fiksasjoner, forsvarsmekanismer og drømmesymbolikk, kan du lure på nøyaktig hvordan disse ideene passer sammen og hvilken innflytelse de egentlig har på moderne psykologer.
Sigmund Freuds sentrale teorier
I denne korte oversikten over Freudian-teorien kan du lære mer om noen av de viktigste ideene foreslått av Sigmund Freud.
Snakketerapi
Et av Freuds største bidrag til psykologien var samtaleterapi, forestillingen om at det bare å snakke om problemene våre kan bidra til å lindre dem. Det var gjennom hans tilknytning til sin nære venn og kollega Josef Breuer at Freud ble kjent med en kvinne kjent i sakshistorien som Anna O.
Den unge kvinnens virkelige navn var Bertha Pappenheim. Hun ble pasient av Breuer etter å ha hatt en kamp om det som da ble kjent som hysteri. Symptomene inkluderte tåkesyn, hallusinasjoner og delvis lammelse. Breuer observerte at å diskutere hennes erfaringer ga en viss lindring fra symptomene hennes. Det var Pappenheim selv som begynte å referere til behandlingen som "snakkende kur".
Mens Anna O. ofte blir beskrevet som en av Freuds pasienter, møttes de to aldri. Freud diskuterte imidlertid ofte saken hennes med Breuer, og de to samarbeidet om en bok fra 1895 basert på hennes behandling med tittelen. Studier i hysteri.
Freud konkluderte med at hysteriet hennes var et resultat av seksuelle overgrep i barndommen, et syn som endte med å føre til en splittelse i Freuds og Breuers profesjonelle og personlige forhold. Anna O. har kanskje ikke vært Freuds pasient, men saken hennes informerte mye om Freuds arbeid og senere teorier om terapi og psykoanalyse.
Personlighet Drivkrefter
I følge Freuds psykoanalytiske teori genereres all psykisk energi av libido. Freud foreslo at våre mentale tilstander ble påvirket av to konkurrerende krefter: kathexis og antikathexis.
Cathexis ble beskrevet som en investering av mental energi i en person, en idé eller et objekt. Hvis du for eksempel er sulten, kan du skape et mentalt bilde av et deilig måltid som du har ønsket deg.
I andre tilfeller kan egoet utnytte noe av idens energi til å oppsøke aktiviteter som er relatert til ønsket for å spre noe av overflødig energi fra id. Hvis du faktisk ikke kan oppsøke mat for å berolige sulten din, kan du i stedet tømme gjennom en kokebok eller bla gjennom favorittoppskriftsbloggen din.
Antikateksi innebærer at egoet blokkerer idets sosialt uakseptable behov. Å undertrykke trang og ønsker er en vanlig form for antikateks, men det innebærer en betydelig investering av energi.
I følge Freuds teori er det bare så mye libidinal energi tilgjengelig. Når mye energi er viet til å undertrykke trang via antikateks, er det mindre energi til andre prosesser.
Freud mente også at mye av menneskelig atferd var motivert av to drivende instinkter: livsinstinkter og dødsinstinkter. Livsinstinktene er de som er relatert til et grunnleggende behov for overlevelse, reproduksjon og glede. De inkluderer slike ting som behovet for mat, ly, kjærlighet og sex.
Han foreslo også at alle mennesker har et ubevisst ønske om død, som han omtalte som dødsinstinkter. Selvdestruktiv oppførsel, mente han, var et uttrykk for dødsdriften. Imidlertid mente han at disse dødsinstinktene i stor grad ble temperert av livsinstinkter.
Psyken
I freudiansk teori er det menneskelige sinnet strukturert i to hoveddeler: det bevisste og ubevisste sinnet. Det bevisste sinnet inkluderer alle tingene vi er klar over eller lett kan bringe til bevissthet. Det ubevisste sinnet, derimot, inkluderer alle ting utenfor vår bevissthet - alle ønsker, ønsker, håp, oppfordringer og minner som ligger utenfor bevisstheten, men som fortsatt påvirker atferd.
Freud sammenlignet sinnet med et isfjell. Spissen av isfjellet som faktisk er synlig over vannet representerer bare en liten del av sinnet, mens den enorme isflaten skjult under vannet representerer det mye større bevisstløse.
I tillegg til disse to hovedkomponentene i sinnet deler den freudianske teorien også menneskelig personlighet i tre hovedkomponenter: id, ego og superego.
- Id er den mest primitive delen av personligheten som er kilden til alle våre mest grunnleggende oppfordringer. Denne delen av personligheten er helt bevisstløs og fungerer som kilden til all libidinal energi.
- Egoet er den komponenten av personligheten som er belastet med å håndtere virkeligheten og bidrar til at ID-kravene blir oppfylt på måter som er realistiske, trygge og sosialt akseptable.
