Erik Erikson er mest kjent for sin berømte teori om psykososial utvikling og begrepet identitetskrise. Teoriene hans markerte et viktig skifte i tenking av personlighet; i stedet for bare å fokusere på hendelser i tidlig barndom, ser hans psykososiale teori på hvordan sosiale påvirkninger bidrar til våre personligheter gjennom hele levetiden.
"Håp er både den tidligste og mest uunnværlige dyd som ligger i å være i live. Hvis livet skal opprettholdes, må håpet forbli, selv der tilliten er såret, tilliten svekkes." - Erik Erikson, Erik Erikson-leseren, 2000
Eriksons beryktelse
Eriksons sceneteori om psykososial utvikling genererte interesse og forskning på menneskelig utvikling gjennom levetiden. En egosykolog som studerte med Anna Freud, utvidet Erikson psykoanalytisk teori ved å utforske utvikling gjennom hele livet, inkludert hendelser i barndommen, voksen alder og alderdom.
Barndom
Erik Erikson ble født 15. juni 1902 i Frankfurt, Tyskland. Hans unge jødiske mor, Karla Abrahamsen, oppdrettet Erik av seg selv en stund før han gif.webptet seg med en lege, Dr. Theodore Homberger. At Homberger ikke var hans biologiske far, ble skjult for Erikson i mange år. Da han endelig fikk vite sannheten, satt Erikson igjen med en følelse av forvirring om hvem han egentlig var.
"Den vanlige historien var at moren og faren hadde separert seg før fødselen hans, men det nøye bevoktede faktum var at han var morens barn fra en utenomekteskapelig forening. Han så aldri fødselsfaren eller morens første mann." - Eriksons nekrolog, New York Times, 13. mai 1994
Identitet
Denne tidlige opplevelsen bidro til å vekke hans interesse for dannelsen av identitet. Han forklarte senere at han som barn ofte følte seg forvirret om hvem han var og hvordan han passet inn i samfunnet sitt.
Selv om dette bare kan virke som en interessant anekdote om arven hans, fungerte mysteriet over Eriksons biologiske foreldre som en av nøkkelkreftene bak hans senere interesse for identitetsdannelse.
Hans interesse for identitet ble videreutviklet basert på hans egne erfaringer i skolen. På sin jødiske tempelskole ble han ertet for å være en høy, blåøyet, blond, nordisk utseende gutt som skilte seg ut blant resten av barna.
På grunnskolen ble han avvist på grunn av sin jødiske bakgrunn. Disse tidlige erfaringene bidro til å øke hans interesse for identitetsdannelse og fortsatte å påvirke hans arbeid gjennom hele livet.
Ung voksen alder
Det er interessant å merke seg at Erikson aldri mottok en formell grad i medisin eller psykologi. Mens han studerte ved Das Humanistische Gymnasium, var han først og fremst interessert i fag som historie, latin og kunst.
Hans stefar, en lege, ønsket at han skulle gå på medisinstudiet, men Erikson gjorde i stedet en kort periode på kunstskolen. Han droppet snart og brukte tid på å vandre rundt i Europa med venner og tenke på identiteten hans.
Undervisning
Det var en invitasjon fra en venn som sendte ham til å ta en lærerstilling på en progressiv skole opprettet av Dorothy Burlingham, en venn av Anna Freud. Freud la snart merke til Eriksons forhold til barn og oppfordret ham til å studere psykoanalyse formelt. Erikson mottok til slutt to sertifikater fra Montessori Teachers Association og fra Vienna Psychoanalytic Institute.
I følge Erikson's nekrolog fortsatte han å jobbe med Burlingham og Freud på skolen i flere år, møtte Sigmund Freud på en fest og ble til og med Anna Freuds pasient. "Psykoanalyse var ikke så formell da," minnet Erikson en gang.
"Jeg betalte Miss Freud $ 7 i måneden, og vi møttes nesten hver dag. Analysen min, som ga meg selvbevissthet, førte til at jeg ikke var redd for å være meg selv. Vi brukte ikke alle de pseudovitenskapelige begrepene forsvarsmekanisme og lignende -så prosessen med selvbevissthet, til tider smertefull, dukket opp i en befriende atmosfære. "
Familie
Erikson møtte en kanadisk danselærer som heter Joan Serson, som også underviste på skolen der han jobbet. Paret gif.webptet seg i 1930 og fikk videre tre barn. Hans sønn, Kai T. Erikson, er en kjent amerikansk sosiolog.
Erikson flyttet til USA i 1933, og til tross for at han ikke hadde noen formell grad, ble han tilbudt en lærerstilling ved Harvard Medical School. Han skiftet også navn fra Erik Homberger til Erik H. Erikson, kanskje som en måte å smi sin egen identitet på. I tillegg til stillingen ved Harvard, hadde han også en privat praksis innen barnepsykoanalyse.
Senere år
Til slutt hadde han lærerstillinger ved University of California i Berkeley, Yale, San Francisco Psychoanalytic Institute, Austen Riggs Center og Center for Advanced Studies of the Behavioral Sciences.
Han ga ut en rekke bøker om sine teorier og forskning, inkludert "Childhood and Society" og "The Life Cycle Completed." Hans bok "Gandhis sannhet" ble tildelt en Pulitzer-pris og en nasjonal bokpris.
