Kamp-eller-fly-responsen (også kjent som den akutte stressresponsen), refererer til en fysiologisk reaksjon som oppstår når vi er i nærvær av noe som er mentalt eller fysisk skremmende.
Kamp-eller-fly-responsen utløses av frigjøring av hormoner som forbereder kroppen din til å enten bli og håndtere en trussel eller å løpe bort i sikkerhet.
Uttrykket "kjemp-eller-flukt" representerer valgene som våre eldgamle forfedre hadde da de sto overfor fare i sitt miljø. De kunne enten slåss eller flykte. I begge tilfeller forbereder den fysiologiske og psykologiske responsen på stress kroppen til å reagere på faren.
På 1920-tallet var den amerikanske fysiologen Walter Cannon den første som beskrev kamp-eller-fly-responsen. Cannon innså at en kjede av raskt forekommende reaksjoner inne i kroppen bidro til å mobilisere kroppens ressurser for å takle truende omstendigheter.
I dag er kamp-eller-fly-responsen anerkjent som en del av den første fasen av Hans Selyes generelle tilpasningssyndrom (en teori som beskriver stressresponsen).
Hva som skjer under kamp-eller-fly-responsen
Som svar på akutt stress aktiveres kroppens sympatiske nervesystem ved plutselig frigjøring av hormoner. Det sympatiske nervesystemet stimulerer deretter binyrene, og utløser frigjøring av katekolaminer (inkludert adrenalin og noradrenalin).
Denne kjeden av reaksjoner resulterer i en økning i hjertefrekvens, blodtrykk og pustefrekvens. Etter at trusselen er borte, tar det mellom 20 og 60 minutter for kroppen å gå tilbake til nivået før opphisselse.
Du kan sannsynligvis tenke på en gang du opplevde kamp-eller-fly-responsen. Når du står overfor noe skremmende, kan du føle at hjerterytmen blir raskere, du kan begynne å puste raskere, og hele kroppen din blir anspent og klar til å ta affære.
Kamp-eller-fly-responsen kan skje i møte med en overhengende fysisk fare (for eksempel å møte en knurrende hund under morgenjogget) eller som et resultat av en psykologisk trussel (for eksempel å forberede seg på å holde en stor presentasjon på skolen eller på jobben ).
Fysiske tegn som kan indikere kamp-eller-fly-responsen har sparket inn inkluderer:
- Utvidede pupiller: I tider med fare forbereder kroppen seg til å være klar over omgivelsene; utvidelse av pupillene gir mer lys i øynene og resulterer i bedre syn på omgivelsene.
- Blek eller rød hud: Blodstrømmen til overflatene i kroppen reduseres mens strømmen til muskler, hjerne, ben og armer økes. Blekhet eller veksling mellom et blekt og rødt ansikt når blodet strømmer til hodet og hjernen er vanlig. Kroppens blodproppsevne øker også for å forhindre overflødig blodtap i tilfelle skade.
- Rask puls og puste: Hjerteslag og pustefrekvens øker for å gi kroppen den energien og oksygenet som trengs for å gi rask respons på fare.
- Skjelvende: Musklene spennes og blir grunnet til handling, noe som kan forårsake skjelving eller risting.
Hvorfor det er viktig
Kamp-eller-fly-responsen spiller en kritisk rolle i hvordan vi takler stress og fare i miljøet vårt. Når vi er truet, forbereder responsen kroppen til å kjempe eller flykte.
Kamp-eller-fly-responsen kan utløses av både reelle og imaginære trusler.
Ved å starte kroppen din for handling, er du bedre forberedt på å utføre under press. Stresset som situasjonen skaper, kan faktisk være nyttig, noe som gjør det mer sannsynlig at du takler trusselen effektivt.
Denne typen stress kan hjelpe deg med å prestere bedre i situasjoner der du er under press for å gjøre det bra, for eksempel på jobb eller skole. Og i tilfeller der trusselen er livstruende, spiller kamp-eller-fly-responsen en viktig rolle i din overlevelse. Ved å gjøre deg klar til å kjempe eller flykte, gjør kamp-eller-flyresponsen det mer sannsynlig at du vil overleve faren.
Mens kamp-eller-fly-responsen skjer automatisk, betyr ikke det at den alltid er nøyaktig. Noen ganger reagerer vi på denne måten, selv når det ikke er noen reell trussel. Fobier er gode eksempler på hvordan kamp-eller-fly-responsen kan falsk utløses i møte med en opplevd trussel.
En person som er livredd for høyder, kan oppleve en akutt stressrespons hvis de må gå til øverste etasje i en skyskraper for å delta på et møte. Kroppen deres kan være i beredskap, med hjerterytme og pustefrekvens som øker. Hvis responsen er alvorlig, kan det føre til et panikkanfall.
Å forstå kroppens naturlige kamp-eller-fly-respons er en måte å hjelpe med å takle slike situasjoner. Når du merker at du blir anspent, kan du begynne å lete etter måter å roe ned og slappe av på kroppen din.
Stressresponsen er et av hovedtemaene som studeres i det raskt voksende feltet helsepsykologi. Helsepsykologer er interessert i å hjelpe mennesker med å finne måter å bekjempe stress og leve sunnere og mer produktive liv. Ved å lære mer om kamp-eller-fly-responsen, kan psykologer hjelpe folk med å utforske nye måter å håndtere sin naturlige reaksjon på stress på.