Panikklidelse er en angstlidelse som innebærer vedvarende og uventede panikkanfall. Disse angrepene oppstår plutselig og medfører følelser av frykt, angst, nervøsitet og frykt. De følelsesmessige symptomene på panikkanfall oppleves vanligvis sammen med somatiske opplevelser, slik som akselerert hjertefrekvens, brystsmerter, lyshet, risting, skjelving, kvalme og nummenhet eller prikking.
Panikklidende som blir gravide kan føle seg bekymret for hvordan graviditet vil påvirke symptomene deres og omvendt. Forskningsstudier har vært blandede, noen fant at panikkanfall og angst øker under graviditet. Mens andre studier antyder at gravide rapporterer om reduksjon i panikk- og angstsymptomer. </s> </s> </s> </s> </s> </s> </s> </s> </s> </s> </s> </s>
Det er ikke mulig å avgjøre om panikkanfall og andre angstrelaterte symptomer vil forverres under graviditeten. Imidlertid er det noen trinn du kan ta for å takle symptomene dine under graviditet og utover.
Tips for å håndtere panikkanfall under graviditet
Hvis du er bekymret for graviditet og panikklidelse, kan disse tipsene om hvordan du håndterer panikkanfall mens du er gravid, hjelpe deg.
Hvis du eller en elsket sliter med panikkanfall, kan du kontakte stoffmisbruk og mental helsetjeneste (SAMHSA) nasjonale hjelpelinje på 1-800-662-4357 for informasjon om støtte- og behandlingsanlegg i ditt område.
For mer psykiske ressurser, se vår nasjonale hjelpelinjedatabase.
Rådfør deg med legen din først
Når det gjelder graviditet ser det ut til at alle har sine egne personlige anekdoter og standhaftige meninger. For eksempel kan du ha en søster som deler graviditetsopplevelsene sine og gir deg råd om hvilke matvarer du skal unngå, eller kanskje du har en tante som liker å fortelle gamle kones fortellinger og graviditetsmyter. Uansett råd du får fra andre, må du alltid konsultere legen din først.
La legen din vite hvilke bekymringer du har om panikklidelsen din under graviditeten. Legen din vil kunne hjelpe deg med å sortere fakta fra skjønnlitteratur. Hun vil også være der for å diskutere behandlingsalternativer grundig mens hun er gravid, inkludert potensiell risiko og fordeler med medisiner for panikklidelse.
Arbeid med en terapeut
Psykoterapi kan hjelpe deg med å bedre håndtere panikkanfall mens du er gravid. Din første behandlingsøkt vil innebære å snakke om symptomene dine, medisinsk historie og aktuelle livsstressorer. Gjennom terapiprosessen vil du få en bedre forståelse av symptomene dine og utvikle måter å takle tilstanden din på.
Terapeuten din kan også bruke psykoedukasjon for å hjelpe deg med å forstå symptomene dine. Kunnskapen og støtten som gis gjennom terapi, kan bidra til å redusere frykt knyttet til symptomene dine og gi en følelse av kontroll over panikkanfall under graviditeten.
Kognitiv atferdsterapi (CBT) er en av de vanligste formene for psykoterapi. CBT strever for å flytte negative tanker og atferd mot sunnere oppfatninger og handlinger.
For eksempel kan du oppleve angstfremkallende tanker, for eksempel "Vil min angst påvirke graviditeten min?" eller "Opprører det babyen når jeg får et panikkanfall?" Slike tanker kan bidra til økt følelse av frykt, angst og panikk. Gjennom CBT kan du lære å identifisere og endre disse typer tankemønstre til mer positive og mindre angstfremkallende.
Avslappingsteknikker læres også ofte gjennom CBT-prosessen. Stresset som føles i hele kroppen på grunn av angst og panikk kan reduseres ved bruk av avslapningsøvelser. Disse teknikkene hjelper deg å lære deg å føle deg roligere, selv når du møter angst. Noen populære avslapningsteknikker inkluderer guidet visualisering, dype pusteteknikker og progressiv muskelavslapping (PMR).
Bruk ekstra tid på egenomsorg
Graviditet er en spesiell tid i en kvinnes liv der hun ofte er mer opptatt av sin fysiske helse og velvære. Å legge litt ekstra tid til side for å ta vare på deg selv, kan bidra til å avlaste noe av stresset og angsten.
Selvpleiepraksis inkluderer aktiviteter du kan gjøre for å forbedre helsen og det generelle velvære. For eksempel kan selvomsorgsaktivitetene dine omfatte en eller annen form for trening, trene stresshåndteringsevner og få nok hvile.
Rådfør deg med legen din for å diskutere hvilke aktiviteter som er trygge å delta i under graviditeten.
Hold et støttesystem
Å ha kjære å henvende seg til kan hjelpe deg med å takle frykten og usikkerheten rundt panikk, angst og graviditet. La pålitelige venner og familiemedlemmer få vite om bekymringene dine, og be dem være tilgjengelige hvis du har noen form for nødsituasjoner. Du trenger kanskje ikke å ringe noen for å få hjelp, men det kan bidra til å redusere angsten din bare å vite at kjære er der for deg hvis du trenger dem.
Ha en postpartum-plan
Du har kanskje hørt om fødselsdepresjon, et begrep som brukes for å beskrive når kvinner opplever depresjonssymptomer, som følelser av håpløshet og verdiløshet, etter fødselen til barnet sitt. På samme måte er kvinner diagnostisert med en angstlidelse i fare for økt angst etter fødsel. Følelser av nervøsitet, frykt og isolasjon er vanlige for nybakte mødre.
Heldigvis kan økt angst og panikkrelaterte symptomer forhindres med noen forberedelser. Selv om postpartum vanligvis er en travel tid for de fleste kvinner, er det viktig at du følger opp med legen din og / eller terapeuten om panikklidelse. Fortsett å jobbe med målene for behandlingsplanen din, for eksempel å håndtere angst, takle panikkanfall og håndtere ensomhet. Å ha en plan for fødsel kan hjelpe deg med å opprettholde fremgang på veien mot utvinning.
