Hva er et angstanfall?
Et angstanfall er en plutselig og intens episode av frykt og angst. Disse angstanfall kan noen ganger oppstå uventet uten noen åpenbar grunn, men de kan også knyttes til spesifikke utløsere.
“Angstanfall” er ikke et formelt, klinisk begrep. I stedet er det et begrep som ofte brukes av mange mennesker for å beskrive alle slags engstelige svar. Folk kan bruke den til å beskrive en rekke opplevelser, fra bekymringer om en kommende hendelse til intense fryktfølelser som vil oppfylle diagnostiske kriterier for et panikkanfall. For å forstå hva noen mener med "angstanfall", er det nødvendig å vurdere konteksten der symptomene oppstår.
Symptomer
Symptomer på angstanfall kan variere. Noen mennesker kan bare oppleve noen få milde symptomer på angst, mens andre kan oppleve et bredere utvalg av mer intense symptomer. Disse symptomene inkluderer:
- Engstelse
- Diaré
- Vanskeligheter med å sove
- Tørr i munnen
- Irritabilitet
- Svimmelhet
- Hodepine
- Muskelspenning
- Kvalme
- Rask puls
- Rister
- Svette
- Tetthet i bryst og hals
- Problemer med å konsentrere
- Bekymre
Angstangrep vs. panikkanfall
Har du noen gang opplevd en intens følelse av terror, frykt eller frykt uten noen åpenbar grunn? I så fall kan du ha opplevd et panikkanfall.
Hvis du opplever gjentatte panikkanfall, kan du ha en tilstand som kalles panikklidelse. Panikkanfall kan også være et tegn på andre underliggende medisinske eller psykiske helsemessige forhold, inkludert søvnforstyrrelser, posttraumatisk stresslidelse (PTSD) eller depresjon.
Panikkanfall kan være forvirrende og skummelt for personen som opplever dem, ved at de vanligvis er plutselige og ledsages av ekstremt intense fysiske opplevelser. Dette kan få en person til å tro at de kan ha en alvorlig medisinsk tilstand.
Fordi symptomer på panikkanfall ikke overlapper symptomer på visse alvorlige tilstander, er det viktig å utelukke eventuelle medisinske årsaker.
Panikkanfall symptomer
Symptomer på et panikkanfall kan omfatte:
- Brystsmerter eller ubehag
- Frysninger eller hetetokter
- Frykt for å dø
- Frykt for å miste kontrollen eller bli gal
- Svimmel, ustø, svimmel eller svimmel
- Følelse av kvelning
- Følelser av uvirkelighet (derealisering) eller av å være løsrevet fra seg selv (depersonalisering)
- Hjertebank, bankende hjerte eller akselerert hjertefrekvens
- Kvalme eller magelidelse
- Nummenhet eller prikkende følelser (parestesier)
- Følelser av kortpustethet eller kvelning
- Svette
- Skjelving eller skjelving
Diagnose
Hvis du opplever symptomer på angst, kan ditt første skritt være å snakke med legen din. Legen din vil utføre en fysisk undersøkelse og kan utføre laboratorietester for å utelukke medisinske tilstander som kan forårsake eller bidra til symptomene dine. Hvis ingen medisinske årsaker er funnet, kan legen din henvise deg til en mental helsepersonell for videre evaluering.
Fordi et angstanfall ikke er en formell diagnose, kan du bli diagnostisert med en type angstlidelse som panikklidelse eller generalisert angstlidelse, avhengig av symptomene dine. Legen din vil stille spørsmål om symptomene dine for å bestemme en diagnose basert på kriteriene som finnes i Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM-5).
Eksperter anbefaler nå at alle kvinner over 13 år skal screenes for angst, men snakk alltid med legen din hvis du er bekymret for symptomene du opplever.
Årsaker
De eksakte årsakene til angst er ikke kjent, men det er sannsynlig at en rekke faktorer spiller en rolle. Et angstanfall kan utløses av angstlidelser, opplevde trusler eller visse situasjoner.
Angstlidelser
Visse angstlidelser kan forårsake det folk kan beskrive som et "angstanfall". Hver av disse har et spesifikt sett med symptomer. Disse tilstandene kan også ha forskjellige årsaker eller kan utløses av visse situasjoner.
- Generalisert angstlidelse (GAD): Denne tilstanden er preget av urealistisk og overdreven bekymring uten en spesifikk årsak.
- Obsessiv-kompulsiv lidelse (OCD): Denne tilstanden innebærer påtrengende besettelser og tvang som er vanskelig å kontrollere og føre til betydelig nød.
- Panikklidelse: Denne tilstanden er preget av plutselige panikkanfall som kan treffe uten advarsel.
- Sosial angstlidelse (SAD): Denne tilstanden innebærer overdreven selvbevissthet og frykt for sosiale situasjoner.
- Spesifikke fobier: Denne typen fobi er preget av en intens og overdreven frykt for et bestemt objekt eller en situasjon.
Opplevde trusler
Angst kan være et svar på en upresis eller ukjent trussel. Tenk deg for eksempel at du går alene ned i en mørk gate. Du kan føle deg litt urolig, og kanskje har du noen sommerfugler i magen. Denne typen "angstanfall" er relatert til mulighet at det kan være fare som skader deg.
Denne angsten er ikke et resultat av en kjent eller spesifikk trussel. Snarere kommer det fra tankene dine om de mulige farene som kan føre til situasjonen. Symptomene du opplever er normale og til og med gunstige.
