Det er forskjellige måter å tenke på menneskelig atferd. Psykologer bruker en rekke perspektiver når de studerer hvordan folk tenker, føler og oppfører seg.
Noen forskere fokuserer på en bestemt tankegang, for eksempel det biologiske perspektivet, mens andre tar en mer eklektisk tilnærming som inneholder flere synspunkter. Det er ikke noe enkelt perspektiv som er "bedre" enn et annet; hver enkelt fremhever ganske enkelt forskjellige aspekter av menneskelig atferd.
Viktige perspektiver i moderne psykologi
De første årene av psykologien ble dominert av en rekke av disse forskjellige tankeskolene. Hvis du har gått på et psykologikurs, husker du kanskje å lære om strukturalisme, funksjonalisme, psykoanalyse, behaviorisme og humanisme, som alle er forskjellige skoler for psykologisk tenkning.
Etter hvert som psykologien har vokst, har antallet og mangfoldet av emner som psykologer undersøker også utvidet seg. Siden begynnelsen av 1960-tallet har psykologif.webpeltet blomstret. Den fortsetter å vokse i raskt tempo, i likhet med dybden og bredden av fag studert av psykologer.
Få psykologer identifiserer deres synspunkter i henhold til en bestemt tankegang. Selv om det fremdeles er noen rene atferdsmenn eller psykoanalytikere, kategoriserer flertallet av psykologene i dag arbeidet sitt etter sitt spesialområde og perspektiv.
Ulike tilnærminger til samme emne
Hvert emne innen psykologi kan sees på på flere måter. La oss for eksempel vurdere temaet aggresjon.
- En profesjonell som legger vekt på a biologisk perspektiv ville se på hvordan hjernen og nervesystemet påvirker aggressiv atferd.
- En profesjonell som understreker a atferdsperspektiv vil se på hvordan miljøvariabler forsterker aggressive handlinger.
- En profesjonell som bruker en tverrkulturell tilnærming kan vurdere hvordan kulturelle og sosiale påvirkninger bidrar til aggressiv eller voldelig oppførsel.
Her er syv av de viktigste perspektivene innen moderne psykologi.
1. Det psykodynamiske perspektivet
Det psykodynamiske perspektivet stammer fra arbeidet til Sigmund Freud. Dette synet på psykologi og menneskelig atferd understreker rollen til det ubevisste sinnet, erfaringer fra tidlig barndom og mellommenneskelige forhold for å forklare menneskelig atferd, samt for å behandle psykiske lidelser.
Mye takket være Freuds arbeid og innflytelse, ble psykoanalyse en av de tidligste hovedkreftene innen psykologi. Freud tenkte på sinnet som å være sammensatt av tre nøkkelelementer: id, ego og superego.
- De id er den delen av psyken som inkluderer alle de primære og ubevisste ønskene.
- De ego er det aspektet av psyken som må håndtere kravene fra den virkelige verden.
- De superego er den siste delen av psyken som skal utvikles, og har til oppgave å håndtere alle våre internaliserte moral, standarder og idealer.
Mens det psykodynamiske perspektivet ikke er så dominerende i dag, fortsetter det å være et nyttig psykoterapeutisk verktøy.
2. Atferdsperspektivet
Atferdspsykologi fokuserer på lært atferd. Det ble grunnlagt på arbeidet fra psykologer som Edward Thorndike og John B. Watson.Behaviourisme dominerte psykologien tidlig på 1900-tallet, men begynte å miste grepet i løpet av 1950-tallet.
Behaviorisme skiller seg fra andre perspektiver fordi den fokuserer utelukkende på observerbar atferd i stedet for å vektlegge interne tilstander.
I dag er atferdsperspektivet fortsatt opptatt av hvordan atferd læres og forsterkes. Atferdsmessige prinsipper brukes ofte i psykiske helsemiljøer, hvor terapeuter og rådgivere bruker disse teknikkene for å forklare og behandle en rekke sykdommer.
