Panikkanfall er det vanligste symptomet forbundet med diagnosen panikklidelse. Imidlertid kan de forekomme med en rekke angst- og humørsykdommer, så vel som andre medisinske tilstander. Panikkanfall kan også skje som svar på spesifikke hendelser eller stressende situasjoner.
Oversikt
Et panikkanfall kan beskrives som en intens følelse av frykt eller ekstrem nervøsitet som bremses brått. Vanligvis forekommer disse følelsene av terror og frykt uten varsel og er uforholdsmessige for enhver faktisk trussel eller fare.
Panikkanfall varer ofte i kort varighet. Effekten av et panikkanfall kan imidlertid ligge i flere timer etter det første angrepet.
Panikkanfall innebærer en kombinasjon av emosjonelle, kognitive og fysiske symptomer. For eksempel når en person får et panikkanfall, kan en person føle seg flau eller fortvilet over symptomene. En rekke somatiske symptomer kan forekomme, inkludert svette, risting og brystsmerter.
Personen kan frykte at de kan miste kontrollen over kroppen eller sinnet. Samlet sett kan disse symptomene føre til følelser av terror og føre til at personen ønsker å flykte fra sin situasjon.
Diagnostisering av panikkanfall
De Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, 5. utgave (DSM-5) viser et sett med forskjellige kriterier for panikkanfall. I følge DSM innebærer et panikkanfall en plutselig frykt ledsaget av fire eller flere av følgende symptomer.
Panikkanfall symptomer
- Brystsmerter
- Frysninger eller hetetokter
- Avrealisering eller depersonalisering
- Overdreven svetting
- Frykt for å dø
- Frykt for å miste kontrollen eller bli gal
- Svimmel, ustø, svimmel eller svimmel
- Følelse av kvelning
- Følelser av nummenhet eller prikking
- Hjertebank eller akselerert hjertefrekvens
- Kvalme eller magesmerter
- Kortpustethet
- Skjelving eller skjelving
Legen din vil også utelukke muligheten for separate medisinske tilstander eller relaterte og sammenfallende forhold.
Angstlidelser er blant de vanligste psykiske helsetilstandene og rammer kvinner omtrent dobbelt så mye som menn. På grunn av dette anbefaler eksperter at kvinner og jenter over 13 år rutinemessig blir screenet for angst. Panikkanfall og angst kan bli verre over tid, så tidligere inngrep er viktige for å forbedre helse og velvære.
Er alle panikkanfall de samme?
Ikke alle panikkanfall oppleves på samme måte. Følgende beskriver en måte panikkanfall er kategorisert:
- Forventet (cued) panikkanfall: Disse angrepene oppstår når en person blir utsatt for eller forventer en bestemt utløser. For eksempel kan en person med høydeskrekk få et panikkanfall når han er inne i en høy bygning.
- Situasjonelle disponerte panikkanfall: Disse angrepene ligner på panikkanfall, men skjer ikke alltid etter å ha blitt utsatt for en fryktet situasjon. Disse angrepene forekommer heller ikke alltid når personen blir utsatt for utløseren. For eksempel kan en person som er redd for å fly, ikke alltid få et panikkanfall mens han er på et fly eller kan ha et etter å ha vært på fly.
- Uventede (ubestemte) panikkanfall: Disse angrepene oppstår plutselig uten noen interne eller eksterne signaler.
-
Uventet panikkanfall som oppstår "ut av det blå"
-
Panikkanfall etter eksponering for utløser (skremmende tanke eller erfaring)
Har jeg panikklidelse?
Å ha panikkanfall betyr ikke nødvendigvis at en person har panikklidelse. Personer som har panikklidelse opplever tilbakevendende og uventede panikkanfall, men panikkanfall er også vanlige blant andre angstlidelser, inkludert sosial angstlidelse (SAD), posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og spesifikke fobier.
Kan panikkanfall behandles?
Panikkanfall er et behandlingsbart symptom. Vanligvis vil behandlingsalternativene være rettet mot den underliggende årsaken og kan involvere en kombinasjon av medisiner og psykoterapi.
Medisiner foreskrevet for symptomer på panikkanfall inkluderer benzodiazepiner, en type medisiner mot angst som kan gi rask lindring av panikksymptomer og antidepressiva som over tid reduserer frekvensen og intensiteten av panikksymptomer. Psykoterapi kan hjelpe deg med å utforske frykten din og lære å håndtere dine skremmende fysiske opplevelser.
Nyttige mestringsstrategier
Det er også mange selvhjelpsstrategier for å komme gjennom et panikkanfall. Noen av de vanligste teknikkene inkluderer:
- Pusteøvelser
- Desensibilisering
- Progressiv muskelavslapping
- Visualisering
Hvis du opplever panikkanfall, er det viktig at du søker profesjonell hjelp. Jo raskere du blir behandlet, desto mer sannsynlig vil du kunne få litt lettelse og begynne å håndtere panikkanfallene dine.
Hvis du eller din kjære sliter med panikkanfall eller andre angstsymptomer, kan du kontakte nasjonal hjelpelinje for stoffmisbruk og mental helse (SAMHSA) på 1-800-662-4357 for informasjon om støtte- og behandlingsanlegg i ditt område.
For mer psykiske ressurser, se vår nasjonale hjelpelinjedatabase.
