Schizofreni er en psykisk sykdom som primært er preget av psykose. De vanligste symptomene inkluderer hallusinasjoner, vrangforestillinger og tankesykdommer. Schizofreni endrer hvordan en person tenker, føler og oppfører seg, og gjør det vanskelig for personen som lever med tilstanden å skille mellom hva som er ekte og ikke.
Forskere har ennå ikke identifisert hva som forårsaker schizofreni, men noen undersøkelser og studier trekker en sammenheng mellom tilstanden og genetikken.
Schizofreni og genetikk
Sjansene dine for å utvikle tilstanden som et resultat av en genetisk kobling øker med din nærhet til personen som har tilstanden. For eksempel, hvis du har en tvilling som har sykdommen, kan oddsen for at du også utvikler den være så høy som 65%.
Intet enkelt gen kan forårsake schizofreni. Forskning antyder at mange forskjellige gener og deres mutasjoner kan føre til at tilstanden utvikler seg.
Hvis du allerede har en genetisk risiko for å utvikle schizofreni, er det viktig å være klar over at det å være utsatt for visse miljøfaktorer kan øke risikoen. Faktorer som:
- Graviditetskomplikasjoner: Fødsels- og graviditetskomplikasjoner kan øke risikoen for et barn som allerede er genetisk disponert for å utvikle schizofreni
- Understreke: Å bli utsatt for alvorlig stress eller oppleve en traumatisk hendelse kan øke risikoen for å utvikle schizofreni
- Narkotikamisbruk: Misbruk av narkotika som cannabis og hallusinogener kan utløse schizofreni hvis du er genetisk utsatt for tilstanden
- Hjernestruktur: Forskjeller i hjernestruktur og funksjon kan også forårsake schizofreni. Forskere mener at endringer i hjernen som skjer under puberteten kan utløse utviklingen av psykotiske tilstander, spesielt hos mennesker som allerede var genetisk disponert for å utvikle tilstanden.
Årsaker til schizofreni
Det er rikelig med forskning som viser at schizofreni er nært knyttet til en persons genetikk. Hvis du har en forelder eller nær slektning som har schizofreni, har du en av ti sjanser for å utvikle lidelsen. Til sammenligning har personer som ikke har en genetisk kobling til lidelsen 1 til 100 sjanse for å utvikle den.
Forskere i Danmark fant at i en tredjedel av tilfellene hvor en identisk tvilling hadde tilstanden, var den andre sannsynlig å utvikle den. Men hos ikke-identiske tvillinger skjedde dette bare i ca. 7% av tilfellene. Hvis begge foreldrene dine har fått diagnosen tilstanden, har du en 50% risiko for å også utvikle den.
Medisinske eksperter og forskere har ennå ikke funnet ut hva som forårsaker schizofreni. Utviklingen av lidelsen har blitt tilskrevet flere faktorer som inkluderer genetikk og miljøutløsere.
Genetiske mutasjoner er identifisert som den vanligste risikofaktoren for schizofreni. Flere genetiske endringer som i seg selv ellers ville ha en liten effekt, kan kombinere og øke risikoen for å utvikle tilstanden.
Forskere har også observert en sammenheng mellom ubalanse i kjemiske budbringere i hjernen din og schizofreni. Noen undersøkelser tyder på at en endring i nivåene av dopamin og serotonin i hjernen din kan forårsake schizofreni.
Diagnose
En diagnose av schizofreni gis etter å ha konsultert en medisinsk ekspert som vil kryssreferanse symptomene dine med listen over symptomer gitt av DSM-5. En diagnose av schizofreni stilles hvis en person har to eller flere kjernesymptomer mesteparten av tiden i en måned, og noen psykiske forstyrrelser over seks måneder, hvorav den ene må være hallusinasjoner, vrangforestillinger eller uorganisert tale i minst en måned.
De viktigste symptomene på schizofreni inkluderer:
- Hallusinasjoner
- Vrangforestillinger
- Katatonisk oppførsel
- Grov desorganisering
- Uordnet tenkning
- Redusert emosjonelt uttrykk
For å gi en avgjørende diagnose, vil legen din foreta en fysisk undersøkelse og se på medisinsk historie. Det er ingen laboratorietester for å diagnostisere schizofreni, men legen din kan anbefale noen tester som CT-skanning eller MR, for å utelukke andre forhold som speiler schizofrenisymptomer. Legen din vil sørge for at symptomene dine ikke er forårsaket av rusmisbruk eller annen psykisk lidelse.
Behandling
Det er for tiden ingen kur mot schizofreni, hovedsakelig fordi forskere ikke har vært i stand til å finne en eneste årsak. Imidlertid er det behandlingsalternativer som kan hjelpe til med å håndtere symptomer og forbedre den daglige funksjonen til en person som lever med tilstanden.
Medisiner
Antipsykotiske medisiner administreres vanligvis for å redusere alvorlighetsgraden av de psykotiske symptomene som kjennetegner denne tilstanden. Imidlertid sørger de ikke for at det ikke kommer noen flere psykotiske episoder.
Når du begynner å ta antipsykotiske medisiner, kan du oppleve noen bivirkninger som vektøkning og rastløshet. Disse symptomene vil sannsynligvis avta over tid. Hvis de ikke gjør det eller blir verre, må du snakke med legen din umiddelbart.
Andre bivirkninger av antipsykotiske medisiner inkluderer:
- Tåkesyn
- Døsighet
- Tørr i munnen
- Muskelspasmer
- Rastløshet
- Skjelving
Selv om du merker en betydelig forbedring i symptomene dine og føler at du ikke lenger trenger medisiner, bør du ikke slutte med medisiner som er foreskrevet for schizofreni uten å først konsultere legen din.
Psykoterapi
Psykoterapi-behandlinger som kognitiv atferdsterapi og opplæring i atferdsmessige ferdigheter anbefales vanligvis for å hjelpe til med å håndtere symptomer på schizofreni. Disse behandlingene anbefales sammen med medisiner og ikke som erstatning. Psykoterapibehandlinger hjelper deg med å utføre ferdighetene til å håndtere symptomene dine og forbedre din daglige funksjon.
Mestring
Å leve med og støtte en kjær som har schizofreni kan være vanskelig. Spesielt når de opplever alvorlige psykotiske symptomer som hallusinasjoner og vrangforestillinger. I tillegg til behandlingsplanen som legen har foreskrevet, er det veldig viktig for en person som lever med denne tilstanden å ha omsorg og støtte fra de nærmeste. Her er noen måter du kan hjelpe på:
- Oppmuntre dem til å bli med i støttegrupper med andre mennesker som lever med deres tilstand. Det er også støttegrupper for kjære for mennesker som lever med denne tilstanden, som vil gi deg flere tips om hvordan du skal takle.
- Ved å sikre at de er i samsvar med behandlingen og tar medisinene sine regelmessig.
- Vær støttende når de har en psykoseepisode. Mens du kan fortelle at de hallusinerer eller har en villfarelse, kan de ikke.
Et ord fra veldig bra
Mens genetikk kan spille en rolle i utviklingen av schizofreni, er det ingen avgjørende undersøkelser som kan hjelpe deg med å forstå hvor stor rolle den spiller. Å ha en nær slektning eller til og med en forelder med schizofreni betyr ikke at du automatisk utvikler tilstanden. Det betyr bare at du risikerer å utvikle det. I visse tilfeller er du ikke mer utsatt enn en person som ikke har noen genetisk tilknytning til tilstanden. Hvis du har en genetisk disposisjon for schizofreni, er det viktig å unngå miljøfaktorer som kan utløse tilstanden, som rusmisbruk.
