Vedleggsangst refererer til angst som oppleves over forholdet ditt til viktige andre, inkludert foreldre, venner og partnere. Tilknytningsangst stammer vanligvis fra barndomsopplevelser, men kan vedvare til voksen alder og påvirke alle forhold negativt hvis de ikke blir adressert riktig.
Bakgrunn
Vedleggsteori, som er den underliggende forutsetningen bak vår forståelse av tilknytningsangst, ble først foreslått av psykolog John Bowlby på 1950-tallet.
Bowlby hevdet at følelsen av sikkerhet som barn er avgjørende for din tilknytningsstil som voksen. I tillegg former hvordan du blir behandlet gjennom hele livet hva du forventer så langt som hvordan andre vil støtte deg.
Med andre ord, hvordan du svarer på spørsmålet "Hvis jeg er lei meg, kan jeg stole på partneren min" er en refleksjon av hva du har lært og hvordan du har blitt behandlet gjennom hele livet. Det er både en modell for hvordan du forventer at andre skal behandle deg, så vel som hvordan du oppfatter deg selv.
Generelt er det akseptert at det er fire festestiler for voksne:
- Engstelig opptatt: "Jeg trenger folk, men de vil ikke være sammen med meg"
- Avvisende unnvikende: "Jeg er avhengig av ingen"
- Fryktelig unngående: "Jeg er redd for å bli skadet"
- Sikre
De tre første stilene er usikre og gjenspeiler dårlig funksjon i forhold.
Symptomer
Hvordan oppfører folk med tilknytningsangst seg? Nedenfor er en oversikt over noen av de vanligste symptomene:
- Atferd som kveler eller driver sin partner bort
- Konstant behov for kontakt og støtte fra andre
- Frykt for å bli undervurdert
- Føler deg usikker på om en partner kan stole på
- Overfølsomhet overfor avvisning og forlatelse
- Behov for å øke følelsen av sikkerhet
- Negativ selvvisning eller egenverd
- Positivt syn på sin partner
- Årvåkenhet mot tegn på at en partner trekker seg unna
- Bekymre deg for å miste en partner
- Lengter etter å føle meg nærmere og tryggere med andre
Årsaker
Vi vet at angst har en genetisk komponent. Barn så små som fire måneder kan vise tegn på atferdshemming (hurtigbankende hjerte, frykt for fremmede), som er knyttet til senere separasjonsangst.
Imidlertid kan tilknytningsangst også skyldes opplevelser i barndommen eller senere i livet. Disse kan omfatte overbeskyttende foreldre, overgrep eller forsømmelse. Vedlegg tjener til å beskytte et barn når det gjelder overlevelse.
Et barn vil oppleve angst og søke trøst hos en forelder. Hvis barnet ikke lykkes med å motta trøst fra tilknytningsfigurer, utvikles det ikke en følelse av trygghet, noe som betyr at frykt, angst og nød forblir forhøyet.
Dette kan gjenta seg gjennom livet når det gjelder vennskap og forhold der andre ikke gir forventet komfort.
Diagnose
Tilknytningsangst er ikke en offisiell diagnose i Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM-5). Snarere anses det generelt å være et symptom som skal adresseres alene. Generelt antas det at rundt 50% av befolkningen har en sikker tilknytningsstil, mens resten faller inn i de forskjellige usikre stilene.
Separasjonsangstlidelse er imidlertid en angstlidelse relatert til vedlegg som vanligvis diagnostiseres rundt seks eller sju år.
Barn med separasjonsangstlidelse kan nekte å gå på skole, frykt for å bli skilt fra foreldre, få mareritt og oppleve fysiske plager som hodepine eller magesmerter.
Mens de fleste barn vokser ut av dette problemet, kan det vare i ungdomsårene og voksenlivet.
En annen relatert diagnose er reaktiv tilknytningsforstyrrelse. Barn med denne lidelsen søker ikke trøst når de er i nød eller reagerer ikke på den. De kan også mangle respons til andre, har begrenset positiv innvirkning og uforklarlig irritabilitet. Denne lidelsen skyldes forsømmelse i barndommen.
Behandling
Det er vist at tilknytningsangst reagerer på forskjellige typer terapi, inkludert interpersonell terapi (IPT) og kognitiv atferdsterapi (CBT). Faktisk reagerer tilknytningsangst bedre på behandling enn det å unngå tilknytning.
Hvis en person både har tilknytningsangst og en diagnostisert angstlidelse, kan medisiner som selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) også foreskrives.
Mestring
De fleste med tilknytningsangst bruker ineffektive mestringsstrategier som eskalerer deres angst, for eksempel å sjekke inn på en partner ofte. Dette holder tilknytningsangstnivået forhøyet og fører til forhold som er anstrengt.
Det er viktig å identifisere nyttige mestringsstrategier fordi det å ha en sikker tilknytningsstil vil gjøre deg til en mer medfølende person generelt.
Strategier
- Delta på pareterapi hvis partneren din ikke har en sikker tilknytningsstil.
- Velg en partner som har en sikker tilknytningsstil, og erkjenn om partnerens tilknytningsstil bidrar til tilknytningsangsten din.
- Bestem deg for å gå videre og ta nye valg som støtter livet du ønsker nå, i stedet for å fokusere på hvordan du har blitt behandlet tidligere.
- Finn en terapeut med erfaring som hjelper folk å bevege seg fra usikker til sikker tilknytning. Diskuter barndoms- og livserfaringene dine som kan ha bidratt til din nåværende tilknytningsangst.
- Før en journal om dine tanker, følelser og reaksjoner.
- Lær om tilknytningsangst, slik at du får en bedre forståelse av problemet.
- Kjenn igjen folk som sannsynligvis vil utløse tilknytningsangsten din.
- Prøv familieterapi hvis det er familieproblemer som forhindrer deg i å komme videre og overvinne tilknytningsangst.
Et ord fra veldig bra
Vedleggsangst er ikke hyggelig å ha. Det kan ødelegge forhold og få deg til å føle deg usikker og mangler tillit til fremtiden. Hvis du derimot kan gå til en sikker vedleggsstil, vil du mer sannsynlig velge partnere som hjelper deg.
Generelt sett er det en vinn-vinn-situasjon som vil føre til et mer tilfredsstillende liv. Du vil ikke lenger være fokusert på å bli forlatt eller ikke støttet; heller vil du kunne fokusere på de positive sidene i forholdet ditt.
Hva betyr det når et barn har en tilknytningsforstyrrelse?
