Panikkanfall er preget av følelser av frykt, frykt og ubehagelige fysiske symptomer. Angrep er ikke klassifisert som en psykisk lidelse i seg selv, men de er klassifisert som et sett med symptomer som oppstår i sammenheng med andre psykiske lidelser. Panikkanfall er klassifisert i to typer: forventet og uventet. Her er hva du trenger å vite om hver enkelt.
Symptomer
De Diagnostisk og statistisk håndbok for psykiske lidelser, femte utgave (DSM-5) er håndboken som brukes av psykiske helsepersonell for å stille nøyaktige diagnoser.
I følge diagnosekriteriene oppført i DSM-5 oppleves panikkanfall som en plutselig følelse av frykt og redsel. Disse symptomene ledsages av minst fire andre mentale, følelsesmessige og fysiske symptomer.
De fire eller flere andre symptomene kan omfatte:
- Brystsmerter eller ubehag
- Frysninger eller hetetokter
- Derealisering og / eller depersonalisering
- Overdreven svetting
- Frykt for å dø
- Frykt for å miste kontrollen eller bli gal
- Følelse av kvelning
- Svimmel, ustø, svimmel eller svimmel
- Følelser av nummenhet eller prikkende følelser (parestesier)
- Hjertebank eller akselerert hjertefrekvens
- Kvalme eller magesmerter
- Kortpustethet eller kvelende følelser
- Skjelving eller skjelving
Symptomene på panikkanfall kommer vanligvis raskt og toppes i løpet av få minutter. Når et panikkanfall har avtatt, kan symptomene avta helt eller personen kan forbli i en engstelig tilstand og muligens gjenta panikksyklusen igjen.
Panikkanfall med begrenset symptom forekommer når personen opplever mindre enn fire av de listede symptomene.
Typer av panikkanfall
Ikke bare kan panikkanfall variere i intensitet og varighet, men de kan også variere avhengig av hva som førte til angrepet.
DSM-5 viser to separate og forskjellige typer panikkanfall: forventede panikkanfall og uventede panikkanfall.
Forventede panikkanfall
Forventede angrep forventes når en person utsettes for spesifikke signaler eller panikkutløsere. For eksempel kan noen som frykter lukkede rom (klaustrofobi) forvente å få panikkanfall når de er i heis eller andre trange områder.
En person som er redd for å fly (aerofobi) kan forutsigbart få et panikkanfall når man går ombord på et fly, ved start eller på et eller annet tidspunkt under flyturen.
Uventede panikkanfall
Uventede panikkanfall oppstår plutselig uten noen åpenbar årsak eller indikasjon. Når et uventet panikkanfall oppstår, kan en person være helt avslappet før symptomene utvikler seg.
Denne typen panikkanfall følger ikke med bevisste interne signaler, for eksempel å ha fryktelige tanker, følelser av intens frykt og angst eller ubehagelige fysiske opplevelser. Uventede angrep forekommer heller ikke med eksterne signaler, for eksempel spesifikke fobier eller å bli utsatt for en skremmende hendelse eller situasjon.
Diagnose
Panikkanfall er ofte forbundet med en diagnose av panikklidelse, men kan være forbundet med andre psykiske lidelser. Panikkanfall er ofte relatert til humørsykdommer og angstlidelser, for eksempel:
- Agorafobi
- Bipolar lidelse
- Generalisert angstlidelse (GAD)
- Alvorlig depressiv lidelse
- Obsessiv-kompulsiv lidelse (OCD)
- Posttraumatisk stresslidelse (PTSD)
- Sosial angstlidelse (SAD)
- Spesifikke fobier
Disse angrepene kan også forekomme i forbindelse med en rekke psykiske helseforstyrrelser, inkludert personlighetsforstyrrelser, spiseforstyrrelser og stoffrelaterte lidelser.
Hvis du opplever panikkanfall, kan legen din eller en kvalifisert leverandør av mental helse avgjøre om panikksymptomene er en indikasjon på at du har panikklidelse eller en annen tilstand.
Din utøver kan gi deg en nøyaktig diagnose og en riktig behandlingsplan. Jo tidligere du blir behandlet for panikksymptomene dine, jo raskere kan du forvente å håndtere panikkanfallene dine.
Panikkangrep i panikklidelse
Panikklidelse er en kompleks mental helsetilstand som innebærer følelser av angst og frykt. Som beskrevet i DSM-5, er panikklidelse klassifisert som en angstlidelse med sitt eget distinkte sett med diagnostiske kriterier.
Å ha opplevd et uventet panikkanfall er vanligvis et tegn på at en person kan forvente å ha flere av dem i fremtiden. Gjentatte og uventede panikkanfall er et kjennetegn ved en panikklidelse. Det er også vedvarende bekymring for å ha flere angrep eller betydelige endringer i atferd knyttet til panikkanfallene.
Personer som er diagnostisert med panikklidelse kan også være utsatt for å ha nattlige panikkanfall, en type uventet panikkanfall som oppstår når en person sover i søvn og vekker dem med panikksymptomer.
Panikklidelse utvikler seg vanligvis i sen ungdomsår eller tidlig voksen alder, men kan noen ganger begynne i barndommen eller sen voksen alder. Det er også nesten dobbelt så vanlig hos kvinner som menn. På grunn av dette anbefaler eksperter at kvinner og jenter over 13 år blir undersøkt for angstlidelser under rutinemessige forebyggende eksamener.
Årsakene til panikklidelse er foreløpig ikke kjent, men forskning har funnet sterke familiære koblinger, noe som tyder på at det å ha et nært biologisk familiemedlem med panikklidelse gir noen større risiko for å utvikle denne tilstanden.
Ulike teorier undersøker påvirkningen av miljømessige, biologiske og psykologiske påvirkninger. De fleste eksperter er enige om at panikklidelse er resultatet av en kombinasjon av disse faktorene.
Behandling for panikklidelse
En person med panikklidelse kan oppleve store begrensninger på grunn av panikkanfall. For eksempel kan de bruke betydelig tid på å bekymre seg for fremtidige panikkanfall og kan til og med unngå bestemte steder og situasjoner som de tror vil bidra til muligheten for å få et panikkanfall.
I tillegg takler mange mennesker med panikklidelse ensomhet og isolasjon, og skammer seg over symptomene og frykter at andre vil dømme dem negativt for deres panikksymptomer.
Selv om det ikke finnes en kur mot en panikklidelse, er det mange behandlingsalternativer tilgjengelig for å hjelpe folk med å håndtere symptomene. De vanligste alternativene inkluderer foreskrevet medisinering og / eller psykoterapi. De fleste mennesker med panikklidelse vil prøve begge disse alternativene sammen med å praktisere selvhjelpsteknikker.
Medisiner mot panikklidelse, som antidepressiva og benzodiazepiner, kan redusere intensiteten av panikkanfall og andre angstrelaterte symptomer. Psykoterapi kan hjelpe deg med å takle vanskelige følelser og utvikle sunne mestringsteknikker.
Et ord fra veldig bra
Uavhengig av alternativene noen velger, er det viktig å få hjelp til panikk og angst. Jo raskere en diagnose er stilt og behandlingen begynner, jo raskere kan en person forvente å takle symptomer og klare livet med panikklidelse.
Hvis du eller din kjære sliter med panikkanfall eller andre angstsymptomer, kan du kontakte nasjonal hjelpelinje for stoffmisbruk og mental helse (SAMHSA) på 1-800-662-4357 for informasjon om støtte- og behandlingsanlegg i ditt område.
For mer psykiske ressurser, se vår nasjonale hjelpelinjedatabase.