Viktige takeaways
- COVID-19-pandemien fremhevet et økende behov for mental helsehjelp på tvers av den globale og tidligere systemiske svikt for å imøtekomme behovene til spesifikke befolkninger.
- Forskere vurderte hvilken informasjon og datapunkter som mangler som vil hjelpe psykisk helsepersonell med å møte behovene til flere mennesker.
- Ved hjelp av denne informasjonen opprettet disse psykiske helseekspertene en veikart for fremtidige forskningsbehov som de håper vil fremskynde tilgangen til kvalitet, rimelig omsorg.
Under COVID-19-pandemien har behovet for psykisk helsevern økt - men den økte etterspørselen gjorde at mange gikk uten støtten de trengte. Studier som ble gjennomført i løpet av det siste året pluss belyste en voksende psykisk helsekrise på tvers av livsstadier, og pekte på de mangeårige behovene til forsømte befolkninger.
Eksperter i Storbritannia utviklet spesifikke mål for forskning rundt mental helse i 2020-årene, og publiserte mål og tanker om veien videre i Journal of Mental Health. Forskergruppen understreket behovet for å utforske fire spesifikke områder der det er behov for mer data for å gi passende og effektiv pleie de som trenger psykisk helsestøtte.
Bruke mål for å utvikle en handlingsplan
Professor Dame Til Wykes fra King’s College i London sier at pandemien ga muligheten til å snakke mer åpent om psykiske helsekamper. Rapporten fremhever at den økonomiske nedgangen kombinert med karantene og lockdown har forverret sosioøkonomiske forskjeller. Tilgangen til behandlinger varierer og tilgjengeligheten av utøverne ble redusert, og det skapte lange ventelister og dyrere pleie.
Hun sier at innsatsen for å desigmatisere mental helsehjelp i løpet av denne tiden var en del av en større bevegelse som har vokst det siste tiåret. Men hun understreker at økningen i mennesker som søker støtte til eller opplever psykiske helseproblemer, ikke bare tilskrives denne destigmatiseringen, og forklarer at langsgående studier har pekt på en økning i rapporterte sliter med mental helse.
Wykes og hennes kolleger bemerket at en tredjedel av unge voksne (i alderen 16-39) rapporterte moderate til alvorlige depressive symptomer under pandemien. Hun sier at data for barn og unge viser et hopp fra 1 av 8 til 1 av 6 som scorer høyt for angst eller depresjonssymptomer. Hun legger til: "Så det er ikke bare en generell bevegelse å snakke om psykiske helseproblemer. Det er også en økning i psykiske helsevansker."
Professor Dame Til Wykes
Psykiske helsevansker har blitt vektlagt i pandemien og vist at vi ikke har nok tjenester eller inngrep for å forhindre eller behandle disse vanskelighetene.
- Professor Dame Til WykesDenne rapporten understreker at erfaringer under pandemien kombinert med informasjon som allerede er samlet, viser hullene i nødvendig pleie, men Wykes forklarer at det kan ta opptil 20 år før forskning blir oversatt til konkrete helse- og sosialtjenester. Dette er delvis fordi forskere fokuserer på å lære om helt spesifikke problemer uten å bekymre seg for større omfang eller fremtidig implementering av funnene.
Rapporten er en del av et prosjekt, ROAMER, som startet i 2017, som ga høynivåmål for Europas psykiske helseinitiativer. Wykes forklarer at det tidligere ikke var noen klare mål som skisserte hvordan fremtidig forskning kunne adressere nye hull, særlig når det gjaldt forventningene til å evaluere suksess og tidsrammen for hvilke mål som ville bli forfulgt.
Wykes sier at Oxford-AstraZeneca-vaksinestudien viste at forskere er i stand til å utvikle gjennomtenkte planer for raskere handling når de konsentrerer seg om sluttmål. Dette inspirerte henne til å lage en mer strukturert plan.