3. Det kognitive perspektivet
I løpet av 1960-tallet dukket det opp et nytt perspektiv kjent som kognitiv psykologi. Dette området av psykologi fokuserer på mentale prosesser som minne, tenkning, problemløsning, språk og beslutningstaking.
Påvirket av psykologer som Jean Piaget og Albert Bandura, har det kognitive perspektivet vokst enormt de siste tiårene.
Kognitive psykologer bruker ofte en informasjonsbehandlingsmodell (som sammenligner menneskesinnet med en datamaskin) for å konseptualisere hvordan informasjon tilegnes, behandles, lagres og brukes.
4. Det biologiske perspektivet
Studiet av fysiologi spilte en viktig rolle i utviklingen av psykologi som en egen vitenskap. I dag er perspektivet kjent som biologisk psykologi (også kalt biopsykologi eller fysiologisk psykologi). Synspunktet vektlegger de fysiske og biologiske grunnlagene for atferd.
Forskere med et biologisk perspektiv på psykologi kan se på hvordan genetikk påvirker atferd eller hvordan skade på bestemte områder av hjernen påvirker personligheten.
Nervesystemet, genetikken, hjernen, immunforsvaret og det endokrine systemet er bare noen få emner av interesse for biologiske psykologer. I løpet av de siste tiårene har perspektivet vokst betydelig med fremskritt i vår evne til å utforske og forstå den menneskelige hjerne og nervesystemet.
Magnetic resonance imaging (MR) og positron emission tomography (PET) skanner gir forskere verktøy for å observere hjernen under en rekke forhold. Forskere kan nå se på effekten av hjerneskade, medisiner og sykdommer på måter som ikke var mulig tidligere.
5. Det tverrkulturelle perspektivet
Tverrkulturell psykologi er et ganske nytt perspektiv som har vokst betydelig de siste tjue årene. Psykologer og forskere på denne tankegangen ser på menneskelig atferd på tvers av forskjellige kulturer.
Ved å se på disse forskjellene, kan vi lære mer om hvordan kultur påvirker vår tenkning og atferd. For eksempel har forskere sett på hvordan sosial atferd er forskjellig i individualistiske og kollektivistiske kulturer.
- I individualistiske kulturer (som for eksempel USA) har folk en tendens til å anstrenge seg mindre når de er en del av en gruppe - et fenomen kjent som sosial loafing.
- I kollektivistiske kulturer (som Kina), har folk en tendens til å jobbe hardere når de er en del av en gruppe.
6. Det evolusjonære perspektivet
Evolusjonær psykologi fokuserer på studiet av hvordan evolusjonsteorien kan forklare fysiologiske prosesser. Psykologer som tar dette perspektivet, bruker de grunnleggende prinsippene for evolusjon (som naturlig utvalg) på psykologiske fenomener.
Det evolusjonære perspektivet antyder at disse mentale prosessene eksisterer fordi de tjener en evolusjonær formålsbetydning som de hjelper til med menneskelig overlevelse og reproduksjon.
7. Det humanistiske perspektivet
På 1950-tallet ankom en tankegang kjent som humanistisk psykologi. Det ble sterkt påvirket av arbeidet til fremtredende humanister som Carl Rogers og Abraham Maslow.
Det humanistiske perspektivet legger vekt på motivasjonens rolle i tanke og atferd. Begreper som selvrealisering er essensielle. Psykologer med et humanistisk perspektiv fokuserer på hva som driver mennesker til å vokse, endre og utvikle sitt personlige potensial.
Positiv psykologi (som fokuserer på å hjelpe mennesker til å leve lykkeligere og sunnere) er en nylig bevegelse i psykologi med røtter i det humanistiske perspektivet.
Et ord fra veldig bra
Det er mange måter å tenke på menneskelig tanke og atferd. De forskjellige perspektivene i moderne psykologi gir forskere og studenter verktøy for å nærme seg problemer og svare på spørsmål. De veileder også psykologer i å finne nye måter å forklare og forutsi menneskelig atferd på. Denne utforskningen og dypere forståelse kan til og med føre til utvikling av nye behandlingsmetoder.