I psykologi er holisme en tilnærming til å forstå menneskets sinn og atferd som fokuserer på å se på ting som en helhet. Det står ofte i kontrast til reduksjonisme, som i stedet prøver å bryte ting ned i deres minste deler. Denne tilnærmingen antyder at vi bare kan forstå delene når vi ser dem i forhold til helheten.
Oversikt
Når det gjelder psykologi, antyder det helhetlige synet at det er viktig å se på sinnet som en enhet, i stedet for å prøve å bryte det ned i sine individuelle deler. Hver enkelt del spiller sin egen viktige rolle, men den fungerer også innenfor et integrert system.
I hovedsak antyder holisme at mennesker er mer enn bare summen av delene. For å forstå hvordan folk tenker, understreker det helhetlige perspektivet at du trenger å gjøre mer enn å bare fokusere på hvordan hver enkelt komponent fungerer isolert. I stedet mener psykologer som tar denne tilnærmingen at det er viktigere å se på hvordan alle delene fungerer sammen.
Holisme i psykologi
Som en tilnærming til forståelse av systemer brukes holisme i psykologi så vel som i andre områder, inkludert medisin, filosofi, økologi og økonomi. En nøkkelfrase som oppsummerer nøkkelideen bak den helhetlige tilnærmingen, er at "helheten er mer enn summen av delene."
Feltet med holistisk medisin fokuserer for eksempel på å behandle alle aspekter av en persons helse, inkludert fysiske symptomer, psykologiske faktorer og samfunnspåvirkninger.
For å forstå hvorfor mennesker gjør tingene de gjør og tenker slik de tenker, foreslår holisme at det er nødvendig å se på hele personen. I stedet for å fokusere på bare ett aspekt av problemet, er det nødvendig å erkjenne at ulike faktorer samhandler og påvirker hverandre.
En grunn til at det er så viktig å ta i betraktning hele vesenet, er at helheten kan eie nye egenskaper. Dette er kvaliteter eller egenskaper som er til stede i helheten, men som ikke kan observeres ved å se på de enkelte brikkene.
Tenk for eksempel på menneskets hjerne. Hjernen inneholder millioner av nevroner, men bare å se på hver enkelt nevron vil ikke fortelle deg hva hjernen kan gjøre. Det er bare ved å se på hjernen helhetlig, ved å se på hvordan alle brikkene fungerer sammen, at du kan se hvordan meldinger overføres, hvordan minner lagres og hvordan beslutninger tas.
Selv å se på andre aspekter av hjernen som de enkelte strukturene, forteller ikke egentlig hele historien. Det er først når vi tar en mer helhetlig tilnærming at vi virkelig er i stand til å sette pris på hvordan alle brikkene fungerer sammen.
Faktisk sentrerte en av de tidligste debattene innen nevrologi seg om hjernen var homogen og ikke kunne brytes ned ytterligere (holisme) eller om visse funksjoner var lokalisert i spesifikke kortikale områder (reduksjonisme).
I dag anerkjenner forskere at visse deler av hjernen virker på bestemte måter, men disse individuelle delene samhandler og jobber sammen for å skape og påvirke forskjellige funksjoner.
Hvordan det brukes
Når man ser på spørsmål innen psykologi, kan forskere ta en helhetlig tilnærming ved å vurdere hvordan forskjellige faktorer fungerer sammen og samhandler for å påvirke hele personen. På det bredeste nivået vil holisme se på hver eneste innflytelse som kan påvirke atferd eller funksjon.
En humanistisk psykolog kan for eksempel vurdere individets miljø (inkludert hvor de bor og jobber), deres sosiale forbindelser (inkludert venner, familie og medarbeidere), deres bakgrunn (inkludert barndomsopplevelser og utdanningsnivå) og fysisk helse (inkludert nåværende velvære- og stressnivå).
Målet med dette analysenivået er å være i stand til å ikke bare vurdere hvordan hver av disse variablene kan påvirke det generelle velvære, men også å se hvordan disse faktorene samhandler og påvirker hverandre.