- Superegoen er den delen av personligheten som har all den internaliserte moral og standarder som vi tilegner oss fra foreldrene, familien og samfunnet generelt.
Psykoseksuell utvikling
Freudiansk teori antyder at når barn utvikler seg, utvikler de seg gjennom en rekke psykoseksuelle stadier. På hvert trinn er libidos glede-søkende energi fokusert på en annen del av kroppen.
De fem stadiene av psykoseksuell utvikling er:
- Det orale stadiet: De libidinale energiene er fokusert på munnen.
- Analstadiet: Libidinalenergiene er fokusert på anus.
- Det falliske stadiet: Libidinalenergiene er fokusert på penis eller klitoris.
- Det latente stadiet: En periode med ro der liten libidinal interesse er til stede.
- Kjønnsstadiet: Libidinalenergiene er fokusert på kjønnsorganene.
En vellykket gjennomføring av hvert trinn fører til en sunn personlighet som voksen. Hvis imidlertid en konflikt ikke er løst på et bestemt stadium, kan individet forbli fiksert eller sittende fast på det spesielle utviklingspunktet.
En fiksering kan innebære en overavhengighet eller besettelse med noe relatert til den utviklingsfasen. For eksempel antas det at en person med en "oral fiksering" sitter fast på det muntlige utviklingsstadiet. Tegn på en oral fiksering kan omfatte overdreven avhengighet av oral oppførsel som røyking, bitende negler eller spising.
Drømmeanalyse
Det ubevisste sinnet spilte en kritisk rolle i alle Freuds teorier, og han betraktet drømmer som en av de viktigste måtene å ta en titt på hva som ligger utenfor vår bevisste bevissthet. Han kalte drømmer "den kongelige veien til det ubevisste" og mente at ved å undersøke drømmer, kunne han ikke bare se hvordan det ubevisste fungerer, men også hva det prøver å skjule for bevisst bevissthet.
Freud mente innholdet i drømmer kunne deles inn i to forskjellige typer. Det manifesterte innholdet i en drøm inkluderte alt det faktiske innholdet i drømmen - hendelsene, bildene og tankene inneholdt i drømmen. Det manifest innholdet er egentlig det drømmeren husker når han våknet.
Det latente innholdet er derimot alle de skjulte og symbolske betydningene i drømmen. Freud mente at drømmer egentlig var en form for ønskeoppfyllelse. Ved å ta ubevisste tanker, følelser og ønsker og forvandle dem til mindre truende former, er folk i stand til å redusere egoets angst.
Han brukte ofte drømmeanalysen som utgangspunkt i sin frie assosiasjonsteknikk. Analytikeren ville fokusere på et bestemt drømmesymbol og deretter bruke gratis tilknytning for å se hvilke andre tanker og bilder som umiddelbart kom til klientens sinn.
Forsvarsmekanismer
Selv om du aldri har studert Freuds teorier før, har du sannsynligvis hørt begrepet "forsvarsmekanismer." Når noen virker uvillige til å møte en smertefull sannhet, kan du anklage dem for å være "i fornektelse." Når en person prøver å lete etter en logisk forklaring på uakseptabel oppførsel, kan du foreslå at de "rasjonaliserer".
Disse tingene representerer forskjellige typer forsvarsmekanismer eller taktikker som egoet bruker for å beskytte seg mot angst. Noen av de mest kjente forsvarsmekanismene inkluderer fornektelse, undertrykkelse og regresjon, men det er mange flere.
Samtidsutsikter
Mens Freuds teorier har blitt mye kritisert, er det viktig å huske at hans arbeid ga viktige bidrag til psykologien. Hans arbeid utløste en stor endring i hvordan vi ser på psykisk sykdom ved å antyde at ikke alle psykologiske problemer har fysiologiske årsaker.
Freuds tro på at mentale problemer kunne løses ved å faktisk snakker om dem bidro til å revolusjonere psykoterapi.
Mange samtidige psykologer gir ikke Freuds ideer tro, men teoriene er fortsatt viktige. For å forstå hvor psykologi er i dag, er det viktig å se tilbake på hvor vi har vært og hvordan vi kom hit. Freuds arbeid gir et innblikk i en viktig bevegelse innen psykologi som bidro til å transformere hvordan vi tenker på mental helse og hvordan vi nærmer oss psykiske lidelser.
Ved å studere disse teoriene og de som fulgte etter, kan du få en bedre forståelse av psykologiens fascinerende historie. Mange begreper som f.eks forsvarsmekanisme, Freudian slip, og analretentiv har blitt en del av vårt daglige språk. Ved å lære om hans arbeid og teorier, kan du forstå hvordan disse ideene og konseptene ble vevd inn i stoffet i populærkulturen.
