Asch-konformitetseksperimentene var en serie psykologiske eksperimenter utført av Solomon Asch i løpet av 1950-tallet. Eksperimentene avslørte i hvilken grad en persons egne meninger påvirkes av gruppene. Asch fant at folk var villige til å ignorere virkeligheten og gi et feil svar for å tilpasse seg resten av gruppen.
En nærmere titt på samsvar
Tenker du på deg selv som en konformist eller en ikke-konformist? Hvis du er som folk flest, tror du sannsynligvis at du er ikke-konformist nok til å stå opp mot en gruppe når du vet at du har rett, men konformistisk nok til å smelte inn med resten av jevnaldrende.
Forskning tyder på at mennesker ofte er mye mer utsatt for å tilpasse seg enn de tror de kan være.
Forestill deg deg selv i denne situasjonen: Du har registrert deg for å delta i et psykologieksperiment der du blir bedt om å fullføre en synstest.
Sittende i et rom med de andre deltakerne, blir du vist et linjestykke og deretter bedt om å velge den matchende linjen fra en gruppe på tre segmenter av forskjellige lengder.
Eksperimentøren ber hver deltaker individuelt om å velge det matchende linjesegmentet. Ved noen anledninger velger alle i gruppen riktig linje, men noen ganger erklærer de andre deltakerne enstemmig at en annen linje faktisk er riktig samsvar.
Så hva gjør du når eksperimentøren spør deg hvilken linje som passer riktig? Går du med ditt første svar, eller velger du å tilpasse deg resten av gruppen?
Solomon Aschs konformitetseksperimenter
I psykologiske termer refererer konformitet til individets tendens til å følge de uuttalte reglene eller oppførselen til den sosiale gruppen han eller hun tilhører. Forskere har lenge vært interessert i hvilken grad folk følger eller gjør opprør mot sosiale normer. Asch var interessert i å se på hvordan press fra en gruppe kunne få folk til å tilpasse seg, selv når de visste at resten av gruppen hadde feil. Formålet med Aschs eksperimenter? Å demonstrere kraften til samsvar i grupper.
Hvordan ble Aschs eksperimenter utført?
Aschs eksperimenter innebar at folk som var "inn" på eksperimentet later til å være vanlige deltakere sammen med de som var faktiske, uvitende emner i studien. De som var med på eksperimentet ville oppføre seg på visse måter for å se om deres handlinger hadde innflytelse på de faktiske eksperimentelle deltakerne.
I hvert eksperiment ble en naiv studentdeltaker plassert i et rom med flere andre forbundsledere som var "med på" eksperimentet. De naive fagene ble fortalt at de deltok i en "synstest". Alt i alt var totalt 50 studenter en del av Aschs eksperimentelle tilstand.
De forbundne ble alle fortalt hva deres svar ville være når linjeoppgaven ble presentert. Den naive deltakeren hadde imidlertid ingen anelse om at de andre studentene ikke var reelle deltakere. Etter at linjeoppgaven ble presentert, ble hver student muntlig kunngjort hvilken linje (enten 1, 2 eller 3) som samsvarte med mållinjen.
Det var 18 forskjellige forsøk i den eksperimentelle tilstanden, og de forbundne kom med feil svar i 12 av dem, som Asch refererte til som "kritiske forsøk." Hensikten med disse kritiske forsøkene var å se om deltakerne ville endre svaret for å samsvare med hvordan de andre i gruppen reagerte.
I løpet av den første delen av prosedyren svarte de forbundne på spørsmålene riktig. Imidlertid begynte de til slutt å gi feil svar basert på hvordan de hadde blitt instruert av eksperimentene.
Studien inkluderte også 37 deltakere i en kontrolltilstand. For å sikre at den gjennomsnittlige personen nøyaktig kunne måle lengden på linjene, ble kontrollgruppen bedt om å skrive ned riktig treff individuelt. I følge disse resultatene var deltakerne veldig nøyaktige i sine linjedommer, og valgte det riktige svaret 99% av tiden.
