Hva er transkraniell magnetisk stimulering (TMS)?
Transkraniell magnetisk stimulering (TMS) er en type ikke-invasiv dyp hjernestimulering som kan brukes til å behandle alvorlig depresjon eller tvangslidelse (OCD) når andre behandlinger ikke har vært effektive.
Transkraniell magnetisk stimulering har fått betydelig oppmerksomhet som en mulig alternativ behandling under visse forhold. Selv om TMS først ble utviklet for nesten 30 år siden som et verktøy for å behandle alvorlig depresjon, har TMS nå blitt undersøkt mye for effektivitet i behandling av en rekke psykiske lidelser, samt migrene.
Grunner til å prøve TMS
Det finnes for tiden en rekke effektive medisinske og psykologiske behandlinger for tvangslidelse (OCD), depresjon og andre psykiske helsemessige forhold. Hvis du har behandlingsresistent OCD eller depresjon, kan du lete etter nye måter å behandle symptomene dine på. Noen tegn på at TMS kan være et alternativ for deg:
- Du har prøvd standardbehandlinger for depresjon, men har ikke lagt merke til nok forbedring.
- Psykoterapi og medisiner har ikke gjort nok for å lindre symptomene dine på OCD.
- Du har prøvd andre behandlinger for kronisk migrene, men ikke fått tilstrekkelig lindring.
Det er for tiden pågående kliniske studier som ser på effektiviteten av TMS for behandling av andre tilstander, inkludert depresjon hos barn, posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og bipolar lidelse. Det blir også studert for å hjelpe med røykeslutt. Imidlertid har bruken av denne prosedyren i behandlingen av disse forholdene ennå ikke fått FDA-godkjenning, og vil bli ansett som off-label bruk.
Snakk med legen din om denne behandlingen kan være passende for deg eller hvilke andre alternativer du kan vurdere å behandle symptomene dine.
Typer av transkraniell magnetisk stimulering
De to typene som ofte brukes er repeterende transkraniell magnetisk stimulering (rTMS) og dyp transkraniell magnetisk stimulering (dTMS).
Repetitiv transkraniell magnetisk stimulering
Repeterende TMS er forgjengeren til dTMS og er en relativt ikke-invasiv prosedyre som innebærer å plassere en liten enhet direkte på skallen. Denne forseglede enheten inneholder en trådspole som bærer strøm og genererer et magnetfelt. Det kalles repeterende fordi det pulserer i stedet for å forbli jevnt.
Strømmen av strøm gjennom enheten stimulerer celler i hjernen som kalles nevroner, og endrer aktivitetsnivået. Aktivitetsnivået til nevroner har vært knyttet til symptomer på psykisk sykdom, som OCD. Hvor mange rTMS-behandlinger du trenger, avhenger av behandlingsprotokollen, og vil bli diskutert av deg og legen din før du starter behandlingen.
Dyp transkraniell magnetisk stimulering
I likhet med rTMS, bruker også dyp transkraniell magnetisk stimulering en spole plassert direkte på skallen, noe som skaper et magnetfelt som trenger inn i hjernen. Den største forskjellen mellom de to typene er at spolen som brukes med dTMS, kalt H-spole, lar pulsen trenge dypere inn i hjernen.
Bruker
I USA er TMS godkjent som en behandling for alvorlig depresjon. I 2013 utvidet Food and Drug Administration (FDA) sin godkjenning av prosedyren for behandling av smertene forbundet med migrene. I 2018 godkjente FDA også bruk av dyp transkraniell magnetisk stimulering for behandling av OCD.
Andre forhold som noen ganger kan behandles med TMS inkluderer:
- Angstlidelser
- Alzheimers sykdom
- Kronisk smerte
- Parkinsons sykdom
- Posttraumatisk stresslidelse (PTSD)
- Hjerneslagrehabilitering
- Schizofreni
- Rusforstyrrelser
Andre bruksområder utenfor behandlingen inkluderer behandling av autisme, fibromyalgi og tinnitus. Selv om det er lovende forskning som peker på potensielle fordeler for behandlingen av disse tilstandene, er det behov for ytterligere klinisk forskning for bedre å evaluere hvordan transkraniell magnetisk stimulering kan brukes til slike formål.
