Lært optimisme innebærer å utvikle evnen til å se verden fra et positivt synspunkt. Det står ofte i kontrast til lærd hjelpeløshet. Ved å utfordre negativ selvsnakk og erstatte pessimistiske tanker med mer positive, kan folk lære å bli mer optimistiske.
Fordeler med optimisme
Det er en rekke fordeler med å bli en mer optimistisk person. Noen av de mange fordelene med optimisme som forskere har oppdaget, inkluderer:
- Bedre helseutfall: En metaanalyse av 83 studier fant at optimisme spilte en viktig rolle i helseresultatene for hjerte- og karsykdommer, kreft, smerte, fysiske symptomer og dødelighet.
- Bedre mental helse: Optimister rapporterer høyere nivåer av velvære enn pessimister. Forskning antyder også at undervisning i lært optimismeteknikker kan redusere depresjon betydelig.
- Høyere motivasjon: Å bli mer optimistisk kan også hjelpe deg å opprettholde motivasjonen når du forfølger mål. Når du prøver å gå ned i vekt, kan for eksempel pessimister gi opp fordi de tror at dietter aldri fungerer. Optimister, derimot, er mer sannsynlig å fokusere på positive endringer de kan gjøre som vil hjelpe dem å nå sine mål.
- Lengre levetid: Studier har vist at optimistiske mennesker har en tendens til å leve lenger enn pessimister.
- Lavere stressnivåer: Optimister opplever ikke bare mindre stress, men de takler det også bedre. De har en tendens til å være mer motstandsdyktige og komme seg raskere fra tilbakeslag. I stedet for å bli overveldet og motløs av negative hendelser, fokuserer de på å gjøre positive endringer som vil forbedre deres liv.
I en studie ble barn med risikofaktorer for depresjon plassert i et treningsprogram hvor de fikk opplæring i ferdigheter knyttet til lært optimisme.
Resultatene av studien avslørte at barn med risikofaktorene var mye mer sannsynlig å vise symptomer på moderat til alvorlig depresjon ved en to års oppfølging. Imidlertid var de som hadde fått opplæring i lært optimisme halvparten av sannsynligheten for å utvikle slike symptomer på depresjon.
Optimisme vs. pessimisme
Pessimister har en tendens til å tro at dårlige ting rett og slett vil skje, at de har feil, og at negative utfall vil være permanente. Optimister forventer derimot at gode ting vil skje med dem. De ser gjerne på tilbakeslag som midlertidige hendelser forårsaket av omstendigheter. I stedet for å gi opp eller føle seg hjelpeløs i møte med fiasko, ser optimister på det som en utfordring som kan overvinnes eller løses.
Optimister og pessimister har en tendens til å være forskjellige når det gjelder forklaringsstil, eller hvordan de forklarer hendelsene som skjer i deres liv. Hovedforskjeller i disse forklarende stilene pleier å være sentrert om:
- Permanens: Optimister har en tendens til å se på dårlige tider som midlertidige. På grunn av dette har de også en tendens til å være bedre i stand til å sprette tilbake etter feil eller tilbakeslag. Pessimister ser mer sannsynlig på at negative hendelser er permanente og uforanderlige. Dette er grunnen til at det ofte er mer sannsynlig at de gir opp når ting blir tøffe.
- Personalisering: Når ting går galt, har optimister en tendens til å legge skylden på ytre krefter eller omstendigheter. Pessimister er derimot mer sannsynlig å skylde på seg selv for de uheldige hendelsene i livet. Samtidig har optimister en tendens til å se på gode begivenheter som et resultat av egen innsats, mens pessimister knytter gode resultater til ytre påvirkninger.
- Pervasiveness: Når optimister opplever fiasko i ett område, lar de det ikke påvirke deres tro på deres evner på andre områder. Pessimister ser imidlertid på tilbakeslag som mer gjennomgripende. Med andre ord, hvis de mislykkes i en ting, tror de at de vil mislykkes i alt.
Forskning har funnet at pessimister har en tendens til å være i mindretall. De fleste (estimater har vært mellom 60 og 80 prosent) har en tendens til å være optimister i varierende grad.