Å forutse trusler gjør at kroppen din kan forberede seg på å svare raskt på en situasjon - et fenomen kjent som kamp-eller-fly-respons.
Spesifikke situasjoner
Noen ganger er det folk kaller "angstanfall" egentlig normale reaksjoner på livserfaringer som gjør oss engstelige. Disse opplevelsene kan omfatte ting som:
- Å bli foreldre
- Bytter jobb
- Å takle sykdom
- Økonomiske bekymringer
- En kjæres død
- Å bli skilt
- Bli gif.webpt
- Foreldre og familietrykk
- Foredrag
- Forholdskonflikt
- Avlegge skoleeksamen
- Arbeidsrelatert stress
Slike situasjoner kan føre til følelser som kan variere fra normal angst (som ofte kan være gunstig) til et angstanfall. Denne angsten kan være midlertidig, men den kan fortsatt være opprørende og kan forstyrre din evne til å utføre i visse situasjoner (for eksempel å holde en tale). Hvis situasjonsangstangrep gjør det vanskelig å takle det, kan det være nyttig å søke behandling
Andre faktorer som kan bidra til angstanfallssymptomer inkluderer genetikk, kronisk stress, bruk av narkotika og alkohol, hjerneforandringer, visse medisiner og traumatiske hendelser. Overdreven koffeinforbruk kan også utløse et angstanfall.
Behandling
Effektive angstbehandlinger er tilgjengelige. Disse behandlingene kan brukes til å behandle en diagnostisert angstlidelse, men de kan også være nyttige for å redusere generelle følelser av angst også.
Psykoterapi
Psykoterapi fokuserer på å endre tanker, følelser og atferd knyttet til angst. Det er mange forskjellige typer psykoterapi, men to som ofte brukes er kognitiv atferdsterapi (CBT) og eksponeringsterapi.
- Kognitiv atferdsterapi er en tilnærming som innebærer å identifisere de automatiske negative tankemønstrene som er knyttet til følelser av angst. Når disse har blitt identifisert, lærer folk å aktivt utfordre slike tanker og erstatte dem med mer realistiske.
- Eksponeringsterapi er en tilnærming som kan være effektiv når man behandler visse typer angst, spesielt spesifikke fobier. Mennesker blir gradvis utsatt for en fryktet gjenstand eller situasjon mens de praktiserer avslapningsteknikker. Til slutt blir kilden til frykten mindre skremmende.
Medisiner
Noen medisiner kan være nyttige for behandling av symptomer på angst. Disse inkluderer:
- Benzodiazepiner slik som Xanax (alprazolam) og Valium (diazepam)
- Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) slik som Lexapro (escitalopram) og Zoloft (sertralin)
- Selektive noradrenalin-gjenopptakshemmere (SNRI) slik som Effexor XR (venlafaksin) og Cymbalta (duloksetin)
Mestring
Hvis du opplever angstanfall, kan forskjellige mestringsstrategier og livsstilsendringer også hjelpe. Disse inkluderer:
- Tilstrekkelig søvn: Søvn kan ha stor innvirkning på ditt mentale velvære, og søvnmangel kan noen ganger spille en rolle i forverrede følelser av angst.
- Dyp pusting: Grunt pust under et angstanfall kan øke hjertefrekvensen og gjøre det vanskeligere å være rolig. Øv deg på dype pusteteknikker for å holde pusten og hjertefrekvensen under kontroll når du takler følelser av stress og angst.
- Meditasjon: Meditasjon kan være en fin måte å øve på å fokusere på å puste og være sentrert i øyeblikket. Meditative teknikker har også vist seg å ha noen nytte for å redusere symptomer på angst. Begynn med å øve i 10 minutter om dagen. Hvis du trenger hjelp, kan du vurdere å prøve en guidet lydmeditasjon eller en mobil meditasjonsapp.
- Vanlig øvelse: Trening har lenge vært kjent for å ha både fysiske og psykiske fordeler. Forskning har også funnet at trening kan være et effektivt alternativ for å redusere symptomer på angst.
- Brukerstøtte: Sosial støtte kan spille en kritisk rolle i mental helse og velvære. Angst kan ofte være en isolerende opplevelse, så det kan være nyttig å søke støtte fra venner og familie. En annen idé er å bli med i en angststøttegruppe.
Hvis du eller en elsket sliter med angst eller panikkanfall, kan du kontakte den nasjonale hjelpelinjen for stoffmisbruk og mental helse (SAMHSA) på 1-800-662-4357 for informasjon om støtte- og behandlingsanlegg i ditt område.
For mer psykiske ressurser, se vår nasjonale hjelpelinjedatabase.
Få råd fra Verywell Mind Podcast
Verten av sjefredaktør og terapeut Amy Morin, LCSW, deler denne episoden av The Verywell Mind Podcast en strategi for å hjelpe deg med å takle angst.
Et ord fra veldig bra
En person kan oppleve et panikkanfall en eller noen få ganger i løpet av livet og kan aldri utvikle en angstlidelse. Siden symptomene på angst og panikkanfall kan etterligne mange andre medisinske og psykologiske lidelser, er det imidlertid viktig å gå gjennom symptomene dine med legen din for å få en nøyaktig diagnose.
Angstanfall kan være skremmende, men det er viktig å huske at de ofte er normale reaksjoner på vanskelige situasjoner. Hvis symptomene på angst er hyppige eller gjør det vanskelig å fungere normalt, snakk med legen din. Effektive behandlinger er tilgjengelige, og det er også mange selvhjelpsstrategier som du kan finne nyttige.