Sosial angstlidelse (SAD) er en vanlig, men underdiagnostisert mental helsetilstand som oppleves i forskjellige aldersgrupper og kulturer. Hvis du eller noen du kjenner har fått diagnosen SAD, eller du tror du kan oppleve symptomer på sykdommen, kan det hjelpe å lære mer om hva du kan forvente.
Hva er sosial angstlidelse?
Personer med SAD har en irrasjonell frykt for å bli overvåket, dømt eller for å pinliggjøre eller ydmyke seg selv. Angsten og ubehaget blir så ekstreme at det forstyrrer den daglige funksjonen. Selv om det kan være en svekkende lidelse, er det mulig å gjenopprette behandlingen.
SAD er en av de vanligste psykiske lidelsene, hvor opptil 13% av befolkningen generelt opplever symptomer på et eller annet tidspunkt i livet.
Årsaker
Sosial angstlidelse begynner vanligvis i tenårene, selv om den kan starte i barndommen. Selv om den eksakte årsaken til SAD er ukjent, antas den å skyldes en kombinasjon av både genetiske og miljømessige faktorer.
Ubalanser i hjernekjemi har vært knyttet til SAD. For eksempel kan en ubalanse i nevrotransmitteren serotonin, et hjernekjemikalie som regulerer humør og følelser, spille en rolle i utviklingen av sosial angstlidelse.
Overaktivitet av en struktur i hjernen kalt amygdala har også vært knyttet til sosial angst. Personer med SAD kan være disponert for en overdrevet fryktrespons og i sin tur økt angst.
Flere miljøfaktorer kan også øke risikoen for å utvikle SAD. Disse inkluderer, men er ikke begrenset til:
- Å ha en altfor kritisk, kontrollerende eller beskyttende forelder
- Blir mobbet eller ertet som barn
- Familiekonflikt eller seksuelt misbruk
- Et sjenert, redd eller tilbaketrukket temperament som barn
Symptomer
Mennesker med sosial angstlidelse vet at frykten deres ikke er proporsjonal med den faktiske situasjonen, men de klarer fortsatt ikke å kontrollere angsten. Angsten kan være spesifikk for en type sosial eller prestasjonssituasjon, eller det kan forekomme i alle situasjoner.
Noen av situasjonene som er vanlige utløsere inkluderer interaksjon med fremmede, å få øyekontakt og innlede samtaler. Personer med sosial angstlidelse kan oppleve kognitive, fysiske og atferdssymptomer før, under og etter disse sosiale og prestasjonssituasjonene.
Eksempler på kognitive symptomer:
- Frykt for situasjoner der du ikke kjenner andre mennesker
- Bekymrer deg for at du vil bli bedømt av andre
- Frykt for å bli flau eller bli ydmyket
- Tenker at andre vil legge merke til angsten din
- Gruer meg til kommende arrangementer uker i forveien
Eksempler på fysiske symptomer:
- Rødmende
- Rikelig svetting
- Skjelvende hender
- Muskelspenning
- Racing hjerte
Eksempler på atferdssymptomer:
- Unngå sosiale / ytelsesaktiviteter
- Forlate / unnslippe situasjoner
- Bruke sikkerhetsadferd
Diagnose
Sosial angstlidelse er anerkjent som en diagnostiserbar psykisk sykdom i den femte utgaven av Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM-V). Den er også klassifisert som en sykdom innenfor den internasjonale statistiske klassifiseringen av sykdommer og relaterte helseproblemer ( ICD-10), som er utgitt av Verdens helseorganisasjon (WHO).
SAD diagnostiseres vanligvis gjennom et klinisk intervju med en mental helsepersonell der man blir spurt en rekke spørsmål relatert til deres symptomer.
For å få en diagnose må en person oppfylle en rekke spesifikke diagnostiske kriterier. Frykt må også være så alvorlig at den hindrer dagliglivet, skolearbeidet, jobbene, forholdene, eller man opplever alvorlig nød over symptomene deres.
Avhengig av om symptomene oppleves i bare noen få situasjoner eller i de fleste områder av livet, kan man bli diagnostisert med enten generalisert eller spesifikk SAD. Det beste første trinnet hvis du har symptomer assosiert med SAD, er å gjøre en avtale med en terapeut eller mental helsepersonell via en telefonsamtale eller e-post.
Å dele tanker og følelser om symptomene dine selv med din primærlege er et flott første skritt. Du trenger ikke å bekymre deg for hvor du skal begynne - så lenge du ærlig uttrykker noe av det du føler, vil du være på vei til å bedre forstå dine behov. Du kan begynne med å ta noen notater om symptomene dine for å dele, slik at du kan referere til dem under avtalen din.
Diskusjonsveiledning for sosial angstlidelse
Få vår utskriftsguide som hjelper deg med å stille de riktige spørsmålene ved neste leges avtale.
