Initiativ versus skyld er den tredje fasen av Erik Eriksons teori om psykososial utvikling. Denne fasen oppstår i førskoleårene, mellom 3 og 5. I løpet av initiativet mot skyldstadiet begynner barn å hevde sin makt og kontroll over verden gjennom å styre lek og annen sosial interaksjon.
La oss se nærmere på noen av de store begivenhetene som finner sted på dette stadiet av psykososial utvikling.
Oversikt:
- Psykososial konflikt: Initiativ kontra skyld
- Hovedspørsmål: "Er jeg god eller dårlig?"
- Grunnleggende dyd: Hensikt
- Viktige hendelser): Utforskning, lek
En nærmere titt på initiativet mot skyld scenen
I følge Eriksons teori er de to første stadiene av barns utvikling opptatt av tillit versus mistillit og autonomi kontra skam og tvil. I løpet av disse to første periodene fokuseres det på at barn danner en følelse av tillit til verden så vel som følelser av uavhengighet og autonomi. Hver av disse grunnleggende stadiene spiller en rolle i de senere stadiene som vil følge.
Det er når barn går inn i førskoleårene at de begynner den tredje fasen av psykososial utvikling sentrert på initiativ versus skyld. Hvis de har fullført de to tidligere trinnene, har barna nå en følelse av at verden er pålitelig og at de er i stand til å handle uavhengig. Nå er det viktig for barna å lære at de kan utøve makt over seg selv og verden. De trenger å prøve ting på egenhånd og utforske sine egne evner. Ved å gjøre dette kan de utvikle ambisjoner og retning.
Hvordan utvikler barna et initiativ?
Barn må begynne å hevde kontroll og makt over miljøet ved å ta initiativ ved å planlegge aktiviteter, utføre oppgaver og møte utfordringer. I løpet av dette stadiet er det viktig for omsorgspersoner å oppmuntre til utforskning og å hjelpe barn med å ta passende valg. Omsorgspersoner som er nedslående eller avvisende, kan få barn til å skamme seg og bli altfor avhengige av hjelp fra andre.
Dette stadiet kan noen ganger være frustrerende for foreldre og omsorgspersoner når barn begynner å utøve mer kontroll over de tingene som påvirker deres liv. Slike beslutninger kan variere fra vennene de leker med, aktivitetene de engasjerer seg i, og måten de nærmer seg forskjellige oppgaver. Foreldre og andre voksne vil kanskje veilede barn mot bestemte venner, aktiviteter eller valg, men barn kan motstå og insistere på å ta sine egne valg. Selv om dette til tider kan føre til konflikter med foreldrenes ønsker, er det viktig å gi barna en sjanse til å ta slike valg. Det er imidlertid viktig at foreldre fortsetter å håndheve sikre grenser og oppfordrer barn til å ta gode valg gjennom bruk av modellering og forsterkning.
Som du kanskje gjetter, spiller og fantasi en viktig rolle på dette stadiet. Barn har sin sans for initiativ forsterket ved å få frihet og oppmuntring til å leke. Når innsatsen for å engasjere seg i fysisk og fantasifull lek blir kvalt av omsorgspersoner, begynner barna å føle at deres selvinitierte innsats er en kilde til forlegenhet.
Barn som blir overstyrt av voksne, kan slite med å utvikle en følelse av initiativ og tillit til sine egne evner.
Suksess og fiasko i trinn 3
Suksess på dette stadiet fører til en følelse av formål, mens svikt resulterer i en følelse av skyld. Hva mener Erikson med skyld? I hovedsak kan barn som ikke klarer å utvikle en følelse av initiativ på dette stadiet dukke opp med frykt for å prøve nye ting. Når de anstrenger seg mot noe, kan de føle at de gjør noe galt. Mens feil er uunngåelig i livet, vil barn med initiativ forstå at feil skjer, og de trenger bare å prøve igjen. Barn som opplever skyld vil i stedet tolke feil som et tegn på personlig svikt, og kan sitte igjen med en følelse av at de er "dårlige".
Trinn 4: Industri vs. underlegenhet