Kollektivistiske kulturer understreker behovene og målene til gruppen som helhet over hver enkeltes behov og ønsker. I slike kulturer spiller forhold til andre medlemmer av gruppen og sammenkoblingen mellom mennesker en sentral rolle i hver persons identitet.
Kollektivistiske kulturegenskaper
Noen få vanlige trekk ved kollektivistiske kulturer inkluderer:
- Enkeltpersoner definerer seg i forhold til andre (for eksempel "Jeg er medlem av …").
- Gruppeloyalitet oppmuntres.
- Beslutninger er basert på hva som er best for gruppen.
- Å jobbe som gruppe og støtte andre er viktig.
- Det legges større vekt på felles mål enn på individuelle sysler.
- Rettighetene til familier og samfunn kommer foran den enkeltes.
Land som er relativt mer kollektivistiske inkluderer Kina, Korea, Japan, Costa Rica og Indonesia.
I kollektivistiske kulturer blir mennesker ansett som "gode" hvis de er rause, hjelpsomme, pålitelige og oppmerksomme på andres behov. Dette står i kontrast til individualistiske kulturer, som ofte legger større vekt på egenskaper som selvsikkerhet og uavhengighet.
Kollektivisme kontra individualisme
Kollektivistiske kulturer står vanligvis i kontrast til individualistiske kulturer. Kollektivisme understreker viktigheten av samfunnet, mens individualisme er fokusert på rettighetene og bekymringene til hver person. Der enhet og uselviskhet er verdsatte egenskaper i kollektivistiske kulturer, fremmes uavhengighet og personlig identitet i individualistiske kulturer.
Disse kulturelle forskjellene er gjennomgripende og kan påvirke mange aspekter av hvordan samfunnet fungerer. Hvordan folk handler, kler, lærer og driver forretninger, kan påvirkes av om de kommer fra en kollektivistisk eller individualistisk kultur.
For eksempel kan arbeidere som lever i en kollektivistisk kultur forsøke å ofre sin egen lykke til det beste for gruppen. De fra individualistiske kulturer kan derimot føle at deres egen velvære og mål har større vekt.
Selvoppfatning
Kultur påvirker hvordan folk oppfører seg, så vel som deres selvkonsept. Mens de i individualistiske kulturer kan beskrive seg selv i form av personlighetstrekk og egenskaper (f.eks. "Jeg er smart, morsom, atletisk og snill"), vil de fra kollektivistiske kulturer derimot mer sannsynlig beskrive seg selv mht. deres sosiale forhold og roller (f.eks. "Jeg er en god sønn, bror og venn").
Forhold
Forskning viser at kollektivistiske kulturer er assosiert med lav relasjonsmobilitet, et begrep for å beskrive hvor mange muligheter enkeltpersoner i et samfunn har for å danne relasjoner med mennesker de velger.
Lav relasjonsmobilitet betyr at forholdene mennesker har er stabile, sterke og langvarige. Disse forholdene dannes vanligvis på grunn av faktorer som familie og geografisk område, snarere enn personlig valg.
I en kollektivistisk kultur er det vanskelig å bygge relasjoner med nye mennesker, delvis fordi det generelt er vanskeligere å møte dem. Det er mer sannsynlig at fremmede forblir fremmede i en kollektivistisk kultur enn de ville vært i individualistiske kulturer.
Å opprettholde harmoni i mellommenneskelige forhold er av største betydning i en kollektivistisk kultur. Dette er sannsynligvis fordi disse forholdene er ekstremt vanskelige å endre. Unnlatelse av å holde fred kan bety langvarig ulykke for alle involverte.
Paradoksalt nok betyr dette at mennesker i individualistiske kulturer bruker mer innsats og energi på å aktivt opprettholde nære relasjoner, ofte gjennom økt selvutlevering og større intimitet. I motsetning til kollektivistiske kulturer der stabile relasjoner forventes mer, har forhold i individualistiske kulturer en tendens til å være mer fulle og skjøre. Folk må gjøre en større innsats for å opprettholde disse forholdene.
Overensstemmelse
Kulturelle forskjeller påvirker også motivasjonen for å enten skille seg ut eller passe inn i resten av gruppen. I ett eksperiment ble deltakere fra amerikanske og japanske kulturer bedt om å velge en penn. De fleste pennene hadde samme farge, og noen få penner hadde en unik farge. De fleste amerikanske deltakere valgte den unikt fargede pennen.
De japanske deltakerne, derimot, var mye mer sannsynlig å velge majoritetsfarge, selv om de foretrakk den unike fargen. Dette kan ha vært fordi de japanske deltakerne, fra en kollektivistisk kultur, instinktivt satte pris på mellommenneskelig harmoni over personlig preferanse og dermed valgte den uoffisielle oppførselen til å legge de unike pennene til andre som måtte ønske dem.
Sosial angst
Forskning viser at kollektivistiske kulturer mer aksepterer sosialt tilbakeholden og tilbaketrukket atferd. I en studie viste mennesker i disse kulturene høyere nivåer av sosial angst sammenlignet med de fra individualistiske kulturer.
Det kan imidlertid ikke være kollektivistiske verdier alene som bidro til dette. Mennesker i latinamerikanske kollektivistland viste for eksempel lavere nivåer av sosial angst enn folk i østasiatiske kollektivistiske land. Dette kan skyldes vekt på gruppeharmoni og høyere verdi på kvaliteter som sosialitetsfaktorer som kan bidra til å redusere sosial angst i latinamerikanske kulturer.
Sosial støtte bruk
Mennesker i kollektivistiske kulturer har en tendens til å være mer forsiktige med å dele sine personlige problemer med vennene sine. Forskning viser noen av grunnene til at de nøler med å søke sosial støtte, blant annet bekymring for å bekymre andre, forstyrre harmonien i gruppen, miste ansiktet og gjøre problemet verre.
I stedet søker folk ofte det som er kjent som implisitt sosial støtte. Dette innebærer å tilbringe tid med støttende mennesker uten å adressere kilden til stresset.