I andre tilfeller kan holisme være litt mer fokusert. Sosialpsykologer prøver for eksempel å forstå hvordan og hvorfor grupper oppfører seg som de gjør. Noen ganger reagerer grupper annerledes enn enkeltpersoner, så det å se på gruppeadferd mer helhetlig gjør at forskningen kan vurdere nye egenskaper som kan være til stede.
fordeler
Akkurat som den reduksjonistiske tilnærmingen til psykologi, har holisme både fordeler og ulemper. For eksempel kan holisme være nyttig til tider når psykologen ser ting de ellers måtte ha savnet, når man ser på det store bildet. I andre tilfeller kan fokusering på helheten imidlertid føre til at de overser noen av de finere detaljene.
Noen av de viktigste fordelene med dette perspektivet inkluderer:
Den inneholder mange faktorer
En av de store fordelene med den helhetlige tilnærmingen er at den lar forskere vurdere flere faktorer som kan bidra til et psykologisk problem. I stedet for å bare fokusere på en liten del av et problem, kan forskere i stedet se på alle elementene som kan spille en rolle.
Denne tilnærmingen kan til slutt hjelpe dem med å finne løsninger som adresserer alle de medvirkende interne og eksterne faktorene som kan påvirke helsen til et individ. Dette er noen ganger mer effektivt enn å adressere mindre komponenter individuelt.
Ved å se på mennesker helhetlig kan helsepersonell ta opp alle de mange faktorene som kan påvirke hvordan en person har det, inkludert sinnet, kroppen og miljøet.
Det ser på det store bildet
Når du undersøker et emne, er det ofte nyttig å gå tilbake og se på helheten. Reduksjonisme har en tendens til å fokusere utelukkende på trærne, men holisme tillater psykologer å se hele skogen. Dette kan gjelde både forskning og behandling av psykiske problemer.
Når du prøver å hjelpe en klient med symptomer på en psykiatrisk tilstand, for eksempel å se på pasienten helhetlig, kan fagpersoner innen psykisk helse se alle faktorene som påvirker pasientens daglige liv, og også hvordan pasienten samhandler med omgivelsene. Ved å bruke denne typen tilnærminger er terapeuter ofte bedre i stand til å takle individuelle symptomer.
Menneskelig atferd er kompleks, så det å forklare det krever ofte en tilnærming som er i stand til å redegjøre for denne kompleksiteten. Holisme tillater forskere å gi et fullstendig inkluderende svar på vanskelige spørsmål om hvordan folk tenker, føler og oppfører seg.
Ulemper
Mens holisme har en rekke viktige fordeler, er det også noen viktige ulemper å vurdere. Noen av disse inkluderer:
Det pleier å være ikke-spesifikt
Når du prøver å løse et problem, er det ofte viktig å fokusere på et bestemt aspekt av problemet for å komme opp med en løsning. Holisme har en tendens til å bli mer generalisert, noe som noen ganger kan gjøre presisjon vanskeligere. Spesielt forskere må kunne fokusere forskningen på klart definerte variabler og hypoteser.
Å se på noe for bredt kan gjøre det vanskelig å utføre tester ved hjelp av den vitenskapelige metoden, hovedsakelig på grunn av det faktum at den inneholder så mange forskjellige faktorer og påvirkninger.
Det kan være altfor komplisert
Fordi holisme er så altomfattende, kan det gjøre vitenskapelige undersøkelser veldig utfordrende og komplekse. Det kan være mange forskjellige variabler å redegjøre for, samt en mengde potensielle interaksjoner. Dette kan til tider gjøre denne tilnærmingen uhåndterlig.
Eksempler
Det er en rekke eksempler innen psykologi på hvordan holisme kan brukes til å se menneskets sinn og atferd. De tidlige tankeskolene, strukturalismen og funksjonalismen er gode eksempler på reduksjonistiske og helhetlige synspunkter.
