Unormal psykologi er en gren av psykologien som tar for seg psykopatologi og unormal oppførsel, ofte i en klinisk sammenheng. Begrepet dekker et bredt spekter av lidelser, fra depresjon til tvangslidelse (OCD) til personlighetsforstyrrelser. Rådgivere, kliniske psykologer og psykoterapeuter jobber ofte direkte innen dette feltet.
Begrepet unormal i seg selv er gjenstand for betydelig debatt. Hva er egentlig "normalt" og hvem får bestemme? De sosiale normene som ofte brukes til å bestemme hva som er normalt mot unormalt, kan også skifte over tid, så det er ikke enkelt å slå seg til en standard definisjon.
Hva er unormal psykologi?
Unormal psykologi fokuserer på mønstre av følelser, tanke og atferd som kan være tegn på en mental helsetilstand. I stedet for skillet mellom normalt og unormalt, fokuserer psykologer på dette feltet på det nødnivået atferd, tanker eller følelser kan forårsake.
Hvis atferd skaper problemer i en persons liv eller er forstyrrende for andre mennesker, vil dette være en "unormal" oppførsel. I slike tilfeller kan oppførselen kreve noen form for mental helseintervensjon.
I følge National Institute of Mental Health (NIMH) lever nesten en av fem amerikanske voksne med en psykisk sykdom.
Perspektiver på unormal psykologi
Det er en rekke forskjellige perspektiver som brukes i unormal psykologi. Mens noen psykologer eller psykiatere kan fokusere på ett synspunkt, bruker mange fagpersoner innen mental helse elementer fra flere områder for å bedre forstå og behandle psykologiske lidelser.
Psykoanalytisk tilnærming
Dette perspektivet har sine røtter i Sigmund Freuds teorier. Den psykoanalytiske tilnærmingen antyder at mange unormale atferd stammer fra ubevisste tanker, ønsker og minner.
Selv om disse følelsene er utenfor bevisstheten, antas de fortsatt å påvirke bevisste handlinger.
Terapeuter som tar denne tilnærmingen, tror at ved å analysere minner, atferd, tanker og til og med drømmer, kan folk avdekke og håndtere noen av følelsene som har ført til dårlig tilpasningsdyktig atferd og nød.
Atferdsmessig tilnærming
Denne tilnærmingen til unormal psykologi fokuserer på observerbar atferd. I atferdsterapi er fokuset på å styrke positiv atferd og ikke å styrke dårlig tilpasningsatferd.
Atferdstilnærmingen retter seg bare mot selve oppførselen, ikke de underliggende årsakene. Når man arbeider med unormal atferd, kan en atferdsterapeut bruke strategier som klassisk kondisjonering og operant kondisjonering for å eliminere uønsket oppførsel og lære om ny atferd.
Medisinsk tilnærming
Denne tilnærmingen til unormal psykologi fokuserer på de biologiske årsakene til psykisk sykdom, og legger vekt på å forstå den underliggende årsaken til lidelser, som kan omfatte genetisk arv, relaterte fysiske sykdommer, infeksjoner og kjemiske ubalanser. Medisinske behandlinger er ofte farmakologiske, selv om medisiner ofte brukes i forbindelse med noen form for psykoterapi.
Kognitiv tilnærming
Den kognitive tilnærmingen til unormal psykologi fokuserer på hvordan indre tanker, oppfatninger og resonnement bidrar til psykiske lidelser. Kognitive behandlinger fokuserer vanligvis på å hjelpe den enkelte med å endre tanker eller reaksjoner.
Kognitiv terapi kan også brukes i forbindelse med atferdsmetoder i en teknikk kjent som kognitiv atferdsterapi (CBT).
Temaer i unormal psykologi
Hovedtemaene i unormal psykologi er studier, forståelse, diagnose, behandling og forebygging av psykiske lidelser. Psykologiske lidelser er definert som mønstre for atferdsmessige eller psykologiske symptomer som påvirker flere områder av livet. Disse forholdene skaper nød for personen som opplever symptomer.
"Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders" er utgitt av American Psychiatric Association (APA) og brukes av fagpersoner innen mental helse for en rekke formål. Håndboken inneholder en liste over psykiatriske lidelser, diagnostiske koder, informasjon om utbredelsen av hver lidelse og diagnostiske kriterier. Noen av kategoriene av psykiske lidelser inkluderer:
- Angstlidelser, som sosial angstlidelse, panikklidelse og generalisert angstlidelse
- Stemningsforstyrrelser, som depresjon og bipolar lidelse
- Nevroutviklingsforstyrrelser, som for eksempel en intellektuell funksjonshemming eller autismespektrumforstyrrelse
- Nevrokognitive lidelser som delirium
- Personlighetsforstyrrelser, for eksempel borderline personlighetsforstyrrelse, unngående personlighetsforstyrrelse og tvangsmessig-kompulsiv personlighetsforstyrrelse
- Rusforstyrrelser
Kritikk
Feltet med unormal psykologi er ikke uten kritikk. I tillegg til debatter om bruken av selve begrepet "unormal", mener noen at dette området har en rekke mangler.
- Spesielt noen føler at dette området stigmatiserer sårbare og undertrykte mennesker.
- Det tar heller ikke hensyn til det faktum at det er store kulturelle forskjeller i hva som anses normalt og unormalt.
- Kritikere antyder også at feltet for unormal psykologi har en tendens til å patologisere normale variasjoner i menneskelig atferd.
- Noen foreslår også at den medisinske tilnærmingen til psykisk sykdom ofte bare fokuserer på biologiske og genetiske determinanter for nød i stedet for å ta et mer helhetlig syn.
En studie fant at undervisning av studenter om unormal psykologi ikke reduserte mental helse stigma, forbedret holdningene til psykiske lidelser eller økte hjelpesøkende atferd blant studenter.
Et ord fra veldig bra
Unormal psykologi kan fokusere på atypisk oppførsel, men fokuset er ikke å sikre at alle mennesker passer inn i en smal definisjon av "normal". I de fleste tilfeller er det sentrert om å identifisere og behandle problemer som kan forårsake nød eller svekkelse i et eller annet aspekt av individets liv. Ved bedre å forstå hva som er "unormalt", kan forskere og terapeuter komme med nye måter å hjelpe mennesker med å leve sunnere og mer tilfredsstillende liv.