Opprinnelsen til optimisme
Lært optimisme er et konsept som dukket opp fra den relativt unge grenen av psykologi kjent som positiv psykologi. Lærd optimisme ble introdusert av psykolog Martin Seligman, som regnes som faren til den positive psykologibevegelsen.
Ifølge Seligman er prosessen med å lære å være optimistisk en viktig måte å hjelpe folk med å maksimere sin mentale helse og leve bedre liv.
Seligman har selv antydet at hans arbeid i utgangspunktet fokuserte på pessimisme. Som klinisk psykolog pleide han å lete etter problemer og hvordan man kan løse dem. Det var ikke før en venn påpekte at hans arbeid virkelig handlet om optimisme, at han virkelig begynte å fokusere på hvordan han skulle ta det som var bra og gjøre det enda bedre.
Lært hjelpesløshet
Seligmans arbeid tidlig i karrieren var sentrert om det som er kjent som lærd hjelpeløshet, som innebærer å gi opp når du tror at ingenting du gjør vil gjøre noen forskjell.
Forklarende stiler spiller en rolle i denne lærte hjelpeløsheten. Hvordan folk forklarer ting som skjer med dem, enten de ser på dem som forårsaket av eksterne eller interne krefter, bidrar til om folk opplever denne hjelpeløsheten eller ikke.
En ny retning i psykologi
Som et resultat av dette paradigmeskiftet skrev Seligman en bok med fokus på psykologi av lært optimisme. Hans arbeid bidro til å inspirere til økningen av positiv psykologi. Seligman ble president av American Psychological Association, valgt av den største avstemningen i APAs historie. Temaet hans for året sentrerte seg om emnet positiv psykologi.
Psykologi var bare halvformet, mente han. Der det var en solid mengde forskning og praksis om hvordan man skulle behandle psykiske lidelser, traumer og psykologisk lidelse, var den andre siden som fokuserte på hvordan man kunne være lykkelig og hvordan man kunne leve et godt liv, bare i sin spede begynnelse. Han mente at hvis folk kunne lære seg å bli optimistiske, kunne de føre til sunnere og lykkeligere liv.
Kan du lære deg optimisme?
Selv om det kan være klart at optimisme kan være gunstig, blir det et spørsmål om folk kan lære å ta et mer positivt perspektiv eller ikke. Kan til og med den mest pessimistiske av mennesker justere sitt verdensbilde?
Natur vs næring
Forskere antyder at i tillegg til å være delvis arvelige, påvirkes optimismenivåer også av barndomsopplevelser, inkludert foreldrevarme og økonomisk stabilitet.
Seligmans arbeid antyder imidlertid at det er mulig å lære ferdighetene som kan hjelpe deg med å bli en mer optimistisk person. Alle kan lære disse ferdighetene, uansett hvor pessimistiske de er, til å begynne med.
Optimal tid for å utvikle optimisme
Seligmans undersøkelser antyder at det kan være fordelaktig å lære barna optimisme ferdigheter sent nok i barndommen, slik at barna har metakognitive ferdigheter til å tenke på sine egne tanker, men før puberteten begynner. Undervisning i slike ferdigheter i denne kritiske perioden kan være nøkkelen til å hjelpe barna å avverge en rekke psykiske lidelser, inkludert depresjon.
ABCDE-modellen
Seligman mener at hvem som helst kan lære å bli mer optimistisk. Han utviklet en lært optimististest designet for å hjelpe folk å oppdage hvor optimistiske de er. Mennesker som begynner mer optimistiske, kan forbedre sin egen følelsesmessige helse ytterligere, mens de som er mer pessimistiske kan ha nytte av å redusere sjansene for å oppleve depresjonssymptomer.
Seligmans tilnærming til læringsoptimisme er basert på kognitive atferdsteknikker utviklet av Aaron Beck og den rasjonelle følelsesmessige atferdsterapi skapt av Albert Ellis. Begge tilnærmingene er fokusert på å identifisere de underliggende tankene som påvirker atferd og deretter aktivt utfordre slike trosretninger.
Seligmans tilnærming er kjent som "ABCDE" -modellen for lært optimisme:
- Motgang: Situasjonen som krever svar
- Tro: Hvordan vi tolker hendelsen
- Konsekvens: Måten vi oppfører oss, svarer eller føler på
- Disputas: Innsatsen vi bruker på å krangle eller bestride troen
- Energisering: Resultatet som kommer av å prøve å utfordre vår tro
Å bruke denne modellen for å lære å være mer optimistisk. Her er noen eksempler.