Last ned PDF
Behandling
De mest brukte evidensbaserte behandlingene for sosial angstlidelse er medisinering og kognitiv atferdsterapi (CBT). Ofte brukes disse to behandlingsformene sammen for best resultat. I tillegg til CBT er det en rekke andre typer terapi som kan brukes, enten i individuelt eller i gruppeformat
Medisiner som brukes til å behandle SAD:
- Benzodiazepiner
- Betablokkere
- Monoaminoksidasehemmere (MAO-hemmere)
- Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI)
- Selektive serotonin-norepinefrin reopptakshemmere (SNRI)
Snakketerapier brukt i behandlingen av SAD:
- Kognitiv atferdsterapi (CBT)
- Psykodynamisk terapi
- Interpersonell terapi (IPT)
- Rasjonell følelsesmessig atferdsterapi (REBT)
- Aksept- og engasjementsterapi (ACT)
I tillegg til medisinering og terapi, inkluderer teknologeassisterte intervensjoner for SAD Internett-levert CBT, eksponeringsterapi med virtuell virkelighet og modifikasjoner av kognitiv bias. Noen mennesker bruker også alternative behandlinger som kosttilskudd eller hypnoterapi. Generelt eksisterer det foreløpig ikke bevis for å støtte bruken av alternative behandlinger for SAD.
Hvis du eller en elsket sliter med angst, kan du kontakte Stoffmisbruk og mental helsetjenesteadministrasjon (SAMHSA) nasjonale hjelpelinje på 1-800-662-4357 for informasjon om støtte- og behandlingsanlegg i ditt område.
For mer psykiske ressurser, se vår nasjonale hjelpelinjedatabase.
Selvhjelpsstrategier
Selvhjelpsstrategier for sosial angstlidelse kan være nyttige som et tillegg til tradisjonell behandling eller for å lindre milde symptomer. Eksempler på strategier inkluderer følgende:
- Avslappingsteknikker, som dyp pusting, guidet bilder, autogen trening og progressiv muskelavslapping
- Overvåke dine egne negative tanker og erstatte dem med mer nyttige tanker
- Å eksponere deg gradvis for fryktede situasjoner
- Aromaterapi
- Selvhjelpsbøker
- Bli med på nettfora for å få kontakt med andre
- Sunn egenomsorg som å spise riktig, trene og få nok søvn
Selv om selvhjelpsstrategier aldri er en erstatning for tradisjonell behandling, kan de hjelpe deg til å føle deg mer i kontroll over symptomene dine.
Arbeid og skole
Sosial angstlidelse kan påvirke din evne til å gå på skole og jobbe i en jobb. Å starte et nytt sted, få venner, holde presentasjoner, spise sammen med andre - disse og andre aspekter av skolen og jobben er alle utløsere for de med sosial angst.
Hvis du har fått diagnosen SAD, kan du søke om innkvartering på din arbeidsplass eller høyskole. Hvis du har et barn diagnostisert med SAD, vil kommunikasjon med lærere og støtteapparat være viktig for å sikre at barnets behov blir dekket.
Hvis SAD hindrer deg i å jobbe, kan du også søke om sosialhjelp. Det er mange støttealternativer på plass for å hjelpe de med psykiske problemer. Hvis du ikke er sikker på hvor du skal begynne, er det en god vei å spørre din helsepersonell.
Sosiale ferdigheter
Å forbedre dine sosiale ferdigheter er en viktig komponent i behandling av sosial angstlidelse. Ulike aspekter av sosiale ferdigheter kan bli svekket hos de med SAD, hovedsakelig fordi du aldri har hatt en sjanse til å øve.
Generelt vil du ønske å jobbe med å forbedre kommunikasjonsferdighetene - enten det betyr å lære å gjøre småprat eller forstå andres kroppsspråk bedre.
Hvis du nylig har fått diagnosen sosial angstlidelse
Sakte og pust! Selv om en diagnose av SAD kan føles skummel, er det det beste første skrittet mot å forbedre din situasjon. Du vil sannsynligvis få medisiner, terapi eller en kombinasjon av begge for å behandle sykdommen. Du kan også være berettiget til mer støtte hvis du går på skole eller jobb.
Å leve med sosial angstlidelse
I tillegg til å få profesjonell behandling, kan du gjøre en rekke ting for å takle SAD. Noen av disse inkluderer å øve på avslapningsøvelser, få nok søvn og spise et godt balansert kosthold.
Det er viktig å ikke unngå situasjoner som gjør deg engstelig. Selv om unngåelse kan redusere angsten din på kort sikt, vil det gjøre ting verre på lang sikt. Hvis du føler deg engstelig, kan det hjelpe å minne deg selv på at du kan komme deg gjennom situasjonen, at angsten din vanligvis er kortvarig, og at din verste frykt sannsynligvis ikke blir oppfylt.
Husk at følelsen av engstelse og nervøsitet ikke er et tegn på svakhet eller underlegenhet. SAD er en medisinsk tilstand som krever oppmerksomhet. Hvis den ikke behandles, kan det føre til andre helseproblemer som rusmisbruk eller risiko for depresjon. Imidlertid, med riktig behandling og pågående pleie, kan livskvaliteten din bli mye bedre.
Neste trinn å vurdere
Hvis du er usikker på om du eller noen du er glad i opplever sosial angstlidelse, er det best å avtale time med lege. Dette vil sette deg på veien mot diagnose, behandling og å leve livet ditt mer fullstendig. Du kan til og med finne ut at du kan tjene som talsmann for andre i samme situasjon som deg.
Et ord fra veldig bra
Selv om dette kan føles som en skremmende reise du har begitt deg ut på, kan det å lære mer om sosial angstlidelse og finne behandling være det første skrittet mot å redusere effekten det har på livet ditt. Det er greit å være redd for å ta det første trinnet - pust dypt og vite at du tar den riktige avgjørelsen.