Yuo cna porbalby raed tihs esaliy desptie teh msispeillgns.
Passasjer som dette har spratt rundt på internett i årevis. Men hvordan leser vi dem? Hvordan blir hjernen vår så fort fornuftig med disse forvirrede bokstavene? Svaret er enkelt: behandling ovenfra og ned.
Hva er behandling ovenfra og ned?
I ovenfra og ned behandling begynner oppfatninger med det mest generelle og beveger seg mot det mer spesifikke. Disse oppfatningene er sterkt påvirket av våre forventninger og forkunnskaper. Enkelt sagt, hjernen din bruker det den vet for å fylle ut emnene og forutse hva som er neste.
For eksempel, hvis halvparten av en gren er dekket, har du vanligvis en ide om hvordan det ser ut, selv om halvparten ikke vises. Dette er fordi du vet hvordan trær ser ut fra forkunnskaper.
Behandling av informasjon ovenfra og ned gjør at vi kan forstå informasjon som allerede er hentet inn av sansene, og arbeide nedover fra første inntrykk og ned til bestemte detaljer.
Hvorfor bruker vi behandling ovenfra og ned
I en verden der vi er omgitt av tilnærmet ubegrensede sensoriske opplevelser og informasjon, kan behandling fra ovennevnte hjelpe oss med å raskt forstå miljøet.
Sansene våre tar stadig inn ny informasjon. Til enhver tid opplever vi en uendelig strøm av severdigheter, lyder, lukt, smak og fysiske opplevelser. Hvis vi måtte fokusere likt på alle disse opplevelsene hvert sekund av hver dag, ville vi bli overveldet.
Top-down behandling hjelper med å forenkle vår forståelse av verden. Det gjør at vi raskt kan få mening om all informasjonen sansene våre bringer inn. Når du begynner å ta inn mer informasjon om miljøet ditt, påvirker dine førsteinntrykk (som er basert på tidligere erfaringer og mønstre) hvordan du tolker de finere detaljene.
Denne typen prosesseringer kan være nyttige når vi leter etter mønstre i miljøet vårt, men disse disposisjonene kan også hindre vår evne til å oppfatte ting på nye og forskjellige måter.
Innflytelse på denne prosessen
En rekke ting kan påvirke top-down prosessering, inkludert kontekst og motivasjon. Konteksten, eller omstendighetene der en hendelse eller gjenstand oppfattes, kan påvirke det vi forventer å finne i den aktuelle situasjonen.
Hvis du for eksempel leser en artikkel om mat og ernæring, kan du tolke et ord du ikke er kjent med som noe relatert til mat. Motivasjon kan også gjøre deg mer sannsynlig å tolke noe på en bestemt måte. Hvis du for eksempel ble vist en rekke tvetydige bilder, kan du være mer motivert til å oppfatte dem som matrelaterte når du er sulten.
Eksempler på ovenfra og ned behandling
For å bedre forstå hvordan top-down prosessering fungerer, kan det være nyttig å utforske noen få eksempler på dette fenomenet i aksjon.
Stroop-effekten
Et klassisk eksempel på top-down prosessering i aksjon er et fenomen kjent som Stroop-effekten. I denne oppgaven får folk vist en liste over ord som er trykt i forskjellige farger. Deretter blir de bedt om å gi navn på blekkfargen, i stedet for selve ordet.
Interessant, folk er mye tregere og gjør flere feil når betydningen av ordet og blekkfargen ikke stemmer overens. Så for eksempel har folk en vanskeligere tid når ordet "rød" skrives ut med grønt blekk i stedet for rødt blekk.
Top-down prosessering forklarer hvorfor denne oppgaven er så vanskelig. Folk gjenkjenner automatisk ordet før de tenker på de spesifikke egenskapene til det ordet (som hvilken farge det er skrevet i). Dette gjør det lettere å lese ordet høyt i stedet for å si fargen på ordet.
Skrivefeil
Du skriver en melding til sjefen din, korrekturleser den og trykker 'Send'. Først etter at meldingen har gått inn i den nederste sfæren, oppdager du tre skrivefeil i de første setningene.
Hvis du har opplevd en versjon av dette scenariet, er du ikke alene. De fleste synes det er vanskelig å få tak i egne skrivefeil. Men det er ikke fordi de er dumme. Ifølge psykolog Tom Stafford kan det faktisk være fordi du er smart!
Tom Stafford, psykolog ved University of Sheffield i Storbritannia
Når du skriver, prøver du å formidle mening. Det er en veldig høy oppgave … Vi fanger ikke alle detaljer, vi er ikke som datamaskiner eller NSA-databaser. Snarere tar vi inn sensorisk informasjon og kombinerer den med det vi forventer, og vi trekker ut mening.
- Tom Stafford, psykolog ved University of Sheffield i StorbritanniaFordi skriving er en så høy oppgave, lurer hjernen din deg til å lese hva du synes at skal du se på siden. Den fyller ut manglende detaljer og retter feil uten at du selv legger merke til det. Dette lar deg fokusere på den mer komplekse oppgaven med å gjøre setninger til komplekse ideer.