Strukturalisme fokuserte på å bryte ned elementer av atferd i minst mulige komponenter (reduksjonisme), mens funksjonalisme fokuserte på å se på ting som en helhet og vurdere den faktiske hensikten og funksjonen til atferd (holisme).
Gjennom historien har det vært andre perspektiver og grener av psykologien som også har tatt en helhetlig tilnærming.
Gestaltpsykologi
Gestaltpsykologi er en tankegang som er forankret i holisme. Gestaltpsykologene mente ikke bare at menneskelig atferd måtte sees på som en helhet; de jobbet også med å forstå hvordan menneskesinnet i seg selv bruker en helhetlig tilnærming for å gi mening om verden.
Gestaltlovene i den perseptuelle organisasjonen viser at måtene individuelle gjenstander forholder seg til hverandre kan påvirke hvordan vi ser dem. Når lignende gjenstander ses sammen, antyder for eksempel likhetsloven at folk vil oppfatte dem som komponenter i en helhet.
Denne tilnærmingen kan også brukes til behandling av psykiske problemer. Gestaltterapi er en personsentrert tilnærming til behandling som dukket opp fra Gestalt-tankegangen. I stedet for å bryte ned aspekter av en persons fortid for å forstå deres nåværende problem, ser denne tilnærmingen til terapi på alle aspekter av individets liv i her og nå.
Humanistisk psykologi
Humanistisk psykologi er en gren av psykologien som dukket opp på 1950-tallet delvis som et svar på behaviorisme. Der at behaviorisme hadde tatt en reduksjonistisk tilnærming for å forklare menneskelig atferd, er humanistiske tenkere mer interessert i å se på atferd helhetlig.
Denne tilnærmingen til psykologi ser på alle faktorene som bidrar til hvordan folk tenker og handler, samt hvordan alle disse forskjellige komponentene samhandler.
Abraham Maslows berømte behovshierarki er et eksempel på en humanistisk teori som tar et helhetlig blikk på menneskelig motivasjon. Denne teorien fokuserer ikke på et eneste aspekt av motivasjonen. I stedet inneholder den mange aspekter, inkludert miljømessige, sosiale og emosjonelle påvirkninger.
Sosial psykologi
Sosialpsykologi har en tendens til å ta en helhetlig tilnærming siden den tar hensyn til enkeltpersoner i sin sosiale kontekst. Spesielt ser denne grenen av psykologi på hvordan gruppeadferd ofte er annerledes enn individuell atferd, noe som er et godt eksempel på nye egenskaper og at summen er mer enn dens deler.
Holisme vs reduksjonisme
En måte å se på hvordan holisme og reduksjonisme brukes, er å observere hvordan disse tilnærmingene kan brukes når man studerer et bestemt psykologisk problem.
Tenk deg at forskere er interessert i å lære mer om depresjon.
- En forsker som bruker den helhetlige tilnærmingen, kan i stedet fokusere på å forstå hvordan ulike medvirkende faktorer kan samhandle, for eksempel å undersøke hvordan tankemønstre, sosiale forhold og nevrotransmitternivåer påvirker personens depresjonsnivå.
- En forsker som bruker reduksjonistisk tilnærming, kan se på en svært spesifikk faktor som påvirker depresjon, for eksempel nevrotransmitternivåer i hjernen.
Et ord fra veldig bra
Mye av holismens appel ligger i dens evne til å innlemme alle elementene som gjør oss til den vi er. Mennesker er uendelig komplekse og varierte, og holisme er i stand til å ta opp alle de eksterne og interne faktorene som påvirker vår fortid, nåtid og fremtid.
Ulike områder av psykologi har ofte en tendens til å fokusere på den ene tilnærmingen eller den andre. Mens reduksjonisme og holisme ofte stilles mot hverandre, tjener de begge en viktig rolle i å hjelpe forskere til bedre å forstå menneskets psykologi.
De 7 store tankeskolene i psykologi
