Jean Piagets teori om kognitiv utvikling er velkjent innen psykologi og utdanning, men den har også vært gjenstand for betydelig kritikk. Selv presentert i en serie av diskrete, progressive stadier, mente selv Piaget at utvikling ikke alltid følger en så jevn og forutsigbar vei.
Til tross for kritikken har teorien hatt betydelig innvirkning på vår forståelse av barns utvikling.
Piagets observasjon om at barna faktisk tenker annerledes enn voksne, hjalp til med å innlede en ny tid med forskning på barns mentale utvikling.
Støtte for teorien
Piagets fokus på kvalitativ utvikling hadde en viktig innvirkning på utdanningen. Mens Piaget ikke spesifikt brukte sin teori på denne måten, er mange utdanningsprogrammer nå bygget på troen på at barn skal undervises på det nivået de er utviklet forberedt på.
I tillegg til dette har en rekke instruksjonsstrategier blitt hentet fra Piagets arbeid. Disse strategiene inkluderer å tilby et støttende miljø, bruke sosiale interaksjoner og peer-undervisning, og å hjelpe barn å se feil og inkonsekvenser i deres tenkning.
Problemer med forskningsmetoder
Mye av kritikken av Piagets arbeid er knyttet til hans forskningsmetoder. En viktig inspirasjonskilde for teorien var Piagets observasjoner av sine egne tre barn. I tillegg til dette var de andre barna i Piagets lille forskningsutvalg alle fra velutdannede fagpersoner med høy sosioøkonomisk status. På grunn av dette ikke-representative utvalget er det vanskelig å generalisere funnene til en større befolkning.
Piagets forskningsmetodikk er også problematisk på grunn av det faktum at han sjelden detaljerte hvordan deltakerne hans ble valgt. Det meste av arbeidet hans inneholder svært lite statistisk detalj om hvordan han kom til konklusjonene.
Et annet problem ligger i Piagets mangel på klare operasjonelt definerte variabler. For å replikere observasjonene og objektivt måle hvordan en variabel fører til endringer i en annen, må forskere ha veldig spesifikke definisjoner av hver variabel. Mye av terminologien knyttet til Piagets teori mangler disse operasjonelle definisjonene, så det er veldig vanskelig for forskere å nøyaktig replikere arbeidet hans.
Utviklingsvariasjoner eksisterer
Forskning har bestridt Piagets argument om at alle barn automatisk vil flytte til neste utviklingsstadium når de modnes. Noen data antyder at miljøfaktorer kan spille en rolle i utviklingen av formelle operasjoner.
Teorien ser ut til å antyde at å nå det formelle operasjonelle stadiet er det endelige målet for utvikling, men det er ikke klart om alle mennesker virkelig oppnår de utviklingsoppgavene som er kjennetegnet for formelle operasjoner. Selv som voksne kan folk slite med å tenke abstrakt om situasjoner, og falle tilbake på mer konkrete operative måter å tenke på.
Teorien ser også ut til å antyde at intellektuell utvikling i stor grad er fullført i en alder av 12. Nyere forskning viser at ungdomsårene og de tidlige voksne årene også er en periode med viktig kognitiv utvikling.
Scenetilnærmingen blir også sett på som problematisk. Sceneteorier har falt ut av popularitet i dagens psykologi av flere grunner. En av disse er at de ofte ikke klarer å fange nøyaktig de mange individuelle variasjonene som finnes i utviklingen.
Teorien undervurderte barns evner
De fleste forskere er enige om at barn har mange av evnene i en tidligere alder enn Piaget mistenkte. Theory of mind research har funnet at 4- og 5 år gamle barn har en ganske sofistikert forståelse av sine egne mentale prosesser så vel som andre menneskers.
For eksempel har barn i denne alderen en viss evne til å ta perspektivet til en annen person, noe som betyr at de er langt mindre egosentriske enn Piaget trodde. Noen undersøkelser har vist at selv barn så små som 3 år har en viss evne til å forstå at andre mennesker vil ha forskjellige synspunkter på samme scene.
Piagets arv
Mens det er få strenge Piagetere rundt i dag, kan folk flest sette pris på Piagets innflytelse og arv. Hans arbeid genererte interesse for barns utvikling og hadde en enorm innvirkning på fremtiden for utdanning og utviklingspsykologi.
Mens forskningsmetodene hans var ufullkomne, var hans arbeid banebrytende for utviklingen av det som nå er kjent som den kliniske metoden. Denne tilnærmingen innebærer å gjennomføre intensive intervjuer med fag om egne tankeprosesser.
Piagets teori bidro også til å endre måten forskere tenkte på barn på. I stedet for bare å se på dem som mindre versjoner av voksne, begynte eksperter å innse at måten barn tenker er fundamentalt forskjellig fra den måten voksne tenker på.