Erfaringsmessig unngåelse er et forsøk eller ønske om å undertrykke uønskede indre opplevelser, som følelser, tanker, minner og kroppslige opplevelser. Denne uviljen til å holde kontakten med interne erfaringer antas å ligge til grunn for usunne "unnslipp" -atferd, som stoffbruk, risikabel seksuell atferd og bevisst selvskading, og kan øke risikoen for posttraumatisk stresslidelse mennesker som har opplevd et alvorlig traume.
Hvis du har selvmordstanker, kan du kontakte den nasjonale selvmordsforebyggende livslinjen på 1-800-273-8255 for støtte og hjelp fra en utdannet rådgiver. Ring 911 hvis du eller en kjær er i umiddelbar fare.
For mer psykiske ressurser, se vår nasjonale hjelpelinjedatabase.
Forstå erfaringsmessig unngåelse
Å unngå negative interne erfaringer er et naturlig instinkt. Imidlertid har psykoterapeuter fra Sigmund Freud hevdet at unngåelse av å møte vår følelsesmessige opplevelse kan ha en negativ innvirkning på vår mentale helse og atferd.
På 1990-tallet begynte psykologer å omtale disse unngåelses- og unnslippsatferdene som "erfaringsmessig unngåelse." Eksperimentell unngåelse blir sett på som en mestringsstil som kan opprettholde problemer eller produsere nye. For eksempel kan det å forsøke å ikke føle seg engstelig fortsette angsten i stedet for å la den forsvinne.
I 1996 skrev psykologer fra University of Nevada i en viktig artikkel at "mange former for psykopatologi er ikke bare dårlige problemer, de er også dårlige løsninger, basert på en farlig og ineffektiv bruk av erfaringsmessige unngåelsesstrategier."
Siden den gang har opplevelsesundgåelse vært assosiert med:
- Angst og generalisert angstlidelse
- Bipolar lidelse
- Bevisst selvskading
- Høyrisiko seksuell atferd
- Tvangstanker
- Panikklidelse
- Stoffmisbruk
- Selvmord
- Traumer og posttraumatisk stresslidelse
- Trikotillomani
Hvordan erfaringsmessig unngår mennesker med PTSD
Eksperimentell unngåelse antas å øke en traumatisert persons risiko for å utvikle og opprettholde PTSD.
For eksempel fant en studie publisert i 2014 at misbrukte barn var mye mer sannsynlig å utvikle PTSD hvis de prøvde å unngå smertefulle tanker og følelser etter misbruket i stedet for å snakke om deres negative følelser.
Eksperimentelle unngåelsesstrategier kan delvis forklare hvorfor 40% av barna som blir utsatt for overgrep, utvikler PTSD i løpet av livet, mens de andre 60% ikke gjør det.
Erfaringsmessig unngåelse er en av tre følelsesreguleringsstrategier som antas å øke risikoen for PTSD. De to andre følelsesreguleringsstrategiene som er involvert i PTSD er drøvtygging og tankeundertrykkelse.
Erfaringsmessig unngåelse, aksept og forpliktelsesbehandling for PTSD
Det motsatte av unngåelse er aksept. Acceptance and Commitment Therapy (ACT) er en atferdspsykoterapi som ble utviklet for å redusere opplevelsesmessig unngåelse.
ACT er basert på ideen om at lidelse ikke kommer fra opplevelsen av emosjonell smerte, men fra vårt forsøk på å unngå den smerten. Det overordnede målet er å hjelpe folk til å være åpne for og villige til å ha sine indre opplevelser mens de ikke fokuserer på å prøve å unnslippe eller unngå smerte (fordi dette er umulig å gjøre), men å leve et meningsfylt liv.
Det er fem mål for ACT:
- Å erkjenne at det å prøve å flykte fra emosjonell smerte aldri vil fungere
- Å innse at det å prøve å kontrollere smertene er problemet
- Ser på deg selv som atskilt fra tankene dine
- Å gi slipp på forsøk på å unngå eller kontrollere tanker og følelser
- Å leve et meningsfylt og givende liv
ACT er en form for behandling som anbefales for PTSD og andre psykologiske problemer knyttet til opplevelsesundgåelse.
Også kjent som: følelsesmessig unngåelse, emosjonell uvilje, tankeundertrykkelse, uvillighet