Velge mål å prioritere
Å fremskynde tiden det tar for studiefunn å påvirke endring i omsorg og praksis, krever klare veier for omfanget av prosjekter, finansiering og evaluering av studier. Forskere fremhever at å forfølge forskningsmål vil være både en felles og tverrfaglig innsats som vil kreve samarbeid mellom ulike fagpersoner innen medisinsk og mental helse og støtte fra politiske og økonomiske ledere for å lykkes.
En måte å få oppmerksomhet fra potensielle interessenter, er å fremheve den økonomiske bompengene av ubehandlede psykiske helseproblemer. De forklarer at antall sykedager brukt på grunn av stress, depresjon og angst er opp 24%, og at konservative estimater av tapte dager på jobben har doblet seg siden 2013. Et håp er at ledere vil gå inn for bevisbasert psykisk helsepolitikk og finansier studier for å søke løsninger for arbeidsplasser, som utbrenthet.
De forventer at fire primære mål måles i intervaller på tre, fem og ti år - og bemerker at hvert mål er en veiledning snarere enn en begrensning for de som studerer mental helse. Mål ble bestemt etter åpenbare behov basert på hull i data om spesifikke populasjonsmål som er nødvendige for å tilby kvalitets, effektiv pleie.
Professor Dame Til Wykes
Vi setter målene basert på hva vi allerede vet i 2020 og hva vi trenger å vite for det neste tiåret.
- Professor Dame Til WykesHalver antall barn som opplever bekymringer for mental helse
Allerede før pandemien var fagpersoner innen psykisk helse spesielt opptatt av ungdom, som i økende grad rapporterer om problemer relatert til deres mentale helse. Forskere bemerker at halvparten av dem som rapporterer om livslang psykisk helsekamp, først opplevde disse bekymringene før de var 14 år og tre fjerdedeler før de var 24 år. Dette taler om behovet for inngrep i barndommen når det er mulig.
Det økende antall barn og unge som påvirkes av psykiske helseproblemer, vil øke etterspørselen etter voksentjenester når de eldes inn i nye livsfaser, og forskere mener at behovet for disse tjenestene kan øke raskt. I tillegg til å forbedre livene til barn og unge umiddelbart, vil forskning som fører til vellykkede intervensjoner redusere vanskeligheter denne gruppen vil oppleve som voksne og redusere behovet for fremtidige tjenester.
Dette forskerteamet har prioritert behovet for å utdanne ungdom og familier om årsakene til psykiske problemer, beskyttende faktorer som kan forhindre eller redusere symptomer, og utviklingen av spesifikke bekymringer. De håper også å øke forskningen om å fremme mental og følelsesmessig velvære, forebygge sykdom og støtte unge mennesker gjennom samfunn og helseinnstillinger, og til slutt implementere de mest effektive strategiene for intervensjon.
Forbedre utdannelsen om komorbiditeter og eliminere dødelighetsgapet
Dødelighetsgapet, et begrep som beskriver kortere levetid for de som lever med alvorlige psykiske bekymringer, kan redusere livet med 10 til 20 år ved konservative estimater. Dette kan være på grunn av komorbiditeter, eller ytterligere fysiske og psykiske problemer. som følger med en primær diagnose eller bekymring. Wykes og teamet hennes siterer at 46% av menneskene som lever med en psykisk helseproblemer, også lever med en langsiktig fysisk helsetilstand.
Personer med flere comorbiditeter har opptil tre ganger større sannsynlighet for å oppleve det tapet av levetid. Forskergruppen bemerker at det fortsatt er mye å lære om komorbiditeter, og oppfordrer fremtidige team til å vurdere faktorer for risiko og beskyttelse, underliggende årsaker til sykdomsprogresjon og klynger av helseproblemer som presenteres samtidig.
Forskerteamet fremmer velværeprogrammer som behandler individet helhetlig, og søker mer informasjon om effektive inngrep som både forhindrer psykiske lidelser og fremmer positive fysiske helseresultater.
