Hva definerer en rusmiddelforstyrrelse? Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM), som er den offisielle teksten som er basert på diagnoser, inneholder kriterier for rusmiddelforstyrrelser og andre psykiske helseproblemer. Den siste versjonen av DSM, kjent som DSM-5, har noen vesentlige endringer i listen over rusmiddelforstyrrelser og kriteriene som må oppfylles for å kunne diagnostisere dem.
I den siste utgaven av DSM, DSM-IV, var det to kategorier: rusmisbruk og rusavhengighet. DSM-5 kombinerer disse to kategoriene til en som kalles "rusmiddelforstyrrelse."
Hvis stoffbruk fører til betydelige problemer i noens liv, for eksempel helseproblemer, funksjonshemning og / eller ikke oppfyller ansvar på jobb, hjemme eller på skolen, kan de ha en rusforstyrrelse.
Kriterier for rusmiddelforstyrrelse
Rusforstyrrelser er klassifisert som milde, moderate eller alvorlige, avhengig av hvor mange av diagnosekriteriene en person oppfyller. De 11 DSM-5-kriteriene for en rusmiddelforstyrrelse er:
- Farlig bruk: Du har brukt stoffet på måter som er farlige for deg selv og / eller andre, dvs. overdosert, drevet mens du er under påvirkning eller mørklagt.
- Sosiale eller mellommenneskelige problemer knyttet til bruk: Stoffbruk har forårsaket forholdsproblemer eller konflikter med andre.
- Forsømte hovedroller å bruke: Du har ikke oppfylt dine ansvarsoppgaver på jobb, skole eller hjemme på grunn av stoffbruk.
- Uttak: Når du slutter å bruke stoffet, opplever du abstinenssymptomer.
- Toleranse: Du har bygget opp en toleranse for stoffet slik at du må bruke mer for å få samme effekt.
- Brukte større mengder / lenger: Du har begynt å bruke større mengder eller bruke stoffet i lengre tidsperioder.
- Gjentatte forsøk på å kontrollere bruk eller slutte: Du har prøvd å redusere eller slutte helt, men har ikke lykkes.
- Mye tid brukt på: Du bruker mye tid på å bruke stoffet.
- Fysiske eller psykologiske problemer knyttet til bruk: Din stoffbruk har ført til fysiske helseproblemer, som leverskade eller lungekreft, eller psykologiske problemer, som depresjon eller angst.
- Aktiviteter gitt opp til bruk: Du har hoppet over aktiviteter eller sluttet å gjøre aktiviteter du en gang likte for å bruke stoffet.
- Lyst: Du har opplevd trang til stoffet.
For å bli diagnostisert med en rusmiddelforstyrrelse, må du oppfylle to eller flere av disse kriteriene innen en 12-måneders periode. Hvis du oppfyller to eller tre av kriteriene, har du en mild rusmiddelforstyrrelse. Fire til fem regnes som moderat, og hvis du oppfyller seks eller flere kriterier, har du en alvorlig rusmiddelforstyrrelse.
Typer stoffforstyrrelser
Hver rusmiddelforstyrrelse er klassifisert som sin egen lidelse. Her er de seks vanligste rusmiddelforstyrrelsene i USA:
- Alkoholbruk lidelse
- Tobaksforstyrrelse
- Cannabisbruk lidelse
- Stimulerende bruksforstyrrelse
- Hallusinogen bruksforstyrrelse
- Opioid bruksforstyrrelse
Hvis du eller en elsket sliter med stoffbruk eller avhengighet, kan du kontakte stoffmisbruk og mental helsetjeneste (SAMHSA) nasjonale hjelpelinje på 1-800-662-4357 for informasjon om støtte- og behandlingsanlegg i ditt område.
For mer psykiske ressurser, se vår nasjonale hjelpelinjedatabase.