ADD er et begrep som noen ganger brukes om en av presentasjonene av ADHD (attention-deficit / hyperactivity disorder). ADHD er en nevrologisk lidelse som forårsaker en rekke atferdsproblemer som vanskeligheter med å ivareta undervisning, fokusere på skolearbeid, holde tritt med oppgaver, følge instruksjoner, fullføre oppgaver og sosial interaksjon.
I Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, Fifth Edition (DSM-5), er denne tilstanden offisielt kjent som "oppmerksomhetsunderskudd / hyperaktivitetsforstyrrelse, overveiende uoppmerksom presentasjon."
Mens begrepet ADD er teknisk utdatert, brukes det fortsatt noen ganger i folkemunne for å referere til noen som har problemer med å holde fokus, men ikke opplever symptomer på hyperaktivitet.
Symptomer på ADD (Uoppmerksom ADHD)
Mennesker med den uoppmerksomme typen ADHD sliter med å være oppmerksomme eller holde fokus i lange perioder. Noen av symptomene på denne typen ADHD inkluderer:
- Blir lett distrahert
- Vanskeligheter med å følge instruksjonene
- Vanskeligheter med å holde på med oppgaven
- Glemsomhet
- Mister personlige gjenstander som nøkler eller bøker
- Ikke ta hensyn til detaljer
- Problemer med å holde seg organisert
- Kort oppmerksomhetsspenn
Barn med ADHD uten hyperaktivitetskomponenten kan se ut til å kjede seg eller ikke interessere seg i klasseromsaktiviteter. De kan være utsatt for dagdrømmer eller glemsomhet, jobbe i sakte tempo og vende seg til ufullstendig arbeid.
Oppgavene deres kan se uorganiserte ut, i tillegg til skrivebordet og garderoben. De kan miste materiale på skolen og hjemme eller misplasser skolearbeid og unnlater å levere oppgaver. Dette kan frustrere lærere og foreldre og føre til at barnet får dårlige karakterer i klassen. Atferdstiltak kan motvirke barnets glemsomhet.
ADD vs. ADHD: Hva er forskjellen?
Mens mange fortsetter å bruke begrepene ADD og ADHD om hverandre, er det viktig å erkjenne at de ikke er de samme. Her er noen viktige punkter å være klar over:
- ADD er et eldre begrep for det som nå er kjent som den uoppmerksomme typen ADHD.
- Begrepet ADHD har blitt brukt for å beskrive både uoppmerksomme og hyperaktive typer siden midten av 1990-tallet.
- Imidlertid fortsetter noen å bruke begrepet ADD som en måte å indikere at tilstanden ikke inkluderer hyperaktivitet som et symptom.
- DSM-5 gjenkjenner for tiden tre undertyper av ADHD: uoppmerksom type, hyperaktiv / impulsiv type og kombinert type.
Uoppmerksom type ADHD manifesterer seg ikke på samme måte som overveiende hyperaktiv-impulsiv type eller kombinert type gjør. Barn med disse presentasjonene har forskjellige symptomer.
Barn med de to andre presentasjonene av ADHD, for eksempel, har en tendens til å opptre eller utvise atferdsproblemer i klassen. Barn med uoppmerksom type ADHD er generelt ikke forstyrrende på skolen. De kan til og med sitte i klassen stille, men det betyr ikke at lidelsen deres ikke er et problem, og at de ikke sliter med å fokusere. I tillegg er ikke alle barn med uoppmerksom ADHD-type like.
Diagnose
Hvis du mistenker at barnet ditt har ADHD, snakk med barnets skoleleder, lærer eller lege om riktig behandling. Hvis du har noen bekymringer, kan du starte disse diskusjonene i dag. Tidligere inngrep kan sikre at barnet ditt opplever færre forstyrrelser som følge av tilstanden.
Barnelegen din kan anbefale å se en barnepsykolog som kan gjøre formelle tester for å se om barnet ditt oppfyller kriteriene for ADHD og hvor de tilfeldigvis er på spekteret. Ikke bare kan denne testen bidra til å skille ADHD fra andre problemer som kan forårsake problemer med skolearbeid, men den kan brukes til å følge et barns respons på inngrep over tid.
Avhengig av barnets symptomer, kan de få diagnosen ADHD, impulsiv / hyperaktiv ADHD eller kombinert ADHD.
Behandling
Det er ingen kur mot ADHD, men behandling kan hjelpe barn med å håndtere symptomene og forbedre den daglige funksjonen. Behandling for ADHD involverer ofte medisiner, atferdsintervensjoner eller en kombinasjon av de to. Hvilken type behandling du velger, avhenger av barnets symptomer og behov.
Medisiner
ADHD kan behandles med stimulerende medisiner eller ikke-stimulerende medisiner. Disse medisinene kan hjelpe studenter med uoppmerksom ADHD-type å holde seg på oppgaven og fokusert.
Stimulerende medisiner inkluderer Ritalin (metylfenidat) og Adderall (amfetamin). Ikke-stimulerende medisiner kan være nyttige for de som opplever uønskede bivirkninger fra sentralstimulerende midler og inkluderer Strattera (atomoksetin) og Intuniv (guanfacin).
Atferdsledelse
Uansett om foreldre velger medisinering som et behandlingsalternativ eller ikke, foreslår de fleste leger og barnepsykologer at det skal utvikles en opptaksplan for å hjelpe til med å lære barna om tilpasningsdyktige ferdigheter og redusere oppførsel utenfor oppgaven og uoppmerksom. Atferdsmessige inngrep kan omfatte atferdsmodifisering, foreldretrening, sosial ferdighetstrening og skoletiltak.
Det kan være en fordel med atferdsintervensjonsplaner på lang sikt, da disse tilpasningene kan føre til varige forbedringer i konsentrasjonsevner som medisiner ikke kan gi.
Et ord fra veldig bra
Hvis du tror at barnet ditt kan ha ADD, er det viktig å snakke med barnets lege. Effektive behandlinger er tilgjengelige som kan hjelpe barn som sliter med uoppmerksomhet, og tidlig intervensjon kan forhindre at lidelsen tar en skadelig toll på barnets liv.
Noen foreldre frykter at hvis de får barnet evaluert for ADHD, vil de bli stigmatisert. Det er viktig å snakke med barnet ditt slik at de vet at alle har forskjellige ferdigheter og evner. Ved å få behandling kan du hjelpe barnet ditt med å utvikle nye ferdigheter og måter å takle symptomene på.