8 psykososiale stadier
Erikson var en ny-freudian psykolog som aksepterte mange av de sentrale prinsippene i Freudian teori, men la til sine egne ideer og tro. Hans teori om psykososial utvikling er sentrert på det som er kjent som epigenetisk prinsipp, som foreslår at alle mennesker gjennomgår en serie på åtte trinn.
På hvert psykososiale stadium står folk overfor en krise som må løses med suksess for å utvikle den psykologiske kvaliteten som er sentral i hvert trinn.
Personlighetspsykologi
De åtte trinnene i Eriksons psykososiale teori er noe som hver psykologstudent lærer om når de utforsker historien om personlighetspsykologi. I likhet med psykoanalytikeren Sigmund Freud, mente Erikson at personlighet utvikler seg i en serie trinn.
Eriksons teori markerte et skifte fra Freuds psykoseksuelle teori ved at den beskriver virkningen av sosial erfaring gjennom hele levetiden i stedet for bare å fokusere på barndomshendelser.
Mens Freuds teori om psykoseksuell utvikling i det vesentlige ender ved tidlig voksen alder, beskrev Eriksons teori utvikling gjennom hele levetiden fra fødselen til døden.
De åtte viktige trinnene han beskrev var:
- Tillit kontra mistillit: Dette stadiet oppstår mellom fødselen og 1,5 år og er sentrert i å utvikle en følelse av tillit til omsorgspersoner og verden. Barn som får responsiv pleie, er i stand til å utvikle den psykologiske kvaliteten på håp.
- Autonomi vs Skam og tvil: Dette stadiet finner sted mellom 18 måneder og 3 år og innebærer å få en følelse av uavhengighet og personlig kontroll. Suksess på dette stadiet lar folk utvikle vilje og besluttsomhet.
- Initiativ mot skyld: Mellom 3 og 6 år begynner barn å utforske miljøet sitt og utøve mer kontroll over sine valg. Ved å fullføre dette stadiet, er barna i stand til å utvikle en følelse av formål.
- Bransje kontra underlegenhet: Scenen som finner sted mellom 6 og 12 år er fokusert på å utvikle en følelse av personlig stolthet og prestasjon. Suksess på dette punktet i utviklingen fører til en følelse av kompetanse.
- Identitet mot forvirring: Tenårene er en tid med personlig utforskning. De som er i stand til å lykkes med å skape en sunn identitet, utvikler en følelse av troskap. De som ikke fullfører dette stadiet godt, kan bli forvirret om sin rolle og plass i livet.
- Intimitet kontra isolasjon: Scenen som finner sted tidlig i voksen alder handler om å skape sunne forhold til andre. Suksess fører til evnen til å danne engasjerte, varige og nærende forhold til andre.
- Generativitet vs. stagnasjon: På scenen som oppstår i midten av voksen alder blir folk opptatt av å bidra med noe til samfunnet og sette sitt preg på verden. Å oppdra familie og ha en karriere er to viktige aktiviteter som bidrar til suksess på dette stadiet.
- Integritet mot fortvilelse: Den siste fasen av psykososial utvikling finner sted i sen voksen alder og innebærer å reflektere tilbake til livet. De som ser tilbake og føler en tilfredshet utvikler en følelse av integritet og visdom, mens de som sitter igjen med angrer kan oppleve bitterhet og fortvilelse.
Identitets krise
Har du noen gang følt deg forvirret om din plass i livet eller ikke helt sikker på om du virkelig kjenner den virkelige deg? I så fall kan du oppleve en identitetskrise. Erikson skapte begrepet “identitetskrise” og mente at det var en av de viktigste konfliktene folk møter under utviklingsprosessen.
I følge Erikson er en identitetskrise en tid med intensiv analyse og utforsking av forskjellige måter å se på seg selv på.
Bidrag til psykologi
Erik Erikson brukte tid på å studere kulturlivet i Sioux of South Dakota og Yurok i Nord-California. Han utnyttet kunnskapen han fikk om kulturelle, miljømessige og sosiale påvirkninger for å videreutvikle sin psykoanalytiske teori.
Mens Freuds teori hadde fokusert på de psykoseksuelle aspektene ved utvikling, hjalp Eriksons tillegg av andre påvirkninger til å utvide og utvide psykoanalytisk teori. Han bidro også til vår forståelse av personlighet når den utvikles og formes i løpet av levetiden.
Hans observasjoner av barn bidro også til å sette scenen for videre forskning. "Du ser et barn leke," ble han sitert i sitt New York Times nekrolog, "og det er så nært å se en kunstner male, for i lek sier et barn ting uten å si et ord.
Du kan se hvordan han løser problemene sine. Du kan også se hva som er galt. Spesielt små barn har enorm kreativitet, og hva som helst i dem stiger til overflaten i frilek. "
Velg Publikasjoner
Her er noen av Eriksons verk for videre lesing:
- Erikson EH. Barndom og samfunn. New York: Norton; 1950.
- Erikson EH. Identitet: Ungdom og krise. New York: Norton; 1968.
- Erikson EH. Livshistorie og det historiske øyeblikket. New York: Norton; 1975.
- Erikson EH. Dialog med Erik Erikson. Evans RI, red. Jason Aronson, Inc. 1995.
Biografier
- Friedman LJ. Identity's Architect; En biografi av Erik H. Erikson. Scribner Book Co; 1999.
- Coles R. Erik H. Erikson: Veksten av sitt arbeid. Boston: Little, Brown; 1970.