Generativitet versus stagnasjon er det syvende av åtte trinn i Erik Eriksons teori om psykososial utvikling. Denne fasen finner sted i mellom voksen alder mellom 40 og 65 år. Den åttende og siste fasen er integritet mot fortvilelse.
I løpet av denne tiden prøver voksne å skape eller pleie ting som vil overleve dem; ofte ved å være foreldre til barn eller bidra til positive endringer som kommer andre mennesker til gode. Å bidra til samfunnet og gjøre ting til fordel for fremtidige generasjoner er viktige behov på generativitet versus stagnasjon i utviklingsstadiet.
Hva du skal vite
- Psykososial konflikt: Generativitet versus stagnasjon
- Hovedspørsmål: "Hvordan kan jeg bidra til verden?"
- Grunnleggende dyd: Omsorg
- Viktige hendelser): Foreldreskap og arbeid
Hva er generativitet og stagnasjon?
Generativitet refererer til "å sette sitt preg" på verden ved å ta vare på andre, i tillegg til å skape og oppnå ting som gjør verden til et bedre sted. Nøkkelegenskaper ved generativitet inkluderer:
- Å forplikte seg til andre mennesker
- Utvikle forhold til familien
- Mentorskap for andre
- Bidrar til neste generasjon
Som du kanskje forestiller deg, blir slike ting ofte realisert gjennom å ha og oppdra barn. De som lykkes i denne fasen, vil føle at de bidrar til verden ved å være aktive i hjemmet og samfunnet.
Stagnasjon refererer til unnlatelsen av å finne en måte å bidra på. Disse individene kan føle seg frakoblet eller ikke involvert i samfunnet og samfunnet som helhet. Noen egenskaper ved stagnasjon inkluderer:
- Å være selvsentrert
- Unnlater å bli involvert med andre
- Ikke interessere deg for produktivitet
- Ingen anstrengelser for å forbedre selvet
- Å plassere sine bekymringer fremfor alt annet
De som ikke klarer å oppnå denne ferdigheten, vil føle seg uproduktive og ikke involvert i verden.
Fordeler med generativitet
Å utvikle en følelse av generativitet kan ha en rekke viktige fordeler. Disse inkluderer:
- Bedre helse: Forskning antyder at generativitet kan gi større motivasjon til å initiere og opprettholde sunn oppførsel. Folk som føler at de har makten til å gjøre en forskjell, kan være mer sannsynlig å drive helsefremmende aktiviteter fordi de mener at slike handlinger kan være meningsfylte.
- Mer positive forhold: For mange voksne spiller foreldre en nøkkelrolle i utviklingen av en følelse av generativitet, men det er ikke den eneste veien. Erikson foreslo selv at det å delta i andres liv, enten de er ens barn, venner eller andre, er en viktig måte å få en følelse av å gi et bidrag og forskjell i verden.
- Bedre produktivitet: Handlingene som kreves for å utvikle en følelse av generativitet innebærer å ta en aktiv, deltakende rolle i verden. Generative mennesker er produktive på en rekke måter, inkludert undervisning, veiledning og frivillighet.
- Større oppfyllelse: Fordi generativitet er fokusert på å gi bidrag, er det mer sannsynlig at mennesker som er i stand til å få denne følelsen av generativitet, opplever en større følelse av oppfyllelse. De er i stand til å se på livet, familien og jobben og føler at de har levd et liv med konsekvens og glede.
- Økt samfunnsengasjement: I den tidlige delen av voksenlivet har foreldre og familie en tendens til å være de dominerende faktorene som bidrar til utviklingen av generativitet. Men forskning har også funnet at å gi hjelp til andre, ofte i form av samfunnsengasjement, også spiller en rolle i generativitet når folk blir eldre.
Årsaker
En ting å merke seg om dette stadiet er at livshendelser har en tendens til å være mindre aldersspesifikke enn de er i løpet av et tidlig stadium og et sent stadium. De viktigste begivenhetene som bidrar til dette stadiet, som ekteskap, arbeid og barneoppdragelse, kan forekomme når som helst i løpet av det ganske brede spekteret av middelaldrende voksenliv.
Det er en rekke faktorer som kan bidra til utvikling av enten generativitet eller stagnasjon i middelalderen. Noen av disse inkluderer:
Stolthet i jobb og familie
Dette aspektet av generativitet versus stagnasjonsfasen er sentrert på følelsen av stolthet som voksne tar i familien og barna. På mange måter speiler det autonomien versus skammen og tvilstadiet i den tidlige barndommen.
Dette aspektet av voksenlivet fokuserer på å nå ut og bidra til neste generasjon.
Dette kan skje gjennom foreldre, selv om ikke alle som produserer avkom nødvendigvis blir støttende og gir foreldre. De som ikke har barn, er fortsatt i stand til å gi neste generasjon på meningsfylte måter.
Følelse inkludert
Å føle seg som en del av noe, enten det er en individuell familieenhet eller et større samfunn, er viktig for utviklingen av generativitet. Dette handler om omfanget av omsorgsaktiviteter og om hva og hvem en person er villig til å inkludere i livet sitt. Denne fasen gjenspeiler den tidlige barndommens tillit versus mistillit.
Å ta ansvar
Når folk går gjennom voksen alder, må de velge å ta ansvar for sine liv og valg. Det gjenspeiler initiativet mot skyldfasen som ble sett tidligere i barndommen.
