Det finnes forskjellige forskningsmetoder, hver med sine spesifikke fordeler og ulemper. Den som en forsker velger, avhenger i stor grad av studiens mål og arten av fenomenet som studeres.
Forskningsdesign gir et standardisert rammeverk for å teste en hypotese og evaluere om hypotesen var riktig, feil eller usikker. Selv om hypotesen er usann, kan forskningen ofte gi innsikt som kan vise seg å være verdifull eller flytte forskning i en helt ny retning.
Det finnes en rekke forskjellige måter å forske på. Her er de vanligste.
Tverrsnittsforskning
Tverrsnittsforskning innebærer å se på forskjellige grupper av mennesker med spesifikke egenskaper. For eksempel kan en forsker evaluere en gruppe unge voksne og sammenligne tilsvarende data fra en gruppe eldre voksne.
Fordelen med denne typen forskning er at den kan gjøres relativt raskt; forskningsdataene samles på samme tidspunkt. Ulempen er at forskningen tar sikte på å lage en direkte sammenheng mellom en årsak og en effekt. Dette er ikke alltid så enkelt. I noen tilfeller kan det være forvirrende faktorer som bidrar til effekten.
For dette formål kan en tverrsnittsstudie antyde oddsen for en effekt som oppstår både når det gjelder den absolutte risikoen (oddsen for at noe skjer over en periode) og den relative risikoen (oddsen for at noe skjer i en gruppe sammenlignet til en annen).
Longitudinal Research
Langsgående forskning innebærer å studere den samme gruppen individer over en lengre periode. Data blir samlet inn i begynnelsen av studien og samlet gjentatte ganger gjennom studiet. I noen tilfeller kan langsgående studier vare i flere tiår eller være åpne. Et slikt eksempel er Terman Study of the Gif.webpted, som startet på 1920-tallet og fulgte 1528 barn i over 80 år.
Fordelen med denne langsgående forskningen er at den lar forskere se på endringer over tid. Derimot er kostnadene en av de åpenbare ulempene. På grunn av kostnadene ved en langsiktig studie, har de en tendens til å være begrenset til enten en mindre gruppe fag eller et smalere observasjonsfelt.
Mens de avsløres, er det vanskelig å bruke lengdestudier på en større befolkning. Et annet problem er at deltakerne ofte kan droppe midt i studien, og krympe utvalgsstørrelsen og relative konklusjoner. Videre, hvis visse utenforstående krefter endres i løpet av studien (inkludert økonomi, politikk og vitenskap), kan de påvirke resultatene på en måte som vesentlig skjev resultatene.
Vi så dette med Terman-studien hvor sammenhengen mellom IQ og prestasjon ble avstumpet av slike forvirrende krefter som den store depresjonen og andre verdenskrig (som begrenset utdannelsesnivå) og kjønnspolitikk fra 1940- og 1950-tallet (som begrenset kvinnens profesjonelle muligheter) .
Korrelasjonsforskning
Korrelasjonsforskning tar sikte på å avgjøre om en variabel har en målbar tilknytning til en annen. I denne typen ikke-eksperimentell studie ser forskere på forholdet mellom de to variablene, men introduserer ikke variablene selv. I stedet samler og evaluerer de tilgjengelige data og gir en statistisk konklusjon.
For eksempel kan forskerne se på om akademisk suksess i grunnskolen fører til bedre betalte jobber i fremtiden. Mens forskerne kan samle inn og evaluere dataene, manipulerer de ikke noen av de aktuelle variablene.
En korrelasjonsstudie er nyttig hvis du ikke klarer å manipulere en variabel fordi den enten er umulig, upraktisk eller uetisk. Selv om du for eksempel kan si at det å leve i støyende omgivelser gjør deg mindre effektiv på arbeidsplassen, være upraktisk og urimelig å injisere variabelen kunstig.
Korrelasjonsforskning har tydelig sine begrensninger. Selv om det kan brukes til å identifisere en tilknytning, antyder det ikke nødvendigvis en årsak til effekten. Bare fordi to variabler har et forhold, betyr ikke det at endringer i den ene vil påvirke en endring i den andre.
Eksperimentering
I motsetning til korrelasjonsforskning innebærer eksperimentering både manipulering og måling av variabler. Denne forskningsmodellen er den mest vitenskapelig avgjørende og brukes ofte i medisin, kjemi, psykologi, biologi og sosiologi.
Eksperimentell forskning bruker manipulasjon for å forstå årsak og virkning i et utvalg av fag. Prøven består av to grupper: en eksperimentell gruppe der variabelen (som et medikament eller behandling) er introdusert i og en kontrollgruppe der variabelen ikke er introdusert. Å bestemme utvalgsgruppene kan gjøres på flere måter:
- Befolkningsutvalg, der fagene representerer en bestemt populasjon
- Randomisering, der fag velges tilfeldig for å se om effekten av variabelen konsekvent oppnås
Mens den statistiske verdien av en eksperimentell studie er robust, er det en stor mangel som kan være bekreftelsesforstyrrelse. Dette er når etterforskerens ønske om å publisere eller oppnå et utvetydig resultat kan vride tolkningene, noe som fører til en falsk-positiv konklusjon.
En måte å unngå dette på er å gjennomføre en dobbeltblind studie der verken deltakerne eller forskerne er klar over hvilken gruppe som er kontrollen. En dobbeltblind randomisert kontrollert studie (RCT) betraktes som gullstandarden for forskning.