Virkningen av transkraniell magnetisk stimulering
Virkningen av TMS kan avhenge av typen som brukes og tilstanden som blir behandlet. For eksempel, mens forskning antyder at rTMS kan være effektiv i behandlingen av depresjon, kan det være mindre nyttig i behandlingen av OCD.
Virkningen av rTMS
Selv om det har vært noen rapporter om at rTMS er effektivt for å redusere OCD-symptomer, indikerer flertallet av forskningsresultatene at rTMS ikke er effektivt til å redusere OCD-symptomer alene eller i kombinasjon med medisiner.
Gjentatt TMS kan indirekte forbedre den psykologiske velvære for mennesker som takler OCD ved å redusere symptomene på depresjon som ofte følger med OCD.
En konsensusanbefaling for 2019 publisert i Tidsskrift for klinisk psykiatri antydet at rTMS kan være en trygg og passende behandling for medisineresistent depresjon som er ledsaget av betydelig angst.
Virkning av dTMS
Deep TMS har vist større potensial over rTMS i behandling av psykiske lidelser. Food and Drug Administration (FDA) har godkjent både rTMS og dTMS for behandling av alvorlig depressiv lidelse, og det blir også gjort studier på effekten av OCD og andre psykiske lidelser, som bipolar lidelse.
Deep TMS kan ha mest å tilby i tilfeller der OCD er vanskelig å behandle. En studie viste at personer med behandlingsresistent OCD som fikk dTM hadde signifikante forbedringer i symptomene. Resultatene var stabile i tre måneder.
Tips og triks
Det er noen ting du kan gjøre for å sikre at du får mest mulig ut av TMS-øktene dine. Disse inkluderer:
- Være konsekvent. Du kan trenge flere behandlinger over en viss periode før du begynner å merke noen effekter.
- Sjekk med forsikringen din. Noen forsikringsplaner kan dekke kostnadene ved behandlingen, men du bør alltid kontakte forsikringsselskapet først. Kostnadene kan variere fra $ 230 til $ 334 per økt, og det er ikke uvanlig at folk får 20 til 30 behandlinger per år.
- Følg legens anbefalinger. Sørg for å følge retningslinjene eller forberedelsene som trengs før og under prosedyren.
Potensielle fallgruver
Det er et par ting å se på hvis du bestemmer deg for å ha TMS. Disse inkluderer:
- Kontraindikasjoner: Vær oppmerksom på eventuelle forholdsregler eller kontraindikasjoner knyttet til TMS. Noen mennesker bør ikke gjennomgå prosedyren, inkludert de med metallimplantater i hodet. Fortell legen din dersom du har implanterbare enheter, stenter, kulefragmenter eller aneurismeklips i nærheten av hodet eller nakken.
- Mangel på standardiserte protokoller: Selv om TMS har blitt sett på i en rekke studier, er det ikke nødvendigvis en klar konsensus om de nøyaktige prosedyrene (som stimuleringsparametrene som brukes, hjerneområdene som er målrettet og lengden på behandlingen) som skal brukes.
- Potensielle bivirkninger: TMS anses generelt som trygt når det brukes i samsvar med etablerte retningslinjer. Etter å ha gjennomgått TMS, kan du ha hodepine, føle deg trøtt og oppleve andre milde, kortsiktige symptomer. Epileptiske anfall er en sjelden, men alvorlig bivirkning av rTMS.
Et ord fra veldig bra
TMS ser ut til å være et trygt og effektivt behandlingsalternativ for depresjon og viser også stort løfte om behandling av andre forhold. Videre forskning er nødvendig for å undersøke hvilke symptomer som reagerer best på forskjellige typer TMS og for å se på langtidseffektene som prosedyren kan ha. Hvis du tror du kan ha nytte av magnetisk magnetisk stimulering, snakk med legen din for å lære mer og utforske alternativene dine.