Motgang
Tenk på en nylig slags motgang du har møtt. Det kan være noe relatert til helsen din, familien din, forholdet ditt, jobben din, eller andre slags utfordringer du måtte oppleve.
Tenk deg for eksempel at du nylig startet en ny treningsplan, men at du har problemer med å holde fast ved den.
Tro
Noter deg hvilken type tanker som løper gjennom tankene dine når du tenker på denne motgangen. Vær så ærlig du kan og ikke prøv å sukkerjakke eller redigere følelsene dine.
I det forrige eksemplet kan du tenke ting som "Jeg er ikke god til å følge treningsplanen min", "Jeg vil aldri være i stand til å nå målene mine", eller "Kanskje jeg ikke er sterk nok til å nå målene mine . "
Konsekvens
Tenk på hva slags konsekvenser og atferd dukket opp fra troen du registrerte i trinn 2. Har slike troer ført til positive handlinger, eller hindret de deg i å nå dine mål?
I vårt eksempel kan du raskt innse at den negative troen du uttrykte, gjorde det vanskeligere å holde deg til treningsplanen din. Kanskje du begynte å hoppe over treningsøktene mer eller anstrengte deg mindre da du gikk på treningsstudioet.
Tvist
Bestride din tro. Tenk på din tro fra trinn 2 og se etter eksempler som viser at denne troen er feil. Se etter et eksempel som utfordrer antagelsene dine.
For eksempel kan du vurdere alle de gangene du fullførte treningen. Eller til og med andre ganger at du har satt deg et mål, jobbet mot det og endelig nådd det.
Energisering
Tenk på hvordan du har det nå som du har utfordret din tro. Hvordan fikk du det til å bestride din tidligere tro?
Etter å ha tenkt på tider du har jobbet hardt mot målet ditt, kan du bli mer energisk og motivert. Nå som du har sett at det ikke er så håpløst som du tidligere trodde, kan du bli mer inspirert til å fortsette å jobbe med målene dine.
Læringsoptimalisme kan ta tid
Husk at dette er en pågående prosess som du kanskje trenger å gjenta ofte. Når du står overfor en utfordring, må du prøve å følge disse trinnene. Etter hvert vil du finne det lettere å identifisere pessimistisk tro og utfordre dine negative tanker. Denne prosessen kan også til slutt hjelpe deg med å erstatte dine negative tanker og nærme deg utfordringer med større optimisme.
Kritikk og potensielle fallgruver
Noen kritikere har hevdet at noen lærte optimismeopplæringsprogrammer handler mindre om å lære folk å bli mer optimistiske og mer om å redusere pessimisme. Andre forskere mener at forklarende stiler faktisk kan ha mindre å gjøre med optimisme enn tidligere antatt.
Annen forskning har også antydet at optimisme også kan ha en negativ side. Gif.webptig positivitet, for eksempel, som tar positiv tenkning til et overgeneralisert ekstrem, kan faktisk skade mennesker som går gjennom vanskelige tider
Mennesker som er altfor og kanskje urealistisk optimistiske, kan også være utsatt for narsissisme. Å ha en optimistisk skjevhet kan også føre til at folk tar sunne risikoer og engasjerer seg i risikabel oppførsel fordi de undervurderer sitt eget farenivå.
Mens noen undersøkelser har pekt på potensielle fallgruver for å være for optimistiske, har de fleste studier støttet ideen om at det er en positiv sammenheng mellom optimisme og generell helse. Optimisme er for eksempel en prediktor for bedre fysisk helse når folk blir eldre.
Et ord fra veldig bra
Det kanskje mest oppmuntrende med optimisme er at det involverer ferdigheter som kan læres og implementeres. Til syvende og sist handler lært optimisme om mer enn bare å forbedre ditt velvære eller avverge psykiske plager som depresjon eller lav selvtillit.
Seligman antyder at det også kan være en rute for å finne ditt formål i livet. "Optimisme er uvurderlig for et meningsfylt liv. Med en fast tro på en positiv fremtid kan du kaste deg i tjeneste for det som er større enn du er," forklarer han.