Depresjon er en veldig reell og behandlingsbar sykdom. Men myter, misforståelser og stigma fortsetter å være barrierer for behandling for mange, og konsekvensene av ubehandlet depresjon kan være livstruende. Å forstå fakta om depresjon, derimot, kan redde liv. Her er syv ting alle burde vite om depresjon og depressive lidelser.
Depresjon har ikke alltid en "god" grunn
Noen ganger blir folk deprimerte av det som virker som en "god" grunn - kanskje de mistet jobben eller en nær venn gikk bort - men med klinisk depresjon trenger det ikke nødvendigvis å være en grunn til hvordan du har det. Kjemikaliene i hjernen som er ansvarlige for humørkontroll kan være i ubalanse og føre til at du føler deg dårlig, selv om alt i livet ditt går bra.
Hvordan en person kan bli deprimert uten grunnMange faktorer kan forårsake depresjon
Årsakene til depresjon er ikke helt forstått, men det antas at den beste forklaringen på det er at det sannsynligvis er forårsaket en kombinasjon av faktorer, for eksempel en underliggende genetisk tendens til tilstanden og visse miljøfaktorer som kan fungere som utløsere.
2:12Noen vanlige årsaker til depresjon
Å ha en forelder og besteforelder med depresjon øker risikoen for depresjon, noe som tyder på at genetikk spiller en stor rolle. Frekvensen av depresjon er også høyere blant de som har hatt stoffbruk tidligere. Andre faktorer knyttet til depresjon inkluderer ubalanser i hjernekjemi, hormoner, sesongmessige endringer, stress og traumer.
Hjernekjemi ubalanser
Depresjon har vært knyttet til en ubalanse i nevrotransmitterne som påvirker stemningsregulering. Dette inkluderer dopamin, serotonin og noradrenalin. Teorien er at å ha for mye eller for lite av disse nevrotransmitterne kan forårsake (eller bidra til) depresjon.
Hormoner
Enhver strøm i produksjonen eller funksjonen av hormoner - for eksempel graviditet, menstruasjon, overgangsalder eller problemer med skjoldbruskkjertelen - kan bidra til depresjon.
Sesongmessige endringer
Alvorlig depressiv lidelse med sesongmessige mønstre (sesongmessig affektiv lidelse) utløses av forstyrrelser i kroppens døgnrytme. En sesongendring kan også forstyrre søvnen, noe som kan bidra til deprimert humør.
Stress og traumer
Tapet av en kjær, traumer og overgrep, kronisk stress og store livsendringer (for eksempel en skilsmisse eller å miste jobb) kan utløse depresjon. Forskere skylder dette på de høye nivåene av hormonet kortisol som skilles ut i løpet av disse stressende, traumatiske tider.Kortisol påvirker nevrotransmitteren serotonin og kan utløse depresjon.
Faktorer som kan øke risikoen for depresjonDepresjon er mer enn vanlig tristhet
Tristhet er en del av det å være menneske, en naturlig reaksjon på smertefulle omstendigheter. Alle av oss vil oppleve tristhet på et eller annet tidspunkt i livet. Depresjon er imidlertid en sykdom med mange flere symptomer enn et ulykkelig humør.
Når tristhet blir depresjon, er det noen tydelige tegn, inkludert:
- Endringer i appetitt, vekt og søvnmønster
- Redusert sexlyst
- Føler seg engstelig, håpløs eller hjelpeløs
- Følelse irritabel og rastløs
- Vedvarende følelser av tristhet eller et "tomt" humør
- Fysiske symptomer (som hodepine, fordøyelsesproblemer, kroppssmerter og smerter) som ikke avtar med behandlingen
- Tap av interesse for aktive du en gang likte
- Lav energi eller tretthetsfølelse
- Problemer med konsentrasjon, hukommelse og beslutningstaking
Dessverre kan du ikke bare knipse deg ut av depresjon. Hvis du kjenner igjen disse tegnene, kan du søke hjelp fra en mental helsepersonell.
Forskjeller mellom tristhet og klinisk depresjonBarn er ikke immun mot depresjon
Det eksisterer en myte som sier at barndommen alltid er en gledelig og bekymringsløs tid i våre liv. Mens barn ikke opplever de samme problemene som voksne gjør, som arbeidsrelatert stress eller økonomisk press, betyr ikke dette at de ikke kan bli deprimerte. Barndommen bringer sitt eget unike sett med stress, som mobbing og kampen for jevnaldrende aksept.
Hva foreldre bør vite om barndomsdepresjonDepresjon er en reell sykdom
Du er ikke svak eller gal. Depresjon er en reell sykdom som forskere mener skyldes hovedsakelig ubalanse i visse kjemikalier i hjernen din som kalles nevrotransmittere. Noen eksperter begynner til og med å innramme depresjon som en systemisk sykdom.
Følgende nevrotransmittere spiller en viktig rolle i å regulere humøret ditt, så vel som å være involvert i mange andre funksjoner i hele kroppen din:
- Dopamin: Hjelper med å regulere følelser, minne, tenkning, motivasjon og belønning
- Noradrenalin: Hva får pulsen og blodtrykket til å være sår under en "kamp eller fly" -respons eller stressende tid
- Serotonin: Det "feel-good" kjemikaliet som hjelper til med å regulere humøret ditt og spiller en rolle i din generelle følelse av velvære
Forskere fortsetter å lære mer om hva som forårsaker disse ubalansene, så vel som andre nevrotransmittere som acetylkolin, GABA og glutamat, som også kan spille en rolle i depresjon.