Mennesker som tar ansvar er mer sannsynlig å føle seg bemyndiget og i kontroll over livet og skjebnen. Dette er mer sannsynlig å føre til en følelse av å gi et bidrag til verden.
Føler meg produktiv
Arbeid spiller en viktig rolle i voksen alder, så det er ingen overraskelse at en persons følelse av stolthet og prestasjoner i sitt arbeid kan føre til følelser av produktivitet. Dette stadiet speiler industrien versus underlegenhet i barndommen.
Mennesker som føler at de er opptatt og produktive, føler også mer sannsynlig at de gjør en forskjell i andres liv.
Å gi bidrag
Når generativitetsstadiene nærmer seg og folk nærmer seg den siste fasen i livet, spiller det å finne mening en stadig mer kritisk rolle. Selvkunnskap og selvforståelse har en viktig rolle i denne fasen av generativitet versus stagnasjon.
Når folk når et punkt der de begynner å reflektere tilbake over livet og prestasjonene sine, er det viktig å føle at disse prestasjonene har satt et varig preg på verden.
Konsekvenser av stagnasjon
Når folk ikke klarer å oppnå generativitet, utvikler de i stedet en følelse av stagnasjon. Slike følelser kan ha innvirkning på hvordan folk klarer de senere årene av livet. Noen av de potensielle resultatene som kan være knyttet til stagnasjon inkluderer:
- Verre helse: Generativitet har vært knyttet til helsemessige resultater senere i livet, så de som sitter igjen med en følelse av stagnasjon kan møte dårligere helse når de blir eldre.
- Relasjoner av lavere kvalitet: Fordi generativitetsutviklingen er knyttet til sunne forhold til andre, kan stagnasjon ofte være et resultat av sosiale forbindelser av dårlig kvalitet. Dette kan være et problem når folk eldes siden sosiale forhold spiller en viktig rolle i sunn aldring.
- Redusert livstilfredshet: Mennesker som ikke oppnår en følelse av generativitet, er mindre like å føle seg fornøyde med livet. De kan se på livet sitt med anger, følelse av kjedsomhet og generell misnøye.
Det er på dette tidspunktet i livet noen mennesker kan oppleve det som ofte blir referert til som en "midtlivskrise." Folk kan reflektere over prestasjonene sine og vurdere deres fremtidige bane og angrer. I noen tilfeller kan dette innebære å angre på glipp av muligheter som å gå på skole, gå i karriere eller å få barn.
I noen tilfeller kan folk bruke denne krisen som en mulighet til å gjøre justeringer i livet som vil føre til større oppfyllelse.
Det er viktig å merke seg at det er måten folk tolker disse angrene på som påvirker deres velvære. De som føler at de har gjort feil, kastet bort tiden sin og ikke har tid til å gjøre endringer, kan bli bitre.
Hvordan forbedre generativiteten
Det er også mange ting folk kan gjøre for å forbedre følelsene av generativitet kontra følelser av stagnasjon på dette tidspunktet i livet. Noen ting du kan gjøre inkluderer:
- Delta i samfunnet ditt: Forskning tyder på at samfunnsengasjement kan bidra til å fremme generativitet, så se etter måter å bli involvert i samfunnet ditt. Frivillig for en organisasjon, delta i samfunnsprosjekter, eller bli involvert i lokal aktivisme.
- Påta deg ansvar: Å føle seg produktiv i arbeidet ditt kan bidra til å forbedre generativiteten, så se etter nye måter å ta på seg nye oppgaver og roller på jobben eller hjemme. Ta et stort prosjekt på jobb eller utforsk en måte å forbedre noen aspekter av husstanden din på.
- Lær nye ferdigheter og del dem med andre: Å dele dine ferdigheter og kunnskaper med andre kan også være nyttig, så se etter muligheter for undervisning eller veiledning.
- Frivillig: Å gjøre en forskjell i andres liv kan også bygge generativitet. Barnets skole, kirken eller samfunnsorganisasjoner er et godt sted å lete etter frivillige muligheter.
Mennesker som har positive forhold til andre, helse av god kvalitet og en følelse av kontroll over livet, vil føle seg mer produktive og fornøyde.
Hvordan redusere stagnasjon
De som lider av dårlig helse, dårlige forhold og føler at de ikke har kontroll over skjebnen, er mer sannsynlig å oppleve stagnasjonsfølelse. Hvis du føler stagnasjon, er det ting du kan gjøre for å føle deg mer produktiv og involvert. Noen ting du kan prøve:
- Utforsk en ny hobby: Å finne en ny lidenskap er en fin måte å føle seg mer kreativ og inspirert.
- Lær noe nytt: Å tilegne seg og deretter bruke nye ferdigheter kan hjelpe deg til å føle deg mer produktiv.
- Finn nye inspirasjonskilder: Når du føler deg stillestående, kan du oppsøke ting som hjelper deg å føle deg inspirert. Du kan deretter bruke disse kildene som en måte å bygge motivasjon for å takle nye ting.
- Se etter nye muligheter: Selv om du har blitt avgjort i rollen din på jobben eller hjemme, er det viktig å se etter nye måter å føle seg utfordret, nyttig og produktiv.
Å finne måter å bekjempe stagnasjon kan hjelpe deg å holde deg mer aktiv, engasjert og fornøyd med livet ditt når du blir eldre.
Trinn 8: Integritet mot fortvilelse