Resultater av Asch Conformity Experiments
Nesten 75% av deltakerne i konformitetseksperimenter gikk sammen med resten av gruppen minst en gang.
Etter å ha kombinert forsøkene indikerte resultatene at deltakerne fulgte feil gruppesvar omtrent en tredjedel av tiden.
Eksperimentene så også på effekten av antall mennesker som var til stede i gruppen på konformitet. Da bare et annet forbund var til stede, hadde det praktisk talt ingen innvirkning på deltakernes svar. Tilstedeværelsen av to konfødererte hadde bare en liten effekt. Konformitetsnivået sett med tre eller flere forbundsledere var langt mer signifikant.
Asch fant også at det å ha en av de forbundene gir det riktige svaret mens resten av de forbundene ga det feil svaret dramatisk redusert samsvar. I denne situasjonen fulgte bare 5 til 10% av deltakerne resten av gruppen (avhengig av hvor ofte allierte svarte riktig). Senere studier har også støttet dette funnet, noe som tyder på at det å ha sosial støtte er et viktig verktøy for å bekjempe samsvar.
Hva avslører resultatene av Asch Conformity Experiments?
Ved avslutningen av eksperimentene ble deltakerne spurt om hvorfor de hadde gått sammen med resten av gruppen. I de fleste tilfeller uttalte studentene at mens de visste at resten av gruppen hadde feil, ønsket de ikke å risikere latterliggjøring. Noen få av deltakerne foreslo at de faktisk mente at de andre medlemmene i gruppen var korrekte i svarene.
Disse resultatene antyder at samsvar kan påvirkes både av et behov for å passe inn og av en tro på at andre mennesker er smartere eller bedre informert.
Gitt nivået på samsvar som er sett i Aschs eksperimenter, kan samsvar være enda sterkere i virkelige situasjoner der stimuli er mer tvetydige eller vanskeligere å bedømme.
Faktorer som påvirker samsvar
Asch fortsatte med å gjennomføre ytterligere eksperimenter for å finne ut hvilke faktorer som påvirket hvordan og når mennesker samsvarer. Han fant ut at:
- Overensstemmelse har en tendens til å øke når flere mennesker er til stede. Imidlertid er det liten endring når gruppestørrelsen går utover fire eller fem personer.
- Konformitet øker også når oppgaven blir vanskeligere. I møte med usikkerhet henvender folk seg til andre for informasjon om hvordan man skal reagere.
- Overensstemmelsen øker når andre medlemmer av gruppen har høyere sosial status. Når folk ser på de andre i gruppen som mer kraftfulle, innflytelsesrike eller kunnskapsrike enn seg selv, er de mer sannsynlig å gå sammen med gruppen.
- Overensstemmelse har en tendens til å avta, men når folk er i stand til å svare privat. Forskning har også vist at samsvar faller hvis de har støtte fra minst ett annet individ i en gruppe.
Kritikk av Asch Conformity Experiments
En av de største kritikkene av Aschs konformitetseksperimenter dreier seg om årsakene til at deltakerne velger å etterleve. Ifølge noen kritikere kan enkeltpersoner faktisk ha vært motivert til å unngå konflikt, snarere enn et reelt ønske om å tilpasse seg resten av gruppen.
En annen kritikk er at resultatene av eksperimentet i laboratoriet kanskje ikke generaliserer til virkelige situasjoner.
Mange sosialpsykologiske eksperter mener at selv om situasjoner i den virkelige verden kanskje ikke er så tydelige som de er i laboratoriet, er det faktiske sosiale presset for å tilpasse seg sannsynligvis mye større, noe som dramatisk kan øke konformistisk atferd.
Aschs bidrag til psykologi
Asch-konformitetseksperimentene er blant de mest berømte i psykologiens historie og har inspirert et vell av tilleggsforskning om konformitet og gruppeadferd. Denne forskningen har gitt viktig innsikt i hvordan, hvorfor og når mennesker tilpasser seg og effekten av sosialt press på atferd.