Hva er kjemien bak depresjon?Depresjon kan behandles
Det er flere svært effektive behandlingsalternativer tilgjengelig for depresjon, inkludert medisiner og psykoterapi. I tillegg er det stadig utviklet nye behandlinger som viser seg å være effektive i tilfeller der andre behandlinger har mislyktes.
Mens behandlingen skal være skreddersydd for å passe best til dine symptomer og din generelle helse, brukes ofte en kombinasjon av medisiner, psykoterapi og livsstilsendringer for å lindre symptomer på depresjon.
Terapi
Avhengig av dine unike situasjoner, kan du delta i individuell, gruppe-, familie- eller parpsykoterapi. Mens det er mange typer terapeutiske tilnærminger, har følgende blitt bevist at de behandler depresjon:
- Atferdsaktivering
- Kognitiv atferdsterapi
- Mellommenneskelig terapi
- Problemløsende terapi
- Psykodynamisk terapi
- Sosial ferdighetsterapi
- Støttende rådgivning
Medisiner
Spesielt når det brukes sammen med psykoterapi, er det mange medisiner som har blitt funnet effektive i behandlingen av depresjon. Igjen, siden depresjonsbehandling ikke er en helhetlig tilnærming, kan det ta litt prøving og feiling for å finne medisinen som lindrer symptomene dine med færrest bivirkninger.
Klassene medisiner som ofte foreskrives for å behandle depresjon inkluderer:
- Esketamin: Spravato
- Monoaminoksidasehemmere (MAO-hemmere): Inkludert Marplan (isokarboksazid), Nardil (fenelzin) og Parnat (tranylcypromin)
- Noradrenalin- og dopaminreopptakshemmere (NDRI): Inkludert Wellbutrin (bupropion)
- Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI): Inkludert Prozac (fluoksetin), Paxil (paroksetin), Zoloft (sertralin), Celexa (citalopram) og Luvox (fluvoxamin)
- Serotonin og norepinefrin reopptakshemmere (SNRI): Inkludert Effexor (venlafaksin), Cymbalta (duloksetin) og Pristiq (desvenlafaksin)
- Trisykliske antidepressiva (TCA): Inkludert Elavil (amitriptylin), Tofranil (imipramin) og Pamelor (nortriptylin)
Livsstilsendringer
I tillegg til terapi og medisinering er det noen livsstilsendringer som kan hjelpe deg med å bedre håndtere symptomer på depresjon, så vel som medisineringseffekter. Her er noen få områder å fokusere på, men først ta kontakt med din psykiske helsepersonell for å finne ut om de passer for deg.
- Kosthold: Det er ingen kur-alt diett for depresjon, men det er visse matvarer du kan spise (og unngå) som spiller en rolle i humør og følelsesmessig regulering. Bearbeidet mat, alkohol, koffein, sukker og raffinerte korn kan kapre din mentale helse, mens hele matvarer som frukt og grønnsaker, fisk, kalkun, kylling, bønner, nøtter og frø kan gi stemningsfremmende fordeler.
- Trening: En god treningsøkt kan hjelpe deg med å løfte humøret ditt, redusere stress og lindre depresjonssymptomer. Den typen trening du velger, bør være basert på treningsnivå, helse og preferanser. Din rutine kan omfatte aerob trening (som jogging, svømming, sykling, rask gange, elliptisk trener) og kroppsøvelser som yoga og tai chi.
- Stressmestring: Stress kan utløse depresjon og forsterke symptomene. Langsiktige vaner som god ernæring, regelmessig trening, riktig søvn og meditasjon bygger motstandsdyktighet. Ta med daglige teknikker for stresshåndtering når du har funnet det som fungerer for deg. En støttegruppe eller mental helsepersonell kan gi nyttige ideer.
Ubehandlet depresjon er en vanlig årsak til selvmord
Riktig diagnose og behandling av depresjon er veldig viktig for å forhindre selvmord. I følge National Alliance on Mental Illness, lider 45% av dem som begår selvmord av en slags mental sykdom, og dette inkluderer personer med udiagnostisert, ubehandlet eller underbehandlet depresjon.
Hvis du har selvmordstanker, kan du kontakte den nasjonale selvmordsforebyggende livslinjen på 1-800-273-8255 for støtte og hjelp fra en utdannet rådgiver. Ring 911 hvis du eller en kjær er i umiddelbar fare.
For mer psykiske ressurser, se vår nasjonale hjelpelinjedatabase.
SelvmordsforebyggingstipsHvis du eller noen du elsker har depresjon
Hvis du eller noen du elsker viser tegn på depresjon, kan du lure på hvilke skritt du skal ta. Det kan være lurt å begynne med å lære mer om depresjon, inkludert symptomer og behandling samt myter, misforståelser og stigma. Dette kan gi et bedre bilde av hva du kan forvente og gjøre deg til en mer informert pasient eller omsorgsperson.
Du bør også avtale en avtale med din primærlege som skal gi en fysisk undersøkelse, gjennomføre blodprøver for å utelukke eventuelle medisinske tilstander som etterligner depresjon, og gi en referanse til en mental helsepersonell for videre behandling. Under besøket kan du også be om noen anbefalinger fra anerkjente kilder til informasjon og støtte.