Det er ikke uvanlig at personer som har panikklidelse, agorafobi eller annen angstlidelse opplever frustrasjon på grunn av tilstanden. Du kan klandre deg selv eller andre for tilstanden din, og øke din følelse av sinne og harme ytterligere. Noen ganger kan denne frustrasjonen utvikle seg til sinne mot deg selv, sinne over din situasjon eller sinne mot andre.
Forskere har gjennomført studier av hva de kaller “sinneangrep” hos deprimerte og engstelige individer. De konkluderer med at det er visse likheter mellom sinneangrep og panikkanfall. Det følgende beskriver symptomene på sinneangrep og panikkanfall med en forklaring på de viktigste forskjellene.
Symptomer på sinneangrep
Ifølge forskere er sinneangrep preget av forekomsten av minst fire av følgende symptomer:
- Brystsmerter, stramming eller ubehag
- Svimmelhet eller svimmelhet
- Overdreven svetting
- Frykt for å miste kontrollen
- Føler å angripe andre
- Hjerteslag eller racing
- Varmt eller kaldt blink
- Intens frykt eller angst
- Å angripe andre fysisk
- Risting eller skjelving
- Kortpustethet
- Kaste eller ødelegge gjenstander
- Prikking eller kløe i huden
Symptomer på panikkanfall
De Diagnostisk og statistisk håndbok for psykiske lidelser (DSM-5) er en håndbok som brukes av behandlingsleverandører for å bestemme diagnosen. Denne håndboken inneholder verdifulle definisjoner av symptomer og lidelser samt diagnostiske kriterier.
I følge DSM-5 er et panikkanfall preget av fire eller flere av følgende symptomer:
- Brystsmerter eller ubehag
- Frysninger eller hetetokter
- Avrealisering (følelser av uvirkelighet) eller depersonalisering (å være løsrevet fra seg selv)
- Svimmelhet, ustabilitet, svimmelhet eller svimmelhet
- Overdreven svetting
- Frykt for å miste kontrollen eller bli gal
- Frykt for å dø
- Følelse av kvelning
- Hjertebank, bankende hjerte eller akselerert hjertefrekvens
- Kvalme eller magelidelse
- Nummenhet eller prikkende følelser (parestesier)
- Følelser av kortpustethet eller kvelning
- Skjelving eller skjelving
Forstå forskjellene
Det er lett å se likhetene mellom symptomene på et sinneangrep og et panikkanfall. Forskere påpeker at begge produserer mange av de samme plutselige og intense fysiske og følelsesmessige opplevelsene. Men de bemerker også noen forskjeller.
Forskere foreslår at sinneangrep vanligvis oppstår i situasjoner der en person føler seg følelsesmessig fanget i stedet for som et resultat av frykt og angst som ofte er forbundet med panikkanfall.
I tillegg er det kriterier som er unike for sinneangrep, inkludert:
- Sint overreaksjon på små irritasjoner
- Upassende sinne rettet mot andre
- Irritable følelser de siste 6 månedene
- Ett eller flere sinneangrep opplevd den siste måneden
Mange ting kan utløse sinneangrep, inkludert stress, økonomiske problemer, arbeid og sosialt press, familie- eller forholdsproblemer, mangel på søvn og til og med frustrasjon over å ha panikklidelse, agorafobi eller en annen type angstlidelse.
Sinneangrep kan også være et symptom på mange helsemessige forhold, inkludert:
- Alkoholmisbruk: Misbruk av alkohol gjør det vanskeligere å kontrollere følelsene dine.
- Attention-underskudd / hyperaktivitetsforstyrrelse (ADHD): Mennesker med ADHD opplever ofte større emosjonell intensitet.
- Bipolar lidelse: Mani ved bipolar lidelse kan forårsake ekstrem sinne over en mild irritasjon.
- Depresjon: Mange med depresjon opplever sinneangrep som et resultat av vanlige irritasjoner.
- Sorg: Det er vanlig at folk opplever sinneangrep etter tapet av en kjær.
Panikkanfall, derimot, kan være uventede, out-of-the-blue, eller cued ved å tenke på eller bli utsatt for noe du frykter. For eksempel opplever folk som har fobi (som frykt for å fly, frykt for lukkede rom eller frykt for offentlige taler) panikkanfall. Sinne kan også forsterke og forverre symptomer på panikkanfall.
Å takle sinneangrep
Hvis du føler at du opplever sinneangrep, og de forstyrrer arbeidet ditt eller forholdet ditt, må du snakke med legen din eller leverandøren av psykisk helsevern.
Sammen kan dere jobbe for å utvikle en sinnehåndteringsplan, som kan omfatte å identifisere utløsere, atferd og reaksjoner, og lære og øve på avslapningsteknikker som følgende:
- Dype pusteøvelser
- Meditasjon
- Progressiv muskelavslapping
- Visualisering
- Yoga
Legen din kan også forskrive medisiner for å redusere symptomene dine. Enkelte medisiner, som antidepressiva, som kan brukes til å effektivt behandle panikkanfall, fungerer også for å håndtere sinneangrep.
Gode egenomsorgsrutiner kan også hjelpe. Selvomsorg kan omfatte å trene, spise godt, administrere søvnvaner og bygge et solid støttenettverk.
Å delta på lokale eller online støttegrupper og pågående terapi er også levedyktige alternativer. Gjennom terapi kan du lære å bedre kontrollere sinne og takle panikk eller sinneangrep på en sunn måte. Ved å følge med på behandlingen og omfavne sunne livsstilsvalg, kan du forvente å ha begge problemene i sjakk.
Hvis du eller en elsket sliter med en angstlidelse, kan du kontakte stoffmisbruk og mental helsetjeneste (SAMHSA) nasjonale hjelpelinje på 1-800-662-4357 for informasjon om støtte- og behandlingsanlegg i ditt område.
For mer psykiske ressurser, se vår nasjonale hjelpelinjedatabase.