Personer med mild depresjon i lav grad kan ikke engang innse at de er deprimerte. Faktisk kan de kroniske følelsene av tristhet og dårlig humør de opplever ha eksistert så lenge at de føler seg normale.
Imidlertid er det ikke normalt å gå gjennom livet og føle seg ulykkelig hele tiden. Alle opplever sporadiske anfall med lavt humør som svar på triste eller stressende livshendelser, men å stadig føle seg deprimert trenger ikke å være historien om livet ditt.
Symptomer
Kronisk lavgradig depresjon er et symptom på vedvarende depressiv lidelse (PDD), tidligere kjent som dystymi eller dystymisk lidelse.
Dysthymia ble tidligere oppført separat fra kronisk alvorlig depresjon i Diagnostisk og statistisk håndbok for psykiske lidelser, men forstyrrelsene har siden blitt kombinert fra og med den femte utgaven, da det ikke ble funnet noen vitenskapelig meningsfull forskjell mellom dem.
Tegn og symptomer på PDD ligner veldig på depressiv lidelse, bortsett fra at de pleier å være mildere og er kroniske.
Symptomer på PDD inkluderer:
- Appetitt eller vektendringer
- Utmattelse
- Følelser av håpløshet, verdiløshet eller skyldfølelse
- Mangel på glede eller glede i ting
- Lav energi og redusert motivasjon
- Rastløshet
- Tristhet, tårevåt, hyppig gråt
- Søvnproblemer
- Tanker om død eller selvmord
- Problemer med å konsentrere, fokusere og ta beslutninger
Hvis du har selvmordstanker, kan du kontakte den nasjonale selvmordsforebyggende livslinjen på 1-800-273-8255 for støtte og hjelp fra en utdannet rådgiver. Ring 911 hvis du eller en kjær er i umiddelbar fare.
For mer psykiske ressurser, se vår nasjonale hjelpelinjedatabase.
Årsaker
Som med major depressiv lidelse, antas vedvarende depressiv lidelse også å være en multifaktoriell tilstand, noe som betyr at de sannsynligvis er forårsaket av en kombinasjon av genetisk følsomhet, biokjemisk ubalanse, livsstress og miljømessige forhold.
Hos omtrent tre fjerdedeler av pasientene med dystymi er den primære årsaken til lidelsen ikke klar. Men mennesker med PDD har en tendens til å ha andre kompliserende faktorer, for eksempel kronisk sykdom, en annen psykiatrisk lidelse eller rusmiddelproblemer.
I disse tilfellene blir det veldig vanskelig å si om depresjonen ville eksistere uavhengig av den andre tilstanden. I tillegg skaper disse comorbide forholdene ofte en ond sirkel der hver sykdom gjør den andre vanskeligere å behandle.
Diagnose
Som andre former for depresjon, er det egentlig ikke en blodprøve eller hjerneskanning som kan brukes til å stille en diagnose av dystymisk lidelse. I stedet må leger gå etter tegnene de kan observere, samt eventuelle symptomer pasienter rapporterer til dem.
Leger og fagpersoner i mental helse kan sjekke om pasientens symptomer passer inn i et mønster som er lagt ut av DSM-5, en veiledning for diagnostisering av psykiske lidelser som depresjon.
Ved dystymisk lidelse må legene avgjøre om pasientens symptomer har vært tilstede i lengre tid (minimum to år for voksne og ett år for barn). I tillegg vil de vurdere om alvorlighetsgraden av symptomene er mindre enn hva en pasient kan oppleve med en alvorlig depressiv lidelse.
Leger vil også bruke blod- og urintester for å prøve å utelukke mulige medisinske tilstander, for eksempel hypotyreose, som kan forårsake symptomer som kronisk mild depresjon.
Andre faktorer en lege vil vurdere når de stiller en diagnose, inkluderer pasientens medisinske historie, samt om det har vært en depresjon i familien deres.
Behandling
Vedvarende depressiv lidelse reagerer på mange av de samme behandlingene som brukes til å behandle alvorlig depresjon. Antidepressiva medisiner er vanligvis foreskrevet, med selektive serotonin-gjenopptakshemmere (SSRI) som et populært valg.
I tillegg kan psykoterapi, også kjent som samtaleterapi, ofte være ganske nyttig for mennesker med kronisk depresjon. Du må jobbe med din mentale helsepersonell for å utvikle en behandlingsplan som er best egnet for deg.
Veiledning for depresjonsdiskusjon
Få vår utskriftsguide som hjelper deg med å stille de riktige spørsmålene ved neste leges avtale.
Last ned PDF
Mestring
Det er også flere egenomsorgsbehandlinger som kan bidra til å behandle kronisk mild depresjon. Her er noen forslag du må huske på:
- Sikt etter 30 minutter med moderat intens trening de fleste dagene i uken, og legg til kraftig trening hvis du er i stand til det.
- Unngå alkohol og ulovlige stoffer.
- Forsikre deg om at du tar medisinene dine riktig. Fortell legen din om eventuelle kosttilskudd eller urtemedisiner du tar.
- Spis et variert og næringsrikt kosthold.
- Finn ting du kan gjøre.
- Få nok søvn og sørg for at du har et avslappende sovemiljø.
- Oppsøk folk etter venner som er positive, støttende, og viser at de bryr seg om deg.
Hvis du har fått diagnosen dystymi, men depresjonssymptomene dine blir verre, må du snakke med legen din. De vil revurdere symptomene dine og justere behandlingen om nødvendig.