Øk antall nye tiltak som er tilgjengelige
Wykes forklarer at det nå er tilgjengelig en rekke nye metoder og verktøy for forskning (for eksempel bærbare enheter for bildebehandling), som skal utvide hvor mange mennesker som kan delta i studier, inkludere mer representativ demografi og forbedre hvor raskt data kan samles inn.
Ved å utvikle en bedre forståelse av hver persons individuelle behov og behovene til grupper de identifiserer seg med, kan forskere utvikle forbedrede intervensjoner som er skreddersydd til personlige behov, noe som gjør dem mer effektive. Psykisk helsevern flyttet til først og fremst nettplattformer under pandemien. Denne rapporten fremhever behovet for å utvikle og evaluere flere digitale intervensjoner for å utfylle og supplere personlig omsorg.
Forskergruppen fremhever viktigheten av å undersøke de spesifikke behovene og erfaringene til forskjellige demografiske grupper, og peker på dens betydning når de utvikler nye behandlinger, implementerer programmer og undersøker deres effektivitet. Fremtidige forskere som vurderer folks aldre, eksisterende helseopplevelser, traumahistorier, rase og etnisitet, alder, miljøfaktorer - som fattigdom og geografi og andre kontekstuelle påvirkninger.
De 9 beste online terapiprogrammene Vi har prøvd, testet og skrevet objektive anmeldelser av de beste online terapiprogrammene, inkludert Talkspace, Betterhelp og Regain.Forbedre tilgangen til valg innen mental helsevern
Det er foreløpig en mislykkelse i å nå ut til mange som trenger psykisk helsestøtte. Forskere fremhever at det eksisterer barrierer som hindrer noen i å motta bevisbaserte behandlinger eller støtte og betimelig behandling. Fremtidig forskning bør forfølge og fremme kulturell kompetanse, rimelig og kostnadseffektive strategier, samt måter å takle systemiske forskjeller for marginaliserte mennesker.
Forskergruppen søker å bedre forstå barrierer som hindrer mennesker i å både søke og motta tjenester, samt å takle stigma, diskriminering og ekskludering av marginaliserte mennesker, inkludert fargede mennesker og queer-samfunnet. Fordi tilgang til omsorg er svært viktig for å fremme mental helse, håper de også å akselerere implementeringen av gjeldende beste praksis for omsorg og vie betydelig oppmerksomhet til å øke valgmulighetene i leverandører.
Hva skjer etterpå
Disse målene er ment å holde fokus både for finansiører og forskere på sluttmålet om å utvikle og implementere effektive, evidensbaserte tiltak. Rutinemessig å samle inn data om effekten av forskning er viktig for å forstå effekten av programmering og intervensjoner, og vil bidra til å holde fremtidige forskere fokusert på målet om å utvikle innovative og nødvendige tjenester.
Selv om forskningsmål ble samlet spesielt med tanke på behovene til innbyggere i Storbritannia, sier Wykes at forskere og tjenesteleverandører andre steder - inkludert USA og Australia - er finansieringsstudier og interessert i funn. Forskningen vil ha globale implikasjoner og kan brukes til å utvikle programmer og intervensjoner i en rekke miljøer.
Over tid vil dette forhåpentligvis redusere ventelister, øke valget når du vurderer leverandører, og forbedre tilgangen til kvalitetspleie som virkelig fungerer. Å takle hindringene folk møter når de prøver å søke omsorgen de trenger, er et første skritt i å lære hvordan man kan forbedre tilgangen.
Hva dette betyr for deg
Denne veikartet vil lede mål for læring om psykiske helsekamper, forebygging og intervensjoner. Disse forskerne oppfordrer andre forskere til å fremskynde prosessen med å oversette funn til praktiske løsninger for publikum, noe som resulterer i det de håper vil være bedre pleie som er rimeligere og tilgjengelig for deg.